Hijabnekt i fotball – fotballkamp med andre virkemidler

Hijabforbud i ungdoms-OL. Ungdoms-OL har fått sin første politiske sak. Ungdoms-OL finner sted i Singapore 14. -26. august 2010. Saken er som følger: FIFA har nektet det iranske jentelandslaget å kle seg i hijab. Det iranske forbundet har sendt klage til fem internasjonal forbund deriblant IOC for å få opphevet dette forbudet. Argumentet er at muslimske jenter alltid må bære hodeplagg, også på fotballbanen. FIFAs begrunnelse om hijabnekt er at de ikke tillater religiøse hodeplagg (Regel 4). Det kan virke som om frontene mellom den muslimske verden og FIFA er fastlåst og umulig. Men så enkelt er det ikke. Tilsynelatende logiske argumenter kan plukkes fra hverandre på begge sider. Og det gir rom for håp.

Ingen absolutter. For det første er det ingen regel at alle muslimske jente-/damelag bærer hodeplagg. Det er snarere unntaket. Forskjellige land og forskjellige muslimer tolker hijab-bruken forskjellig. For det andre er det mange internasjonale idrettsforbund som tillater hijab, og flere internasjonale kamper i damefotball er spilt med hijabkledde spillere. Det finnes med andre ord ingen absolutter i denne saken. Det viser praksisen.

Unntak. Argumentet til FIFA om at man ikke skal bære religiøse og/eller nasjonale symboler er i og for seg greit siden det setter spillet i fokus og ikke bekledningen (eh, kanskje bortsett fra i denne saken…). At man tillater avspilling av nasjonalsanger og at landslag får bære flagg på drakta må sies å være hederlige unntak til denne bestemmelsen, eller? Her er i alle fall alle med på unntaket, også FIFA.

Hijab*2. Spørsmål om hijab i fotball fikk sin første sak i 2007 da 11-åringen Asmahan Mansour fikk spilleforbud i Canada fordi hun hadde på seg hijab. Begrunnelsen var sikkerhet. Man ville ikke at hun skulle kveles hvis noen dro henne i hodeplagget. Denne saken har på mange måter satt presedens for FIFA selv om FIFAs begrunnelse for forbud er en annen. På den annen side har det blitt spilt kamper med hijabkledde damer. I årets Sør-Asia-leker spilte det pakistanske laget med svært moreriktige hodeplagg og i kampen mellom Jordan og Palestina i november 2008 spilte de muslimske damene på Jordan med hodeplagg. To av flere eksempler. Alle med FIFAs forståelse. Hvorfor er det så vanskelig å spille med hodeplagg i Singapore?

Irans versjon. Iranernes kamp for hijabbruk i fotball må ses på som en del av den iranske kampen for anerkjennelse internasjonalt, både i politikken og i idretten. Men så langt ser det ikke ut som Iran lykkes. Det som er mest påfallende er ikke at de møter motstand i den internasjonale idrettsverdenen, men at de ikke får sterk støtte fra andre muslimske land. Dette kan tolkes på to måter. Enten at idrett er så viktig at hijabspørsmålet blir uviktig, eller at idrett er så uviktig at det heller ikke da er noe å bråke om.

Press på Iran. Jeg skal ikke våge meg til å begrunne verken et forbud eller en tillatelse, men i denne diskusjonen kan det være greit å vite litt om iransk kvinnefotballhistorie for å ta et standpunkt: Det internasjonale presset mot Iran er enormt. Store deler av verdensopinionen fordømmer Irans atomprogram, den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejads harde utfall mot Israel, og Irans angivelige engasjement i grenseområdene i Irak og i Libanon. For mange står også det iranske regimet for ekstrem kvinnefiendtlighet.

I bakrommet. Oppi alt dette annonserte iranske presidenten i 2006 at kvinner kunne få se fotballkamper for første gang siden den Iranske revolusjonen i 1979. I et dekret underskrevet presidenten sto det at de beste seksjonene på Irans viktigste arenaer skulle settes av til kvinner og barn. Tidligere hadde kvinner hatt begrenset adgang til mindre arenaer der det ble spilt basketball og volleyball. Gjorde de forsøk på å komme seg på kamp ble de stoppet, kastet ut og noen ganger arrestert. I sjeldne tilfeller har kvinner kommet seg inn på kamp forkledd som menn. Dette var tydelig et trekk for å samle støtte mot presteskapet i Iran og for å styrke opinionen mot press utenfra.

Rask endring. Presteskapet i Iran satte en midlertidig stopper for tiltaket, men Ahmadinejads støtte til kvinner må ses i sammenheng med en generell liberalisering av kvinneidrett i Iran. Fotballforbundet for kvinner ble først opprettet i 2005, og at man i år hadde tenkt å sende et jentelag til ungdoms-OL er et ytterligere signal om at noe er i ferd med å skje på denne fronten i Iran. At kvinnefotball først ble anerkjent i 2005 betyr at kvinnefotballen har hatt dårlige kår i Iran i mange år. Ved å insistere på at de iranske jentene skal spille i hijab utfordrer iranske myndigheter FIFAs tilsynelatende strenge reglement samtidig som de viser at Iran har kommet langt på damefotballfronten på 5 år.

Fotballkamp med andre virkemidler. Så lenge både FIFA og iranske myndigheter står på sitt er det kun en taper – iranske jenter som ønsker å spille fotball. I denne saken blir hijabspørsmålet en fotballkamp med andre virkemidler.