Om å telle OL-gull flere ganger


Spenning i Canada. For vertsnasjonen Canada er et av de største spenningsmomentene om de endelig greier å ta gull i eget OL. Canada tok verken OL-gull i sommer-OL Montreal i 1976 eller i vinter-OL i Calgary i 1988. Dette er sjelden vare. Bare Frankrike (vinter-OL i Chamonix i 1924), Sveits (vinter-OL i St. Moritz i 1928) og Jugoslavia (vinter-OL i Sarajevo i 1984) kan vise til null gull i eget OL. Tre ganger lykke for Canada virker svært sannsynlig i Vancouver. Blant annet på grunn av skøytefavoritten Kristina Groves, som er favoritt på de lengste distansene. Vinner hun gull spørs det om Canada får ha henne i fred?

Spenning i Norge. For Norge er det knyttet spenning til om det greier å gjøre en bedre innsats enn forrige gang Norge var i Canada. I Calgary i 1988 tok heller ikke Norge gull. Det er også knyttet spenning til om Norge tar flere gull enn i Torino i 2006. Da tok Norge ”bare” to gull. For de fleste nordmenn var det en stor skuffelse. Det er i krysningen mellom Canada og Norges forventninger om gull og i spørsmålet om nasjonal ære at Kristina Groves er sentral. Hun har nemlig norsk mor fra Steinkjer og er en erklært Norgesvenn. Om hun tar over Norgesvenn-hegemoniet etter Linda Evans (Dynastiet), Horst Tappert (Derrick) og Bonnie Tyler (It’s a heartache) avhenger av om hvordan hun takler en seier i Vancouver-OL og hvem hun takker i seiersrusen.

Spenning i Steinkjer. Skulle lekene bli Groves’ og Norge gjøre en slett innsats garanterer jeg at norske medier vil telle med hennes gull i den norske beholdningen. Se for deg VG, Dagbladet eller Aftenposten med følgende overskrift ””Norsk” gull på 3000m skøyter” eller ”Groves takker Norge for seieren!”. Steinkjer-Avisa kommer sikkert også til å slå stort opp, kanskje mest om hvor mye moren til Kristina har betydd for gullet. I Nord-Trøndelag kommer det også helt sikkert til å bli kamp mellom Steinkjer-Avisa og Levanger-Avisa om hvilken by som har betydd mest for Kristina siden tanta hennes bor på Levanger…

Spenning i familien. Men det er også en annen innfallsvinkel til et eller flere Groves-gull. Min far har endelig fått tilbake skøyteinteressen igjen etter Sovjetunionens fall, takket være Kristina Groves. Han håper virkelig på canadisk kvinnegull på skøyter. Han vil tolke dette som et Steinkjer-gull og bryr seg fint lite om nasjonskampen mellom Canada og Norge. Kanskje er det han som skriver hyllesten i Steinkjer-Avisa – han har allerede skrevet flere frilansartikler om Kristina og hennes Stenkjer-røtter der. Selv om Selliaas Sr. ikke skal til OL kommer han til å gjøre seg bemerket i OL-byen. Han har allerede sendt Kristinas mor et stort banner som skal henges opp i skøytehallen i Vancover. På banneret får Groves en hilsen fra Steinkjer på veien mot gull. Jeg har ikke spurt min mor om hun er like glad for denne støtten – selv om hun også er fra Steinkjer. Hva mormoren min som bor på Steinkjer, men er fra Larvik, mener om dette, aner jeg ikke?

Spenning i bloggen. Omdømmet til Groves i Norge avhenger av hvordan Norge blir behandlet i seiersrusen. Hun sender allerede flittig ut nyhetsbrev til sin tilhengerskare, og hun har planer om å skrive blogg fra OL. Kristina setter alle som vil opp på mailinglista si. Fra bloggen kan man vurdere om hun er god nok for Norge eller ikke. På deler av familiens vegne sier jeg derfor: GO Canada, GO, GO GO!

%d bloggere liker dette: