Sportonomics Monte Carlo

I trygge hender. Jeg sitter nå trygt på et mer enn hyggelig hotell i Monte Carlo. Anledningen er prins Alberts tredje Peace and Sport International Forum. Forumet ble opprettet i 2007 og temaene som i år skal diskuteres er blant annet idrett og bærekraftig utvikling, om idrett kan brukes som virkemiddel i fredskaping og om store internasjonale idrettsarrangementer kan bidra til utvikling i fattige land. Store temaer som dere skjønner!

Stort oppmøte, stor optimisme. Det er meldt politikere fra 45 land og mange FN-organisasjoner er her. I tillegg er det representanter fra mange organisasjoner som driver med idrett og utvikling, og det er representanter fra mange olympiske komiteer her. Optimismen er stor, selv om disse omgivelsene kan få noen og en hver til å glemme det fæle som skjer rundt i verden. Eller kanskje vi skulle sette vår egen situasjon i perspektiv nettopp ved å være her?

Mange skandaler. I dagens International Herald Tribune reflekteres det over dette forumet og alle skandalene vi har vært vitne til i den internasjonale idrettsverdenen den siste tiden. I formel 1 avsløres det avtalt spill, tennisfamilien blir beskyldt for å avtale resultater på forhånd og vi er vitne til en omfattende kampfiksingskandale i fotball. Den som trodde at Peter Mueller-saken i Norge er enestående tar med andre ord feil. Det begås urett i mange leire og med forskjellig grad av alvorlighet.

Bråk på fotballbanen. De to sakene den siste tiden som kan knyttes direkte til temaene på dette forumet startet med fotballbråk. Da Thierry Henry brukte hånda for å få Frankrike til fotball-VM i Sør-Afrika på bekostning av Irland utløste det konflikt på politisk toppnivå. Den irske justisministeren ba om omkamp og uttrykte i klare ordelag sin misnøye med Frankrike og FIFA. Den andre saken startet i Egypt da Algerie kom på besøk for spille play off-kamp til fotball-VM. Den algirske bussen ble steinet av pøbler og tre spillere ble skadet. Egypt vant kampen, men tapte den siste play off-kampen mot Sudan fire dager seinere. Den siste kampen ble voktet av 15000 soldater og sikkerhetsfolk. Fortsatt er det voldelige sammenstøt i Algerie og Egypt på grunn av denne hendelsen. Når slike problemer oppstår på fotballbanen må man stille spørsmål ved om hva idretten kan bidra med for å skape fred. Kanskje man skulle begynne med seg selv først?

Superfreakonomics. På flyet til Nice leste jeg boken Superfreakonomics – dette er oppfølgeren til suksessen Freakonomics. Boken tar et skråblikk på forskjellige samfunnsfenomener ved bruk av avansert statistikk. Forfatterne hevder blant annet at det er farligere å gå full langs veien enn å kjøre i fylla og at kvinnenes situasjon i India blir bedre hvis man kjøper flere tv-apparater og innstallerer kabel-tv. Denne måten å tenke på gjør at jeg kanskje i morgen vil lansere følgende forslag:

TV-kampanje. Siden vi vet at tv pasifiserer og at sport er en stor seermagnet vil jeg foreslå at vi utvider tv-tilbudet i fattige land med fokus på de respektive nasjonalidrettene. Jo flere vi får til å sitte foran tven, jo mindre konflikt. Hvis vi hele tiden sørger for at det går an å tippe liveodds på det som skjer på tven er det ingen som tør å gå fra tv-skjermen og dermed forhindrer vi krig og konflikt.

Avtalt spill. En amerikansk forsker som har forsket på tilskuervold har funnet ut at pøbelkulturen er forskjellig mellom Europa og USA. I USA blir det mest bråk hvis et lag vinner, i Europa hevner man tap. Hvis vi opprettet en Euro-amerikansk liga der vi sørget for at amerikanske lag alltid tapte ville vi løst problemet med slåssing i forbindelse med idrettsarrangementer. Tippeselskapene greier seg vel fint uten denne løsningen?

Sportonomics Monte Carlo. Det er vel tvilsomt om disse forsøkene vil ha noen effekt, men uansett kan det være interessant å se hvilken mottagelse disse forslagene får. Men først er det casino…