Mer Champagne i FIFA?

Foto. Tine Harden

Dagen derpå. Søndag 15. januar fikk jeg en e-post fra den tidligere direktøren for internasjonale operasjoner i FIFA, Jerome Champagne. E-posten er pussig på to måter. For det første fordi jeg var på champagnefest natten før jeg fikk e-posten og lysten på noe som hadde med champagne å gjøre var svært liten. For det andre at nettopp jeg fikk e-post fra Champagne. I e-posten var det heftet på tre vedlegg: et 25-siders notat om hvordan Champagne ønsker å reformere FIFA, pressemeldingen fra FIFA i 2010 om Champagnes avgang, og et avisutklipp fra Le Monde fra forrige uke der han snakker om hovedlinjene i dokumentet om FIFA-reformer. Dokumentet med forslag til FIFA-reformer ble fredag 13. januar sendt til alle 208 medlemsnasjoner i FIFA. Jeg fikk det to dager etter. Innholdet i dokumentet er såpass interessant at det bør deles med flere.

Champagne-CV. Jerome Champagne er ingen hvem som helst i FIFA-sammenheng. Han var som sagt leder for internasjonale operasjoner i FIFA, og han har blant annet fått æren for det nye internasjonale overgangssystemet, fått skryt for FIFAs hjelp til Kosovos fotballforbund, for å ha samlet greske og tyrkiske fotballedere på Kypros, og hjelp til palestinsk fotball (et engasjement han fortsatt har). Han er tidligere fransk diplomat, var med i organisasjonskomiteen til fotball-VM i Frankrike i 1998 og har bakgrunn som journalist. Omstendigheten rundt hans avgang i 2010 er det få som veit noe om. Han skal ha fått sparken, men årsaken til hans plutselige avgang er ukjent.

Taushet i Køln. Jerome Champagne var en av foredragsholderne på Play the Game-konferansen i Køln i oktober i fjor. Da han fikk spørsmål om hvorfor han måtte gå fra FIFA ville han ikke svare. Han ville heller ikke gi fra seg noe skriftlig materiale etter sitt foredrag. Han vil fortsatt ikke si noe om sin avgang, men nå har han til gangs levert fra seg noe skriftlig. Og her ligger det mye potensielt sprengstoff.

7-11. Champagne lister opp syv problemområder for FIFA: (1) Amateur football and professional football, 2) Club football and national team football, 3) European football and football in the rest of the world, 4) Clubs and players, 5) Relationship of football with money between the need of it and the dangers of its excesses, 6)Autonomy of football and dialogue with its environment, specificity and ordinary justice, 7) Globalization, identity and imbalances) og 11 forslag til endringer i FIFA (1) Revive the democratic debate within football pyramid, 2) Increase even more development programs with new solidarity mechanisms, 3) Restore the role and the centrality of the FAs while clarifying the relations with the confederations, 4) Involve leagues, clubs and players in the decision-making process, 5) Adjust FIFA to the evolutions of today’s world to reflect them better, 6) Reshuffle the power responsibilities between the FIFA President, the Executive Committee and the Associations, 7) Strengthen FIFA’s governance structures, 8) Reform FIFA’s administration, 9) Modify the insulation of refereeing debates, 10) Define and implement a more comprehensive notion of autonomy, 11) Reconnect FIFA with the “people of football”).

208-klubben. I Køln overrasket han mange av tilhørerne da han sa at Sepp Blatter ikke var problemet i FIFA. Dette var en mann som hadde fått sparken! Han mente at FIFA-presidenten hadde alt for LITE makt, men at eksekutivkomiteen (ExCo) – som består av 22 personer (når ingen er suspendert) – hadde alt for mye makt. Hans forslag var en demokratisering av FIFA der alle 208 medlemsnasjoner får mer å si, for eksempel i valget av VM-vertskap. Mer makt til hver enkelt nasjon vil gå utover makten til de regionale forbundene (som for eksempel UEFA og CONCACAF). Disse tankene går igjen i Champagnes lange notat. Om en slik endring vil føre til mindre korrupsjon i FIFA er usikkert. Den anerkjente journalisten Steve Menary – som satt i panelet ”FIFA under fire” jeg ledet på Play the Game-konferansen – mente at mer makt til hver enkelt nasjon, og særlig smånasjoner, ville åpne opp for mer korrupsjon. Menary antydet at dette var tilfelle med FIFAs Financial Assistance Programme (FAP). Blir mer makt gitt til hver enkelt nasjon, vil spillet om makten og posisjoner endre seg dramatisk i FIFA.

Engelsk feilgrep. Når Champagne nå etter to år tar bladet fra munnen går han også i strupen på engelskmennene og sier at de må tas fra ”Home Nation”-privilegiet sitt. Privilegiet til britene er at de alltid har en visepresidentplass i FIFAs ExCo. Champagne mener at dette er gammeldags og ikke tjener britenes interesser i det hele tatt. Han tror at England ville fått langt mer sentrale posisjoner i FIFA uten den automatiske plassen. Han antyder at maktkampen mellom de fire forbundene i Storbritannia (England, Wales, Nord-Irland og Skottland) lamslår engelskmennenes mulighet til makt i FIFA. Om han mener England hadde hatt større mulighet for å få fotball-VM i 2018 vites ikke, men man kan jo spekulere…

Champagne president? Det er mange interessante tanker i Champagnes dokument. Men spørsmålet som melder seg er hvorfor han nå melder seg på i debatten om FIFAs framtid og hvorfor han sender sine tanker til meg (og sikkert mange andre). Jerome Champagne er en av de mektigste personene i FIFA som aldri har vært anklaget for korrupsjon. Kanskje er han helt rein? Samtidig går han ikke til angrep på Blatter, men støtter ham på en indirekte måte. Det virker nesten som han går ham i forsvar. Spørsmålet er om dette egentlig er et angrep på Michel Platini, mannen som alle tror vil ta over FIFA etter Blatter, og en måte å tilegne seg Blatters maktbase på. Med en sterk endring av maktstrukturene i FIFA og mer makt til hvert enkelt forbund på bekostning av de regionale forbundene kan valget av FIFA-president i 2015 blir mindre forutsigbart enn det ser ut til i dag. Mitt tips er at Champagne stiller som motkandidat.

Misbrukt? Hvorfor fikk jeg denne e-posten? En av grunnene kan være at jeg ved et par anledninger har bedt om å få det han sa i Køln, skriftlig. En annen er at han ønsker å bruke meg for å spre hans tanker om FIFA til land som sjelden kvalifiserer seg til store mesterskap. Eller at han ønsker å bruke meg i sin kamp for å bli ny FIFA-president. Dere er i så fall advart!