Menn og kvinner på samme lag?

Svar skyldig. Sommeren lakker og lir mot slutten – hvis den i det hele tatt har vært her. Uansett vær har det vært en aktiv sommer. I takt med sommerens store idrettsbegivenheter har jeg sammen med ungene lekt ulike varianter av fotball-VM, friidretts-EM, Tour de France og svømme-EM. Det fine med disse konkurransene – ved siden av at man har fått rævva opp av tv-stolen – er at vi har konkurrert i de samme øvelsene, dog i forskjellige klasser. Jeg har alltid vunnet herreklassen, datteren min har vunnet jenteklassen, og sønnen min gutteklassen i øvelser som 23 meter hekk med en hekk, nedoverbakkeetappe og dykking etter husnøkler. Kona mi har også vunnet, de gangene hun har deltatt. Under vårt eget friidretts-EM kom det ett spørsmål fra min datter som fikk meg til å tenke: «Pappa, hvorfor løper damene bare 100 meter hekk og mennene 110 meter?». Jeg er fortsatt svar skyldig, men mener at spørsmålet er svært godt. Hvorfor stiller menn og kvinner opp på forskjellige distanser?

 
Forskjellsbehandling. I mange idretter gjøres det ikke forskjell på menn og kvinner – bortsett fra at de ikke konkurrerer mot hverandre. De har like lange omganger i fotball og håndball, de svømmer like langt og stuper like høyt. Også i friidrett begynner det å bli likt selv om hekkeøvelsene er forskjellige og mangekampen har forskjellig innhold. Begge løper for eksempel maraton og 10000m. I disse grenene betyr ikke forskjellen mellom mann og kvinne at man lager forskjellige distanser eller målestokker. Det er med andre ord ikke lengden det kommer an på… I andre idretter er det annerledes. I golf slår kvinner ut fra en annen rampe en herrene og i tennis spiller de forskjellig antall sett. Det er vel også en stund til mennene går på bommen i turn?
 
De nordiske landene er verst! Det som allikevel er merkeligst er at i de grenene der nordiske land har størst innflytelse – land som liker å kalle seg de mest likestilte landene i verden – behandles menn og kvinner mest ulikt. Skihopping for jenter har vist seg å være vanskelig, kvinner får ikke gå femil på ski, skøytedistansene er forskjellige og kvinnene kjører kortere utforløyper. Hvorfor er det sånn? Har kvinner dårligere forutsetninger for å drive vinteridretter enn menn? Er vi gammeldagse? Bør det være sånn?
 
Change. Selv om det i agurktiden ble foreslått nye baller i kvinnefotball – hva nå det enn måtte bety? – tror jeg at denne forskjellsbehandlingen blir borte på sikt. Det er to grunner til det. For det første har det vist seg at det er en naturlov at kvinner tar etter menn på alle områder – også i idretten. Snart hopper kvinnene i de samme bakkene som menn og i klassisk turlangrenn gjøres det ikke forskjell på folk. Det betyr at kvinner på sikt vil delta på samme måte som menn i det som i dag er klassiske herreøvelser. For det andre kan det hende at den olympiske bevegelse paradoksalt nok kan sørge for at kvinner og menn ikke bare deltar på de samme distansene, men også konkurrerer i samme øvelser. I sommer-OL er det ikke mulig å presse inn flere idretter eller øvelser før man tar ut noen idretter eller øvelser. Denne kjennsgjerningen kan derfor føre til at man vil se på hvilke områder menn og kvinner kan konkurrere mot hverandre. Skyteøvelsene kan være et sted og starte samtidig som man kan åpne for flere miksøvelser. I tennis har man f.eks. gjeninnført mixed double med en slik begrunnelse.
 
Familiemesterskap i kantarellplukking. Hjemme hos oss konkurrerer vi alltid sammen i de samme øvelsene og alle blir vinnere. Akkurat nå satser jeg på å vinne herreklassen i både blåbær- og kantarellplukking!

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/