Finsk fotballdiplomati i Serbia


Gjennom FNs spesialutsending Martti Ahtisaari spiller Finland en viktig rolle i spørsmålet om Kosovos selvstendighet. Men, i Serbia er Ahtisaari en upopulær mann fordi han har forslått selvstendighet for Kosovo. Finnen Olli Rehn er derimot langt mer populær i Serbia. Rehn er EUs kommisjonær for utvidelsesspørsmål og har vist seg mer pragmatisk enn Ahtisaari. Det fikk vi et godt eksempel på i sommer da Finland og Serbia spilte EM-kvalifiseringskamp i fotball i Finland. Rehn brukte kampen på Olympiastadion i Helsingfors som politisk arena. Spørsmålet er om tiltaket var vellykket.

Olli Rehn hadde invitert den serbiske presidenten Boris Tadic til kampen. Dette var en gest til Serbia for å symbolisere at Serbia dagen før hadde fått klarsignal om å starte samtalene med EU igjen etter ett års opphold. Samtalene med EU var fryst i ett år som følge av at Serbia ikke hadde utlevert Ratko Mladic, sjefen for de serbiske styrkene i Bosnia mellom 1992-96, eller andre krigsforbrytere til den internasjonale krigsdomstolen i Haag. Ved å invitere Tadic fortalte man omverdenen at det fortsatt var hold i Serbias ønske om EU-medlemskap (Rehn har også brukt fotball i sin kontakt med Tyrkia). Rehn har en høyere stjerne i Serbia enn Ahtisaari fordi serberne føler at Rehn lytter mer til deres behov enn Ahtisaari gjør. Skeptikere til det finske diplomatiet på Balkan hevder derimot at de to finnene spiller ”good cop/bad cop” for at alle parter i Serbia-Kosovo-konflikten skal få sitt.

Når politikere forsøker å slå politisk mynt på sportsarrangementer er det stor sannsynlighet for at tilskuerne også gjør det. En grunn til det er at medieoppmerksomheten blir større når fotballkamper blir knyttet til politiske prosesser. Denne kampen var ikke noe unntak. På tribunen fikk vi se bannere der det sto at ”Kosovo er Serbia”. Dette provoserte Rehn fordi han mente at politiske konflikter ikke har noe på en fotballbane å gjøre(!). I den sammenheng er det fristende å spørre: hvem var det som startet? Serbia vant kampen 2-0 og da sluttsignalet kom var det mange finske tilskuere som ropte anti-serbiske slagord. Det finske parlamentsmedlemmet Paavo Ahrinmäki, som representerer Venstrealliansen, kalte for eksempel de serbiske spillerne for ”Kosovo-mordere”.

Kosovo har sympati i det finske folket. En grunn til det er at en av deres største fotballstjerner kommer fra Kosovo. Shefki Kuqi kom til Finland som 12-åring og har gjort suksess i engelsk fotball (han har spilt i Stockport, Sheffield Wednesday, Ipswich, Blackburn, Crystal Palace og Fulham) og på det finske landslaget (over 50 landskamper). I utgangspunktet sier internasjonale fotballregler at det kun er lov å representere ett land i fotball. Har man spilt landslagsfotball på seniornivå for ett land kan man ikke bytte statsborgerskap for senere å representere et annet land. Men det er unntak for nye stater. Får et land selvstendighet kan spillere bytte statsborgerskap til sitt opphavsland. Mange kosovoalbanere spiller på det albanske landslaget. De kan bytte statsborgerskap hvis Kosovo får selvstendighet. De største profilene i dag som har mulighet til å representere Kosovo er Lorik Cana (Olympique Marseille og Albania), Valon Behrami (Lazio og Sveits), og Ardian Gashi (Fredrikstad og Norge).

Fotballdiplomati (og sportsdiplomati generelt) er en komplisert øvelse. Når det gjelder kampen mellom Finland og Serbia fikk vi like mye et innblikk i konfliktene på Balkan som i fotballens forsonende kraft. Det er viktig at politiske ledere er varsomme når de bruker sport som virkemiddel i forsoningsprosesser. Det kan nemlig slå begge veier.