– Fotballsupportere forsvarer Tyrkias sekulære verdier

Fotball og revolusjon. Tyrkiske myndigheters hardhendte håndtering av demonstrasjonene i Istanbul er alvorlig. Det som startet som en protest mot byggingen av et kjøpesenter på en av Istanbuls få grønne lunger, har utviklet seg til en protest mot et stadig mer autoritært og islamistisk styre. Hvor alvorlig er disse demonstrasjonene og hvilke krefter er satt i sving? Dette er spørsmål som mange stiller seg, men som er vanskelig å besvare. Protestene startet like ved hjemmebanen til fotballklubben Besiktas og det har gått rykter om at fotballsupportere har hatt en sentral plass i demonstrasjonene. Dette får en til å tenke på opprøret og demonstrasjonene på Tahrir-plassen i Egypt, der fotballsupportere spilte en sentral rolle i opprøret mot Hosni Mubarak og hans regime.

For å få svar på fotballsupporteres betydning i det tyrkiske opprøret har jeg intervjuet Tolga Senel, tyrkisk ekspert på fotball- og idrettspolitikk. Han har vært tett på demonstrasjonene i Izmir siden de og har oversikt over det som skjer i Istanbul og har gjort observasjoner som mange andre ikke har fått med seg.
Ulikt den arabiske våren
Meg: Media utenfor Tyrkia sammenligner det som skjer i Istanbul i dag med den arabiske våren. Hva sier du om en slik sammenligning?
Tolga: – Jeg er ikke i stand til å gjøre en omfattende analyse av den arabiske våren, men jeg ser både likheter og ulikheter. Det jeg kan si er at forskjellene er flere enn likhetene. Likhetene er at dette er et opprør mot et stadig økende autoritært regime. Opprøret startet, vokste og spredde seg fra den viktigste plassen i landet (Taksim) og til andre deler av landet. Politikken og kulturen i Tyrkia er annerledes enn i landene som opplevde den arabiske våren. Det vi ser i Tyrkia er et opprør i et demokrati. De som startet protestene har sitt utspring fra dem som ikke har stemt på Recep Tayyip Erdogans parti og som føler seg totalt ignorert. Tyrkia har en mer demokratisk og sivilisert politisk tradisjon enn de arabiske landene. Tyrkerne som demonstrerer ønsker å ta vare på sin frihet, mens opprøret i de arabiske landene dreide seg om å få frihet.

Forbrødring utenfor fotballbanen
Meg: I Egypt spilte fotballsupportere en sentral rolle i opprøret mot Hosni Mubarak og det egyptiske regimet. Demonstrasjonene startet like ved hjemmebanen til fotballklubben Besiktas. Hvilken rolle spiller fotballsupportere i dette opprøret?
Tolga: – Fotballsupportere har deltatt i demonstrasjonene siden lørdag. Carsi (en gruppe Besiktas-supportere, min anmerkning) var den første grupperingen som marsjerte inn i Gezi-parken (ved Taksim-plassen) lørdag morgen. Bare timer etter fikk de tilslutning fra Galatasaray og Fenerbache-supportere. Senere på kvelden og på søndag kom det andre grupperinger (fra Bursaspor, Trabzonspor osv.) til parken. Supportere fra fotballklubbene Karsjyaka, Goztepe og Altay tilsluttet seg demonstrasjonene i Izmir.
– De tyrkiske demonstrasjonene er langt bedre organisert enn i de arabiske landene, og fotballklubbene er godt organiserte NGOer. Engasjementet til fotballsupporterne og måten de demonstrerer på viser at dette er et opprør som samler mennesker på tvers av politiske grenser og at fotballsupportere faktisk hindrer vold – stikk i strid med det mange tror. Jeg har aldri i hele mitt liv sett at fotballsupportere fra så mange forskjellige klubber kjempe side om side på denne måten. Jeg kommer fra byen Izmir og rivaliseringen mellom Karsjyaka og Goztepe i Izmir er like hatefull og intens som rivaliseringen mellom Istanbul-lagene Fenerbache og Galatasaray. At karsjyaka- og goztepe-supportere marsjerer ved siden av hverandre i en politisk protest mot det sittende regimet er rett og slett fantastisk. Bildet av disse supporterne sammen på Gundogu-plassen i Izmir sier mer enn tusen ord!
Ikkevoldlinje

– I Istanbul har Carsi-supporterne vært spilt en svært viktig rolle for at demonstrasjonene ikke skal utvikle seg til voldelige opptøyer. På samme måte som på Tahrir-plassen har de kjempet mot sikkerhetspolitiet og forsøkt å jage politiets kjøretøy med vannkanoner unna menneskemassene. På den annen side har de forsøkt å holde demonstrasjonene i siviliserte former. De har ikke vandalisert og de har dempet de som har oppført seg aggressivt. Deres motto har vært ”Ikke kast stein!”, ”Ikke bann!”, ”Ikke vandaliser”, ”Bruk dispropsjonal intelligens mot disproporsjonal maktbruk!”, ”Vokt deg for provokatører!”, ”Ikke overreager!” (Taş ATMA! Küfür ETME! Çevreye Zarar VERME! Orantısız GÜCE kArşı Sadece Orantısız ZEKA KULLAN! Provokasyonlara DİKKAT Et, Gaza GELME!).
Sekulære fotballsupportere
Meg: Har tyrkiske fotballsupportere politisk innflytelse?

Tolga: – fotballsupportere i Tyrkia bryr seg vanligvis ikke om politikk. Siden de tre største klubbene i Istanbul dominerere tyrkisk fotball og har gjort det i mange år har disse klubbene fotballsupportere fra alle steder i Tyrkia og på tvers av religiøse, politiske og etniske skillelinjer. Det er rett og slett umulig å sette dem i politiske båser. På den annen side er fotballsupporterne noen av de mest sekulære kreftene i Tyrkia. At Erdogan og hans støttespillere for eksempel ønsker å begrense alkoholservering provoserer derfor fotballsupportere og andre sekulære grupper i Tyrkia. Som i mange andre europeiske land er øl en del av fotballen i Tyrkia. Særlig fotballklubbene som ble etablert på 1960-tallet har en sterk sekulær tradisjon. Carsi i Istanbul har et sterkt innslag av dem som støtter venstresiden i tyrkisk politikk, og grupperinger i Izmir-klubbene Karsjyaka, Altay og Goztepe er sterke tilhengere av Ataturks sekularisme. For å nevne noen eksempler. Men vi snakker ikke om partipolitikk, men om forsvarere av den sekulære staten.

Politikerne kontrollerer fotballen
Meg: Hvor tette bånd er det mellom fotball og politikk i Tyrkia?
Tolga: – Svært, svært tett. Tyrkia er kanskje det fremste eksemplet på at idealet om idrettens uavhengighet er bedre i teorien enn i praksis. Tyrkia har en av de strengeste lovene for beskyttelse av idrettens uavhengighet. Å bruke begrepet autonomi om den uavhengigheten loven skal sikre idretten blir for svak. Idrettens selvråderett er til og med skrevet inn i grunnloven! I følge denne loven er det f.eks. forbudt å gå til rettslige søksmål mot idretten.
– Den tyrkiske fotballoven er sydd over samme lest. Den gir tyrkisk fotball alle rettigheter, også på det økonomiske området. Dette er et drømmeland for UEFA, FIFA og IOC som ønsker full uavhengighet for idretten. Men det som skjer er at politikerne har tatt over klubbene og kan gjøre hva de vil uten at de blir straffet for det! Fotballstyrer og klubbformenn blir utpekt av politikere og regjeringsmedlemmer. Dette gjelder også det tyrkiske fotballforbundet. På den måten bryter de alle regler og krav om uavhengighet slik UEFA og FIFA krever. Den forrige formannen i det tyrkiske fotballforbundet var en nær venn av Erdogan og betalte USA-utdannelsen til Erdogans sønn. Så tette bånd er det.
Politikere og kampfiksing

Meg: Tyrkia har vært offer for mange kampfiksingsskandaler den siste tiden. Kan disse skandalene spores tilbake til politikerne?
Tolga: – Fra offisielt hold og fra det tyrkiske fotballforbundet er ikke kampfiksing noe problem i Tyrkia. Siden politikere har så god kontroll på fotballklubbene er det naturlig å tro at de også vet noe om kampfiksing eller har bidratt til kampfiksing. Men denne koblingen er vanskelig å bevise.
Skader demonstrasjonene Istanbuls OL-kandidatur?
Meg: Istanbul søker sommer-OL for femte gang og denne gangen ser det ut som de er favoritter. Kan disse demonstrasjonene påvirke kandidaturet på en negativ måte?
Tolga: – Etter å ha gitt OL til Beijing tror jeg ikke IOC bryr seg om dette. Men det som skjer i Istanbul i disse dager kan få noe å si for den tyrkiske opinionen. OL i Istanbul har stor prestisje hos de politiske lederne i Tyrkia og kanskje kan disse demonstrasjonene senere dukke opp som anti-OL-demonstrasjoner? Demonstrantene som er i aksjon i disse dager har blant annet sendt et protestbrev til IOC der de hevder at å støtte et OL i Istanbul vil være det samme som å pepperspraye de olympiske idealer. Det blir spennende å se om hvordan IOC reagerer på dette.
Tolga Senel jobber i dag freelance som prosjektleder på forskjellige sportsprosjekter og har et strekt og bredt kontaktnettverk i Tyrkia. Han har ledet og markedsført mange offentlige og private sportsprosjekter for offentlige myndigheter, særforbund, sportsklubber og merkevarer. Han har blant annet jobbet Ozkan Iron and Steel Co og Euroasia Sports Co og vært med i Turkish Corporate Governance Association – Football Industry Working Group og Turkish Sport For All Association (HIS). Han har sin utdannelse fra Birkbeck, UK. Han sitter i programkoiteen til Play the Game.

Ønsker du å kontakte Tolga, kan du henvende deg til meg.