Fraværet av norske sportsjournalister (hvor har det blitt av alle gutta II)

Fravaer. I år fant Play the Game (PtG) sted i Köln. PtG er verdens største konferanse for sportsjournalister, sportsforskere og stakeholdere innenfor sport. (Selv sitter jeg i programkomiteen til konferansen.) I 2009 gikk konferansen i Coventry. Da etterlyste jeg norske journalister. Litt fordi dette er en glimrende arena for faglig input og litt fordi mange norske journalister ønsket seg konferansen til Norge i etterkant av konferansen på Island i 2007. Her kommer en ny etterlysning: hvor var de norske journalistene? I år var det mer skralt enn sist! Selv NRK glimret med sitt fravær…

Access all areas. I fire dager kunne man gå rundt på idrettshøgskolen i Köln sammen med sportsjournalister, sportsforskere og stakeholdere fra hele verden. Her har man lett tilgang til personer som Declan Hill – mannen bak boka The Fix og en av dem som har bidratt til å rulle opp kampfiksingskandalene i Hellas og Tyrkia og som tidligere måtte ha beskyttelse for sin gravende journalistikk; Andrew Jennings – som satt søkelys på IOC under Lillehammer-OL og som senere har blitt et horn i siden til FIFA blant annet med flere dokumentarer på BBC; Stefan Szymanski – professoren som sammen med journalisten Simon Kuper er noen av verdens fremste i bruk av statistisk (sports)analyse (blant annet vist i boka Why England Lose/Soccernomics); og Jens Weinreich – en av verdens beste undersøkende sportsjournalister både på doping og korrupsjon. For å nevne noen. Trioen Hill, Jennings og Weinreich er forøvrig erklært persona non grata i FIFA for sitt gravearbeid. Interessant bare det!

Hva skjer i Norge? Til hver PtG-konferanse foretas en global medieanalyse av sportsjournalistikk. Hovedfunnene i år er lik forrige år: sportsjournalistikk er for det meste skrevet av menn om menn, det er mest om fotball og det er lite bruk av kilder. Men i år er det en viktig forskjell fra sist undersøkelse: Norge er ikke med i undersøkelsen. Ingen norske forskere eller institusjoner har tatt seg bryet verdt med å samle inn data til denne undersökelsen. Det er sikkert ikke meritterende nok. Om Norge føyer seg inn i dette mønsteret er vanskelig å si. Men fraværet av norske journalister kan i hvert fall bidra til å underbygge påstanden om at man de ikke er interessert i gode kilder…

Fra fiende til venn? PtG var tidligere fryktet av IOC fordi IOC var for kritisk til verdens mektigste komité. Dette har endret seg. Tidligere var det bare Richard Pound som turte å komme hit, nå kommer flere med tilknytning til IOC hit for å diskutere IOCs utfordringer. FIFA ser også (endelig) ut til å fatte interesse for konferansen. (Selv ledet jeg et panel om FIFA (FIFA under fire). Kanskje kan det bidra til å forbedre FIFA?

Solbakken-faktoren. Da jeg planla turen til Köln haapet jeg på at Köln skulle spille hjemmekamp slik at jeg skulle få se Ståle Solbakkens disipler (konferansen er et lite steinkast fra RheinEnergie Stadion). Desseverre ble ikke det noe av på grunn av landskamper. Hadde Solbakken hatt hjemmekamp hadde garantert flere norske journalister vært i Köln. Men hadde de tatt seg bryet med å komme til PtG?