Lahlums OL-nekt

Lahlum mot Putin. Nasjonens nye kjæledegge – Hans Olav Lahlum – skriver i Dagbladet at han har takket nei til tilbud om å kommentere under OL i Sotsji, av prinsipielle grunner. Han vil ikke legge igjen penger i Russland eller bidra til lekene blir en suksess for Russlands president Vladimir Putin. Bakgrunnen er at han ”som aktiv medlem av verdens største menneskerettsorganisasjon og tillitsvalgt i et parti med et aktivt engasjement for demokrati og menneskerettigheter”, ikke føler at han kan dra dit. Jeg føler noe annet.
Ny vinkling. For det første tror jeg det er få journalister og reportere som drar til Kaukasus for å rapportere hjem fra OL tror jeg det er svært få som både er medlem av Amnesty og SV. Bare det at en framtredende person og kjendis som Lahlum drar dit vil skape blest om hans politiske engasjement. Dette er ikke Alex Rosén som lager ablegøyer i Nagano. Og det er ikke Kurt Olsson som intervjuer Patrik Sjöberg i en sofa på et kjøpesenter. Det SVren som har skrevet biografien om Haakon Lie! Lahlum har mulighet til å bidra med en annen innfallsvinkel på redaksjonelle saker enn det mange av de andre reisende tenkt på på forhånd. Hva med verdens lengste sportsintervju på en av dedikerte protestsonene i Sotsji?
Samvittigheten. For det andre er jeg ikke sikker på at han har Amnesty med seg som samvittighetsfange i denne saken. Amnesty er ikke for boikott av OL, men mener selvfølgelig at alle må ta sitt selvstendige valg. Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner har et komplisert forhold til OL i autoritære stater (kommer med en vitenskaplig artikkel om dette, sammen med en idrettsforsker, om et par uker!). På den ene siden ønsker de ikke at autoritære ledere skal sole seg i glansen av et OL – slik Lahlum argumenterer – på den annen side gir lekene en gyllen mulighet til å rette søkelyset mot alt som er galt. Bare det at han kan skrive en artikkel i en av Norges nest største aviser om at han ikke drar dit av samvittighetsgrunner er et lite og banalt eksempel på det. Kanskje Amnesty hadde trengt en representant med journalistens immunitet i Sotsji?
Sjakk i Baku. For det tredje er det risikabelt å være prinsipiell når det gjelder idrett (og da tenker jeg også på sjakk). Lahlum har denne høsten hatt stor suksess som sjakkommentator under VM-kampene til Magnus Carlsen og argumentert flittig i debatten om sjakk er idrett eller ikke. Det internasjonale sjakkforbundet er kanskje ett av de mest korrupte forbundene i verden og har sitt maktsentrum ikke langt fra OL i Sotsji. Hva om Magnus Carlsen hadde fått VM-kamp i Baku og Lahlum hadde fått forespørsel om å dra dit for å kommentere. Hva hadde han svart? Erstattet av SVeren Bård Vegard Solhjell?

Sofatitter. Jeg skal ikke bagatellisere Lahlums OL-nekt. Noen ganger trenger man ikke å begrunne sine valg. Noen ganger er det bare greit å bli hjemme.