Minister uten portefølje – ryddegutt eller vingeklipping?

Minister uten portefølje. Jens Stoltenbergs utnevnelse av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som minister uten portefølje har skapt bråk. Utnevnelsen er kontroversiell på flere måter, blant annet fordi vi ikke har tradisjon for statsråder uten departement i Norge – i hvert fall ikke i moderne tid – og fordi hans rolle overfor Stortinget er uklart. Skjeler man til andre land – f.eks. Storbritannia – ser man at minister uten portefølje kan brukes på flere måter – ryddegutt eller vingeklipping.

Ryddegutt. I 1997 ble Peter Mandelson utnevnt som minister uten portefølje av Tone Blair. I hovedsak skulle Mandelson rydde opp i rotet rundt byggingen av Millenium Dome i London. Mandelson måtte gå av som minister på grunn av privatøkonomiske grunner. I den første tiden virket han som lynavleder og spindoktor for Tony Blair. Etterpå ble han en belastning. Mandelson ble oppgradert fra vanlig parlamentsmedlem til minister uten et eget departement. Slikt blir det bråk av…

Vingeklipping. Tessa Jowell har en annen erfaring med porteføljer. Hun har vært helseminister og utdanningsminister for Tony Blair, men har med Gordon Brown i førersetet falt nedover i hierarkiet og er i dag minister uten portefølje og kun ansvarlig for at OL i London i 2012 går vel i havn. Går OL bra vil sikkert både Tony Blair og Gordon Brown ta æren for det. Går det dårlig får sikkert Tessa Jowell skylda. I dette tilfelle er minister uten portefølje en fin lynavleder og en effektiv ansvarsfraskrivelse.

Norges Mandelson? Schjøtt-Pedersen er på en måte Norges Mandelson. Det spørs om han lider samme skjebne som Mandelson? Som tidligere finansminister regner jeg med at han har orden i privatøkonomien og som avholdsmann blir det sikkert ikke mye tull på regjeringens julebord. Men hva om han begynner å snakke høyt om en ny OL-søknad? Da kan han ringe til Tessa Jowell og be om råd!