Spådommer for idrettsåret 2014

Prolog. I 1998 holdt jeg et av mine første foredrag om sikkerhetspolitikk. Temaet var Kosovo, Russland og Nato og foredraget ble holdt på Ringerike bibliotek, for den lokale Rotary-foreningen, om jeg ikke husker feil. Etter foredraget fikk jeg mange spørsmål og særlig fra en vikar i Ringerikes Blad. To spørsmål var han særlig interessert i: For det første om det kom til å bli krig i Jugoslavia på grunn av konflikten om Kosovo. For det andre om Russland kom til å gå til motangrep om NATO gikk til angrep på Jugoslavia. Jeg svarte (bestemt) nei på begge spørsmål. Jeg tok feil i det første spørsmålet (takket være Rambouillet-avtalen i 1999, forsvarer jeg meg med) og hadde rett på det andre. Oppslaget over en helside i Ringerikes Blad dagen etter var (sånn ca):
”Nostradamus spådommer om at tredje verdenskrig starter på Balkan fikk et kraftig skudd for baugen da Stipendiat Andreas Selliaas holdt foredrag på Ringerike bibliotek i går”!
Historien viser to ting: jeg er ingen spåmann og ting jeg sier kan misforstås og dras ut av sin sammenheng. Til tross for dårlige spådomsevner og faren for å misforstås våger jeg meg på noen få spådommer om hva som kommer til å bli de viktigste idrettspolitiske sakene i året som kommer – i inn- og utland.

Nasjonal saker

1.       Sotsji-OL.Sotsji-OL er en selvfølge. Medaljefangsten blir selvfølgelig et viktig samtaleemne. Men også hva slags leker Sotsji_OL er og om dette er leker som bryter med de olympiske idealer. Dette er det dyreste OL noensinne – vinter og sommer – og de dreier seg mer om politikk enn om sport. Skulle det oppstå aksjoner, protester og demonstrasjoner er det det som sitter igjen etter lekene. Vladimir Putin kan drive med så mye PR-arbeid han vil i forkant av lekene for å skape en fin ramme om det som skal skje i Sotsji, norske politikere og ledere må allikevel svare for alt Putin ikke får til eller vil gjøre noe med.
2.       Oslo2022.Det som skjer i Sotsji vil også prege vår hjemlige debatt om Oslo-OL 2022. Uansett utfall av regjeringens beslutning om å gi OL statsgaranti eller ikke vil Oslo-OL bli den viktigste idrettspolitiske debatten i 2014. Motstandere av OL vil henvise til Sotsji og si at lekene har gått helt av sporet, tilhengerne av leker til Oslo vil si at Oslo er et sunt alternativ til russisk megalomani. Alt koker likevel ned til kostnader og distriktspolitikk og om Oslo trenger et OL for å bedre anleggssituasjonen i Oslo.
3.       Enerettsmodellen.Spillpolitikken blir et viktig tema i året som kommer. Skulle den nye regjeringen velge å bryte opp enerettsmodellen (på folkemunne kalt spillemonopolet) vil det være saken som får idretten til å mobilisere for å sikre egen økonomi og som kan få idretten, de humanitære organisasjonene og kulturen til å gå til kamp mot hverandre. Dette er en sak som stiller status quo opp mot en prinsipiell debatt om hvem som skal drive og nyte godt av inntekter fra pengespill. I denne diskusjonen tviler jeg på om det holder med god sportsånd.
4.       Fotballpresident.Valget av fotballpresident i mars blir trolig den mest interessante personkonflikten i 2014 – forutsatt at noen stiller til kamp mot sittende president Yngve Hallen. Kommer det motkandidater på banen borger det for en skitten valgkamp. En skitten valgkamp kan stille fotballen i et dårlig lys, men det kan også gi noen klare alternativer for veivalg i norsk fotball. Norsk fotball sliter allerede med dårlig omdømme og svikt i sponsorinntekter. Kan en bitter personkonflikt bidra til ytterligere fall på omdømmerankingen?
5.       Kampfiksing.Kampfiksing kommer til å bli mer diskutert i 2014 enn i 2013. I 2013 ble det avdekket mange kampfiksingssaker internasjonalt og norsk idrett begynte å ta temaet på alvor. Tiltakene mot kampfiksing som blir innført i 2014 vil garantert skape debatt om hva som er rett og galt i idretten og også bidra til en diskusjon om hvor stor innflytelse norske myndigheter skal ha på norsk idrett.

Internasjonale saker

1.       Sotsji-OL.Sotsji-OL kommer (selvfølgelig) til å bli en heit potet også internasjonalt. Allerede har vi sett at statsledere verden over har brukt lekene for å ramme inn sin kritikk av russisk politikk. Samtidig er sikkerhetsopplegget til lekene så stort og det internasjonale ønsket om at lekene ikke må rammes av terrorisme så massivt at det blant annet har ført til et unikt samarbeid mellom Russland og USA om sikkerhet før og under lekene. Et av spenningsmomentene når lekene er slutt (ved siden av etterdønninger etter eventuelle protester og aksjoner mot lekene) er hvordan OL rammer inn kritikken av fotball-VM som går av stabelen i Russland i 2018.
2.       Fotball-VM i Brasil. Fotball-VM i Brasil blir stort på alle måter. Kommer arenaene til å bli ferdig og kommer vi til å få se protester mot VM slik vi så i 2013? Skulle Brasil gjøre det dårlig i eget VM tror jeg situasjonen kan komme ut av kontroll og at mye av irritasjonen, aggresjonen og håpløsheten i det brasilianske folket kommer ytterligere til overflaten. VM i Brasil og i Qatar i 2022 har virkelig satt i gang en internasjonal debatt om kostnadene – både menneskelig og økonomisk – ved å arrangere fotball-VM og andre mesterskap. Og det har satt i gang en stor debatt om hvordan og hvem som skal ta beslutninger om hvem som skal få arrangere verdens største idrettsarrangement. Denne debatten kommer til å tilta i styrke jo nærmere vi kommer VM i Brasil.
3.       Samveldelekene.Samveldelekene i Glasgow kommer kanskje ikke til å få mye oppmerksomhet i Norge, men har stor internasjonal interesse. Blir dette et skotsk stevne eller et britisk stevne? Kort tid etter Samveldelekene går skottene til stemmeurnene for å avgjøre sin tilknytning til Storbritannia. Vil lekene markere Skottlands suverenitet eller vise et nytt Samvelde?
4.       Sveitsiske lovendringer. Sveits kan komme til å endre sine korrupsjonslover og lover om skattefritak for non-profit-organisasjoner i 2014, som en direkte følge av kritikken mot FIFAs valg av Russland og Qatar som VM verter i henholdsvis 2018 og 2022. På grunn av valget av Qatar og Russland som VM-verter Blir nye lover vedtatt får ikke lenger idrettsorganisasjoner like gode skattefordeler som de har i dag og de blir omfattet av korrupsjonslovgivningen som de heller ikke er i dag. Da får vi se om internasjonale idrettsorganisasjoner mener alvor av lovnader om åpenhet og mer demokrati. Flytter de ut av Sveits på grunn av nye lover?
5.       Konkurrent til IOC? SportAccord – de internasjonale særforbundenes paraplyorganisasjon – fikk i 2013 ny leder, Marius Vizer. Den lavmælte, men mektige lederen, som også er president i det internasjonale judoforbundet og en god venn av Vladimir Putin, har sagt at han ønsker å etablere Global Games hvert fjerde år, for alle idretter. Han har også sagt at han ønsker å etablere et eget tv-selskap og et eget bettingselskap som skal bidra til mer inntekter for de internasjonale særforbundene. Skulle han få til dette får IOC en mektig konkurrent og vi kan da i 2014 få se en bitter kamp mellom SportAccord og IOC sponsorer og medieoppmerskomhet. Er dette starten på IOCs fall?

Nostradamus får jeg ta for meg en annen gang. Godt Nytt år!