Homser i OL

Problematisk legning. Stadig får vi vitnesbyrd om at det er vanskelig å stå fram som homofil idrettsutøver. OL i Vancouver kan bidra til mer åpenhet om homofili. Da åpner det første olympiske Pride House i OL-byen.

Pride House. Pride House skal være et samlingssted for homofile, lesbiske og andre som har lyst til å ta del i det sosiale livet på huset. Det er GayWhistler som organiserer det nye samlingsstedet. Whistler Mountain – området der alpindelen av OL finner sted – er ikke ukjent med homoaktivisme. Annethvert år arrangeres Winter Pride Festival (tidligere Gay Ski Week). I år var det 2800 deltagere på denne skifestivalen. Det er vanlig at forskjellige interessegrupper organiserer samlingsplasser for å markedsføre seg og for å samle folk fra fjern og nær. Forskjellige nasjoner har sine egne stands og paviljonger og sponsorer arrangerer store partys. Ser vi bort i fra Beijing-OL har det også vært en økning i antall menneskerettighetsorganisasjoner som engasjerer seg under OL i OL-byen, men det er første gang det etableres et samlingspunkt for homofile på denne måten og i denne sammenheng.

Idretten henger etter. Idretten har på flere områder vært banebryter i menneskerettighetsarbeid, særlig i rasespørsmål og i likestilling mellom kjønnene. Når det gjelder homospørsmålet henger idretten derimot etter. Flere nyhetsoppslag i norske medier den siste tiden vitner om dette. Den tidligere Lyn-spilleren Thomas Berling sluttet med fotball på grunn av homohets, og da Elverum-spilleren Are Grongstad skulle fortelle sine lagkamerater på håndballaget at han var homofil fryktet han for reaksjonene. Taekwondo-utøveren Irene Løvlie fra Kristiansand forteller om det samme presset og om arbeidet mot fordommer mot homofile i idrettsmiljøet. Idrettsforbundet deltar i prosjektet Med idretten mot homohets, men det er ennå en lang vei å gå før kampen mot fordommenne er vunnet.

Homomesterskap. Svært få olympiere står fram som homofile når de er aktive. Gro Hammerseng og Katja Nyberg – nybakte OL-vinnere i håndball – er et sjeldent tilfelle. Et resultat av at det er vanskelig å stå fram som homofil på idrettsbanen og særlig som toppidrettsutøver er etablering av egne mesterskap for homofile. Gay Games er et eksempel. (Gay Games het i utgangspunktet Gay Olympics, men den amerikanske olympiske komité (USOC) protesterte mot navnet fordi de mente at det bare var ordinære olympiske leker som kunne kalle seg olympiske, og fikk medhold. Det må nevnes at det ikke bare er homofile som møter motstand mot å kalle sine leker for olympiske.) Homofile har også eget fotball-VM – International Gay and Lesbian Football Association (IGLFA) World Championship. I fjor vant England fotball-VM for homofile – det første verdensmesterskapet i fotball siden 1966

HIV og håi. En av de mest kjente homofile OL-vinnere er tidenes beste stuper, amerikaneren Greg Louganis. For mange er han kanskje mest kjent for sitt mislykkete stup i Seoul-OL i 1988 da han slo hodet i stupebrettet og begynte å blø. Louganis gikk ut av skapet i 1994 og i 1995 skrev han i biografien sin Breaking the Surface at han noen måneder før OL i Seoul hadde fått diagnosen HIV. Da dette ble kjent gikk flere av Louganis’ konkurrenter ut og kritiserte ham for hemmeligholdet og for å ha satt livet deres i fare. Alle sponsorene til Louganis bortsett fra Speedo beholdt sponsoravtalen med stuperen etter avsløringen. Også denne historien er spekket med fordommer.

Vancouver et veiskille? Kanskje kan Pride House i Vancouver hjelpe andre til å stå fram med sin legning og til å gjøre hverdagen lettere for nye Hammersenger og Louganiser? Og kanskje kommer disse to utøverne til Vancouver for å kaste glans over huset?