Brasilblogg VI: Mascara stadion

Desperat etter billetter til kvartfinalekamp på Maracana stadion i Rio får deg til å gjøre nesten hva som helst for å komme inn. Du ringer folk du ikke kjenner, du øker kreditten på bankkortet og du skyver ungene foran deg i håp om sympati hos noen som heller vil gi en barnefamilie fra Norge tilbudet om billetter enn en sultefora tysker som har kommet til Brasil uten billetter. Far tyr til og med til mascara i en slik situasjon. I den nådeløse (og unødvendige) kampen for billetter sniker det seg samtidig inn tanker om FIFA og fotball-VM som gjør en litt trist, ja kanskje forbanna. Og det er ikke fordi vi fikk problemer, men fordi FIFA er problemet.


Gjennom en god venn fikk jeg for noen dager siden kjøpe to billetter til kvartfinalen mellom Frankrike og Tyskland til ordinær pris. Men den så langt perfekte ferien i Brasil ville blitt totalt ødelagt hadde bare to av fire dratt på kamp (der jeg selvsagt er en av de to). Skilsmisse og fraskriving av farskap kunne også vært et utfall. Etter at en kollega i Norge hadde brukt halve arbeidsdagen for å hjelpe meg fra Norge uten hell og jeg etter 25 oppringninger til NFFs generalsekretær Kjetil Siem fikk beskjed om at han gjerne skulle hjelpe meg, men at jeg var litt for sent ute måtte vi gå over til å være gategløgge (takk for forsøket begge to!).

Hele familien bestemte seg for å dra til Maracana stadion med to billetter i håp om å få tak i to ekstra billetter. Skulle forsøket mislykkes ville vi selge billettene til pålydende – her var det en for alle for en. Det eneste vi var uenige om var om billettene skulle gå til tyskere eller franskmenn.
Ungene hentet en papirpose fra McDonald’s, vrengte den og lånte mammas mascara for å skrive ‘We need two tickets’. Ungene viftet med den brune posen over alt og mot alle (men skjulte den med en gang vi så politi) og etter tre stopp på t-banen kom to colombianere bort til oss og sa de hadde to billetter som vi kunne kjøpe (priseforhandlingene er hemmelige). Men vi hadde ett problem – vi hadde ikke kontanter. Minibankene i Rio er humørsyke og når du først finner en tar den ikke Visa-kort. Det kan godt hende Visa har monopolisert FIFA og VM, men Brasil har de ennå ikke fått taket på. 
De to unge herrene (brødre vistevdet seg) med colombiadrakter ville heller dra på Copacabana for å se Brasil-Colombia på storskjerm enn å se et kjedelig europeisk oppgjør. Derfor salget. Vi ble enige om å gå av tbanen og finne en minibank sammen slik at pengeoppgjøret kunne gjøres og vi kunne gå til hver vår kamp. Men vi fant ingen (jævla) bank og vi var i ferd med å brette ut posen fra McDonald’s igjen. Men etter forslag fra meg ble vi enige om å møtes på Copacabana etter kampene for å gi pengene de krevde. Det eneste de trengte var telefonnummeret mitt. Det fikk de og kl 2043 brasiliansk tid var handelen et faktum. Noen med tjukkere lommebok enn andre. Jeg har aldri opplevd maken til tillit i et ekte svartebørsoppjør noen gang. Og det i Rio med folk fra Colombia. Det var mange fordommer som røyk der!
Men fordommene mot FIFA og fordømmelsen av FIFA i dette VM blir bare verre og verre. Billettsystemet er en ting. Det er tre billettkontorer i Rio og billettsystemet her er det samme som Hvermansen er knyttet til på internett. Det har ført til absurde situasjoner. Når billettkontoret får beskjed om at det er frigjort utsolgte eller tilbakeleverte billetter slipper de inn et visst antall personer fra den lange køen, men når de kommer fram til skranken er billettene solgt og personene blir ført tilbake til køen. Det gjorde at flere kjøpte billetter på nettet og gikk til køen utenfor billettkontoret (eller på tbanen) og solgte billetter til dem som ventet i FIFA-kø.
Tilsynelatende ønsker FIFA og brasilianske myndigheter å slå hardt ned på svartebørshandel. I Salvador hørte vi at en mann fikk to år i fengsel for å selge billetter på svartebørs, og i Rio fikk ingen gå ut av tbane-stasjonen uten å vise billetter og pass. På vei til stadion ble vi stoppet seks(!) ganger av bevæpnede paramilitære manngarder for å sjekke om vi hadde billetter. De fant heldigvis ikke lappen med ‘We need two tickets’…. Og likevel greier de ikke å forhindre svartebørshandel. Og litt av grunnen er at synderne også er å finne i FIFA.
Dagen før kvartfinalen ble en FIFA-representant mistenkt for å ha videresolgt billetter, blant annet fra VM-spillere og funksjonærer som har fått en kvote med gratisbilletter. Og da jeg henvendte meg til FIFA for å finne ut hvordan gjenkjøpssystemet på billetter fungerer fikk jeg et par dager etter en epost fra en uautorisert epostadresse som kunne tilby meg kvartfinalebilletter til 1000 pund og finalebilletter til 2000 pund! Hvor fikk vedkommende vite at jeg trengte billetter? Journalister som ønsker å spore opp hvem som står bak tilbudet er hjertelig velkommen.
Men det også mye annet muffens. FIFA har lagt beslag på nesten alle hotellene og gjort det umulig å bestille annet en dobbeltrom. Firedoblet pris og nødvendig med to rom for en familie på fire har gjort det umulig å bestille hotellrom i Rio. Vi bor nå på et hyggelig Bed&Breakfast til stive hotellpriser. Vi møtte på en gjeng fra Norge som ikke hadde fått tak i hotell, men hadde fått tak i en leilighet som de betalte 140.000 norske kroner for i tre uker (sterkt prutet ned!). Noe av kostnadene betalte de med billetter de hadde kjøpt på nett.
VM-kamper er svært strømlinjeformet og i ferd med å bli dominert av middelklassen. Alt politi og strenge sikkerhetstiltak er sminke for å hindre at det oppstår bråk, foregår protester og at tilreisende skal se fattigdom og dagliglivets Rio. Men det er ikke bare utenfor stadion at FIFA og brasilianske myndigheter slår ned på uønsket adferd. Som jeg var vitne til under Tyskland-Portugal er det ikke populært å stå og heie på laget sitt. Det samme fikk en gjeng franskmenn erfare under kvartfinalen. Hundrevis av vakter og politifolk prøvde å få en gjeng stående supportere til å sette seg ned. Det resulterte i regelrett slossing. I den kampen holdt jeg med Frankrike. 
Samtidig rett foran oss begynte to brasilianere å sloss – de kranglet om etter eller annet. De ble offer for gruppejustis. Mellom 2-3000 tilskuere reiste seg opp og pekte på slåsskjempene og ropte ‘jævla homo’. Det var helt vanlig i Brasil fortalte brasilianeren bak meg. Da holder de fred. Lurer på om det hadde hjulpet på franskmennene? Samtidig lurer jeg hva de blir kalt, de som nå rapporteres fengslet for protester mot alt som er galt med FIFA og VM?
Vi slapp unna med mascara. Uten å bli tatt.