Europeisk fotball på amerikansk vis?

Ordtak. Det er et gammelt ordtak som sier at hadde ikke England hatt øl og fotball hadde det vært revolusjon for lenge siden. Ville den amerikanske kapitalismen vært død uten sosialisme i amerikansk idrett?

Amerikansk revolusjon? Krigstyper ble brukt i britiske (og norske) aviser denne uken da lederen for den engelske managerforeningen Richard Bevan hevdet at utenlandske eiere ønsket å skreddersy Premier League etter amerikansk modell, dvs. et lukket system uten opp- og nedrykk. Dette for å sikre at man får mest mulig igjen for investeringene de har gjort. I dag er det ti Premier League-klubber som blir dominert av utenlandske eiere. Fem har amerikanske eiere/eierinteresser (Arsenal, Liverpool, Manchester United, Aston Villa og Sunderland). Andre klubber med utenlandske eiere er (Blackburn (India), Chelsea (Russland), Fulham (Egypt), Manchester City (Dubai) og Queens Park Rangers (Malaysia)). Ønsker 14 av 20 Premier League-klubbene endringer i ligamodellen, kan de teoretisk sett få til det. Sannsynligvis er dette storm i vannglass, men denne problemstillingen trigger allikevel en interessant diskusjon om innholdet i den amerikanske og europeiske idrettsmodellen og konsekvensene av disse modellene.

Forutsigbart. (Europeiske) argumenter mot den amerikanske modellen er at man mister grasrotperspektivet, at inntektene går til griske eiere og at det blir innført lønnstak på spillerlønninger. Et annet er at det blir mindre spenning fordi kampene kun dreier seg om de samme lagene år ut og år inn. Det siste argumentet er svært interessant i diskusjonen om sosialisme og kapitalisme i idrett. Først noen fakta fra europeisk fotball:

• Siden 1992 har 45 klubber spilt i Premier League – bare fire klubber har vunnet (Blackburn (1), Arsenal (3), Chelsea (3) og Manchester United (12)
• I Skottland har ingen andre enn Celtic og Glasgow Rangers vunnet den skotske Premier League
• I spanske La Liga har kun én annen klubb enn Real Madrid og Barcelona blitt blant de to beste de siste syv årene
• I Norge de siste 20 årene har i hvert fall ikke Vålerenga vært dominerende
• Osv, osv

Fåtallsvelde. Det vi ser er en utvikling mot et fåtallsvelde i europeisk fotball og en polariseringen der de beste klubbene tjener mest penger, får de beste medieavtalene og kjøper de dyreste og beste spillerne ved å lokke med høyest lønn. Den europeiske modellen er i realiteten sydd over en ekstremkapitalistisk lest – den straffer de svakeste hardest! Både resultatmessig og økonomisk. Spørsmålet er hvor morsomt det i lengden er å se Barcelona, Real Madrid, Manchester City/United vinne 5-0 mot taperne i dette systemet.

Amerikansk sosialisme. Til sammenligning befinner amerikansk idrett seg på en sosialistisk øy i et hav av kapitalisme. I det ”lukkede” amerikanske systemet tvinges rike klubbeiere til å fordele inntektene til andre klubber. I England sluttet man med å gi motstanderlaget noe av billettinntektene i 1983! I USA får taperlagene i en sesong førsterett på spillere året etter og klubbenes økonomi blir spart for ekstreme kostnader av blant annet lønnstak på spillerlønninger. TV-inntektene spres også utover lagene på en annen måte enn i Europa. Der har man blant annet en skatt på inntekter som fordeles til de som tjener minst. Som Guardian skrev denne uken er ikke dette fordi amerikanerne har lest for mye Marx, men fordi de mener at dette øker markedsverdien på produktet sitt! Her er noen fakta fra USA som viser resultatene av denne politikken:

• 7 forskjellige lag har vunnet Super Bowl de siste ti årene.
• 9 forskjellige klubber har vunnet World Series i baseball de siste ti årene.
• 7 forskjellige klubber har vunnet Major League Soccer de ti siste årene
• 6 forskjellige klubber har vunnet NBA de siste ti årene

New Deal. I Norge har mange kommentatorer (og trøndere/trøndersympatisører) ment at Rosenborg må tilbake til toppen for evig og alltid for at norsk fotball skal nå nye høyder. Disse lever da i en kapitalistisk øy i et hav av sosialdemokrati. Det amerikanske tidsskriftet the Atlantic mener at europeisk fotball – som gir like mye i lønn til Christiano Ronaldo som Belize har i bruttonasjonalprodukt – trenger en New Deal. Spørsmålet er om norsk og europeiske klubber trenger flere utenlandske eiere eller om USA trenger mindre sosialisme i idretten.