Nasjonal handlingsplan mot kampfiksing

Handlingsplan mot kampfiksing. Tirsdag 11. desember la regjeringen fram Nasjonal handlingsplan mot kampfiksing i idretten 2013-2015. Dette er et resultat av kampfiksingsskandalene denne sommeren som overrasket de fleste og som gjorde at Kulturdepartementet og idretten fikk øynene opp for at dette kan være et problem også i norsk idrett. Handlingsplanen er et forsøk på å samordne tiltak i og utenfor idretten for å få bukt med problemet. Spørsmålet er om denne handlingsplanen er rammeverket som skal til for å bekjempe kampfiksing i Norge.

Bredt samarbeid. Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Norsk Tipping, Idrettsforbundet og Fotballforbundet har undertegnet handlingsplanen og den tar sikte på å styrke kunnskapen om kampfiksing, satser på holdningsskapende arbeid, den skal forbedre overvåking og regulering av spillvirksomhet, den skal styrke idrettens regelverk, og styrke norsk deltagelse i internasjonalt samarbeid mot kampfiksing. Med signaturen til alle disse institusjonene og organisasjonene har dette dokumentet tyngde: det viktige aktører som ønsker ondet til livs.

Gode tiltak, men… Det lanseres mange gode tiltak som skal gjennomføres i løpet av en treårsperiode. Jeg mener allikevel at handlingsplanen har noen mangler og at den mangler et par perspektiver som ville gjort den mer robust.

1.       Lite penger. Det lanseres som sagt mange gode tiltak i handlingsplanen. På direkte spørsmål om det vil bevilges ekstra penger til disse ekstratiltakene er svarene – slik jeg kunne tolke dem på pressekonferansen – at det vil det ikke. Det er selvsagt vanskelig å finne friske penger til tiltak som har kommet på bordet på slutten av et budsjettår, men hvis man skal ta dette problemet på alvor bør man være tydeligere på at man vil sette av penger til formålet. Det er flere grunner til det. For det første vil ekstrabevillinger til disse tiltakene vise at man mener alvor. Av 23 tiltak skal norske myndigheter gjennomføre 3 (Kulturdepartementet skal arrangere et internasjonalt seminar i 2013 og nasjonale myndigheter skal delta i internasjonale fora for bekjempelse av kampfiksing). Jeg syns dette er lite forpliktende og litt vage tiltak fra myndighetenes side. Resten av tiltakene skal utføres av de andre aktørene. Et av de sentrale punktene i handlingsplanen – i det vi kan kalle den politiske analysen av handlingsplanen – og i politisk tale er at kampfiksing ikke bare er et problem i idretten, men også et samfunnsproblem. Derfor er det rart at det ikke gis tydeligere signaler på hva Kulturdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet kan sette i gang av tiltak eller hva de kan bidra med på den økonomiske siden. Øremerkes det penger til dette formålet? Alle aktørene – bortsett fra Justis- og beredskapsdepartementet – er prisgitt fullmakter fra Kulturdepartementet, også på dette feltet. For det andre kan mangel på bevillinger føre til at andre områder nedprioriteres. Jeg har tidligere ytret bekymring for at det økte fokuset på kampfiksing kan gå ut over anti-dopingarbeidet. Tydelige signaler på at kampen mot kampfiksing ikke skal gå utover annet verdiarbeid i idretten hadde vært på sin plass.

2.       Under radaren. At Fotballforbundet er det eneste særforbundet som har undertegnet handlingsplanen og at Norsk Tipping og Lotteri- og stiftelsestilsynet er de viktigste aktørene fra myndighetssiden gir handlingsplanen en slagside mot fotball og mot idrett som kun er en del av spillporteføljen til Norsk Tipping. Jeg ble litt misforstått på pressekonferansen da jeg påpekte denne skjevheten. For sterkt fokus på fotball og da fotball som det spilles på hos Norsk Tipping kan trekke fokus bort fra kamper i lavere divisjoner og fra idretter som ikke blir overvåket av NorskTipping/Lotteritilsynet. Da jeg uttrykte dette ble det en diskusjon om hvor langt ned i systemet man kan tilby spill og hvor langt ned i aldersgruppene man kan gå hos Norsk Tipping. Dette er en god debatt, men den tilslører en del av kampfiksingsproblemet: mye av kampfiksingen foregår på det uregulerte markedet – nasjonalt og internasjonalt – og vil ikke fanges opp av overvåkingssystemer til Norsk Tipping, Lotteritilsynet eller spillselskaper Norsk Tipping samarbeider med i utlandet. Hvordan man skal gripe an kamper og idretter som ikke omfattes av Norsk Tippings portefølje er ikke berørt i handlingsplanen. Selv om kampfiksing er et omdømmeproblem for statlige spillselskap så er kampfiksing i alle idretter og på alle nivåer et verdiproblem for hele idretten.

3.       Et hestehode bak. Landbruksdepartementet burde vært en av aktørene som skrev under på handlingsplanen. Det er departementet som regulerer tipping på hest og er derfor et departement som burde engasjere seg i kampen mot kampfiksing. Det spilles for mye penger på trav (og galopp) og det er kanskje travmiljøet som tradisjonelt sett har hatt det mest frynsete rykte i spillsammenheng. Som spillobjekt ligner hestesport litt på cricket, fordi innsideinformasjon er veldig viktig. I cricket kan det dreie seg om værforhold, i travsport om ting som har skjedd i stallen eller under transport. I cricket er innsideinformasjon forbudt og det er strenge straffer for å dele denne formen for informasjon. Burde Landbruksdepartementet og Rikstoto også gjort noen tiltak på dette og burde de vært sterkere involvert i handlingsplanen?

Internasjonal oppsikt. Norge er kanskje det første landet i verden som lanserer en nasjonal handlingsplan mot kampfiksing. Jeg tror at handlingsplanen vil vekke internasjonal oppsikt og at et solid arbeid hjemme kan gi Norge en ledende rolle i det internasjonale arbeidet mot kampfiksing. Det var det ingen som trodde for et halvt år siden!