Fredsbluss

Bråk på Grorud. Denne uka fikk vi se casuals-bråk på Grorud. Samtidig foregår en bitter kamp utenfor fotballbanen mellom Ultras-supportere og Fotballforbundet om bruk av bluss. Uten en fornuftig tilnærming fra Fotballforbundet og klubbene til Ultras-supporterne og en ny lovhjemmel som gir politiet rett til å utestenge bråkmakere fra fotballkamper er jeg redd vi får se mer vold på norske fotballbaner i framtida.
Nostalgi. Jeg har aldri vært noen fan av bluss eller overdreven TIFO på kamper. Da jeg sto i Klanen på 1990- og tidlig 2000-tallet var bluss, trommer og konfetti for bønder. Og norske supportere sang på norsk. Jeg begynner å bli en gammel fotballsupporter, er ikke like ofte på kamper og bryr meg derfor ikke så mye om hva supporterne lager av liv på tribunen – så lenge det er trygt for meg og ungene å gå på kamp. Blir det farlig å gå på kamp er jeg redd fotball blir en tv-idrett for meg og mange andre framover, hvis vi finner fram til riktig tv-kanal.
Unntakene. Politi og klubber har i flere år jobbet godt med casuals-problematikken. Det vi så på Grorud denne uka med Vålerenga-casuals (og i november i fjor med den samme gjengen) er unntak. Casuals-problemet er ikke stort i Norge i dag (sammenlignet med for eksempel Sverige) og et fåtall av Ultrasene kan karakteriseres som risikosupportere. Mine kilder sier at casuals-miljøene er i ferd med å bli mindre – takket være godt samarbeid mellom politi, klubber og supporterklubber. Ultras-miljøene skyter derimot fart, men de er ikke voldelige. Det som nå er viktig er at vi stimulerer Ultras-miljøenes engasjement på fotballkamper, snarere enn å slå dem i hartkorn med casuals. Hvis ikke kan det bli mer bråk.
Fare for rekruttering. De mest fremtredende casualsmiljøene finner vi hovedsakelig i VIF, LSK og Brann, men også grupperinger i Rosenborg, Start, Fredrikstad og Viking kan kalles casuals. Miljøene er små og det foregår svært få trefninger. Av politiet og klubbene behandles casuals som risiko-supportere og det er kanskje derfor problemet ikke er større. Problemet blir tatt på alvor og politiet har etter hvert greid å opparbeide seg god kompetanse på dette feltet. Problemet er at klubbene og Fotballforbundet har en tendens til å behandle Ultras-supporterne som risiko-supportere, også, uten særlig grunn. Med en slik holdning er det stor fare for at Ultras-supportere rekrutteres over til casuals-miljøene, siden det ikke blir gjort forskjell på slåssing og røykfylt TIFO.
Snuten har rett! Her tror jeg politiet (ja, snuten!) har en sunnere tilnærming til problemet enn både Fotballforbundet og mange klubber. Politiet – slik jeg oppfatter det – har en individbasert tilnærming til risikosupportere og ønsker nærmere dialog mellom politi, klubber og supportere – både når det gjelder casuals og Ultras. Fotballforbundet og mange klubber ser ikke forskjell på casuals og Ultras og frastøter seg disse gruppene ved snakke til dem og ikke med dem. Det er ikke ofte jeg sier det, men: her kan det lønne seg å høre på politiet (snuten).
Lov å lage lov. Hva kan politikerne gjøre? I fjor gikk et lovforslag rundt på høring om dette problemet og mange har signalisert en klar lovgivning på området. Slik situasjonen er nå ser det ut som lovforslaget og høringsuttalelsene ligger i en skuff i Politidirektoratet. Lovforslaget burde tas fram og en ny lov bør inneholde muligheten for at politiet – og ikke klubbene/forbundet – skal kunne utestenge supportere som bryter med lov og orden på fotballkamper. Det fritar klubbene og Fotballforbundet fra politioppgaver og vil hindre en lemfeldig og tilfeldig håndtering av dem som bare kommer på kamp for å lage bråk.
God stemning. Med en sunnere tilnærming til dem som går på kamp og en lov som gjør at fotballfamilien kan konsentrere seg om fotball kan Fotballforbundet og klubbene konsentrere seg om å lage god fotballstemning på tribunen – med eller uten bluss.