Den økonomiske betydningen av fysisk aktivitet

Sportvision2012. Hvilken betydning av har fysisk aktivitet for økonomien? Dette er et av temaene som har blitt diskutert på Sportvision 2012 i København denne uken. Sportvision er det danske EU-formannskapets konferanse om idrett. Det er vanlig at formannskapsland arrangerer Sport Forum. Sport Forum er en høyprofilkonferanse der ministere og presidenter i og utenfor idretten deltar. Danskene hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ha noen idrettskonferanse i det hele tatt (av økonomiske grunner…), men etter press fra flere deler av dansk idrettsbevegelse valgte de å arrangere en mer lavmælt konferanse. Konsekvensen av dette er at profilen er lavere, men kvaliteten høyere på det som presenteres her.

Fra festtaler til analyser. I mange år har betydningen av idrett blitt fremhevet i festtaler og blant dem som elsker idrett. Det er sikkert mye sannhet i dette, men ofte har vi hatt vanskelig for konkretisere hvilken betydning idrett har. Hvilke resultater har vi å vise til? Ofte får vi inntrykk av at idrett kan løse alle verdens problemer, men ikke alltid greier vi å vise på hvilken måte idretten konkret kan bedre for eksempel folkehelsen, integrering og likestilling. På den annen side er det en tendens til at man gjemmer bort evalueringer og analyser som viser at idretten har mindre eller ingen betydning på det man trodde eller ønsket. Det er uheldig både for dem som ønsker idrett for idrettens skyld (egenverdi) og for dem som ønsker å bruke idretten til å oppnå noe annet (nytteverdi). OG ikke minst: det er gourmetmat for dem som ønsker idretten alt vondt. Poenget for alle parter bør være at man er realistisk med hensyn til hva idretten kan bidra med, på alle fronter i samfunnet.

Szymanskis metode. Fortsatt er konferanser som dette preget av mye fintale og presentasjon av retningslinjer, men allikevel ser jeg en tendens til at vi får stadig flere kunnskapsbaserte analyser. Et eksempel på det er professor Stefan Szymanskis presentasjon «The Economic Importance of Sport for All». For nordmenn er Szymanski kanskje mest kjent for boka «Soccernomics»/»Why England Lose», som han skrev sammen med journalisten Simon Kuper (og der jeg er intervjuet…). Men han er også en anerkjent økonom med arbeidssted på blant annet London Business School og University of Michigan. Hans spesialfelt er idrettsøkonomi i mange varianter.

Overvekt er ikke verst. Hans utgangspunkt er at all idretts-policy må være basert på virkelighetsbaserte analyser og mindre på ønsketenkning. Det må kunne bevises at policyen har effekt før man setter inn (store) ressurser på tiltak. Szymanski viste oss fysisk aktivitets betydning for økonomien på tre måter. Ved hjelp av:

1) Epidemologiske data (sammenhengen mellom fysisk aktivitet og faren for kreft, diabetes, hjertesykdommer ol.). På dette området utfordret han dem som til stadighet kobler sammen fysisk aktivitet og overvekt. Hans statistikk viser nemlig at det ikke nødvendigvis er overvekt som fører til feks hjerte- og karsykdommer, men at inaktivitet har større betydning. Med andre ord – en overvektig som er fysisk aktiv har mindre sjanse for å få livsstilssykdommer enn en som er slank og er inaktiv!

2) Mikrooekonomiske data. Szymanski viste også at fysisk aktivitet direkte hadde betydning for helsebudsjetter og at en mer aktiv befolkning kunne redusere helsekostnader med 1-3%. Samtidig har fysisk aktivitet indirekte effekt ved at aktiviteten øker produktiviteten og beholder arbeidsstokken i arbeid over lenger tid.

3) Makrooekonomiske data. Han hevdet også at en fysisk aktiv nasjon bidrar til mer økonomisk vekst sammenlignet med nasjoner som ikke er fysisk aktive. Samtidig viste han at en befolkning med lav inntekt ofte får dårlig helse, og at dårlig helse fører til at du får lavinntektsjobber. Samtidig påpekte han at nasjoner i økonomisk vekst har større tilbøyelighet til å røyke og drikke enn nasjoner som opplever økonomisk nedgang. Det gjenstaar å se om nordmenn tar igjen grekerne på røyking og drikking i nærmeste fremtid. Noen ganger kan det hende at økonomiske analyser ikke helt går helt i ette med terrenget.

Betydningen av store idrettsarrangementer. På to områder utfordret Szymanski idrettsbevegelsen. For det første var han kritisk til dem som hevder at store sportsarrangementer, som feks OL, får folk i fysisk aktivitet. Hovedårsaken er at anleggene som tradisjonelt sett blir bygget er alt for store til å drive grasrotaktivitet i etter at det store arrangementet er ferdig. En annen årsak er at befolkningen blir passive tilskuere til arrangementet både før og etter arrangementet. Dette er en erkjennelse som feks London-OL har gjort. For ikke lenge siden måtte organisatorene av OL i London inrømme at de ikke hadde nådd målet om å bruke OL for å få flere briter i aktivitet. Spørsmaalet er om det skyldes for høye ambisjoner eller om de ikke har satt i gang de riktige tiltakene.

For mye fokus på profesjonell idrett. For det andre mente han at politiske myndigheter og toneangivende idrettsorganisasjoner var for opptatt av krangel og konflikter i profesjonell idrett og alt for lite opptatt av å få folk i fysisk aktivitet. På den måten utfordret han indirekte all oppmerksomheten rundt antidopingarbeid og kampen mot kampfiksing.

Smerte. Hans utfordring til idrettsbevegslen og myndigheter med ansvar for helsepolitikk og idrettspolitikk var klart: Alle vet at man blir glad ETTER at man har trent, nå er det viktig at man overbeviser en større andel av befolkningen i alle land at det må gjøre litt vondt underveis. Om ikke annet er det bra for økonomien!

%d bloggere liker dette: