Ernas olympiske signingsferd

Utenrikspolitikken og folket. Et gammelt uttrykk sier at politikere ikke må overlate utenrikspolitikken til folket (sikkert en del EU-motstandere som er uenig i dette). Maksimen er at man ikke skal hive seg på hjemlige stemningsbølger fordi det kun gir kortsiktig gevinst på hjemmebane. I utenrikspolitikken er det viktigere å spille på følelsene til dem man forhandler med, enn å henfalle til hjemlige stemningsrapporter. Erna Solberg bryter med dette prinsippet når hun er i Sotsji og taler Russland og IOC midt i mot.
Rekyl? Under sitt besøk i Russland og Sotsji har Erna Solberg snakket varmt om menneskerettigheter, kritisert russisk politikk på området og vært svært kritisk til IOC og megalomanien som omgir lekene i Russland. Dette er også en håndsrekning til Oslo2022 som ser at opinionen smelter bort med varmen i Sotsji – mye takket være Sotsji-OL og IOC. Intensjonen er god og den kan ha positiv effekt på den norske opinionen. Personlig syns jeg det er tøft å se politikere som sier fra. Men er dette besøket bra for idretten og Oslo2022?
Gi og ta. Ernas mannskap i Sotsji gir ikke bare en håndsrekning i OL-saken, den er også for å åpne opp det norske spillmonopolet for aktører som Postkodelotteriet og andre internasjonale spillselskaper. Dette har idretten vært sterkt i mot fordi den er redd for finansieringen av breddeidretten og toppidretten, slik den er i dag. OL i Oslo kommer til å koste mye penger og et av diskusjonstemaene er hvordan lekene skal finansieres og hvor mye idretten selv skal bidra med. Kan regjeringens OL-innsats sette idretten i et finansieringsdilemma? Blir OL et forhandlingskort i norsk spillpolitikk? Hvor høyt prioriterer idretten OL hvis dette blir en reell problemstilling?
For og i mot. Store deler av det norske folk ønsker å se en norsk regjering tale Russland og IOC midt i mot. Samtidig er det den samme gjengen som kritiseres (se IOC) som skal bestemme Oslo2022s skjebne. Dette er en vanskelig øvelse. Argumentene som passer hjemme i den den vinterolympiske stormakten passer kanskje ikke alle de 107 IOC-representantene i IOC (maks kan det være 115 medlemmer i IOC)? I IOC er det i overkant av 30 medlemmer som kommer fra land som har svake demokratiske tradisjoner og med store brudd på menneskerettighetene (for eksempel Nord-Korea, Russland, Kina, Cuba, Kuwait, Saudi-Arabia, Forente arabiske Emirater). Det er disse medlemmene og deres hjemland Solberg kritiserer og Idrettsforbundet vil reformere? De 30 medlemmene har forskjellig nettverk innenfor IOC og mange av dem har sterk innflytelse over andre representanter. IOC vektlegger nasjonal oppslutning når det avgjør hvem som skal få OL. Hvis denne oppslutningen baserer seg på et idiotforklart IOC kan det hende de ser andre veier.
Troverdighet. Det er ikke bare idrettens følelsesliv som står på spill for Erna Solberg. Også hennes troverdighet i kampen for menneskerettigheter. Den klare tonen Erna Solberg har hatt på sin olympiske signingsferd har fått mange til å spørre om hva hun vil si til Kina når muligheten byr seg. Der i gården står det verre til enn i Russland, men samtidig har Norge et svært anstrengt forhold til Kina, langt mer anstrengt enn i forholdet til Russland. Det ble slått stort opp i norske medier da det ble kjent at Gerhard Heiberg hadde jobbet for den kinesiske motkandidaten til Oslo2022. Gerhard Heiberg har lenge vært en viktig kanal til Kina for norsk UD, kanskje eneste nordmann med forbindelser helt inn i det kinesiske politbyrået, takket være hans posisjon i IOC. På den måten kan hans bidrag til vinterleker til Beijing også styrke Norges forhold til Kina? Har den styrket Oslo2022?

Kina2022. Hva om OL til Kina er best for Norge i 2022? Er det noe det norske folket vil?
%d bloggere liker dette: