Go Beyond. Go to Syria?

I februar neste år arrangeres ungdoms-OL på Lillehammer. Et trøste-OL for dem som ønsket et ekte OL i Oslo i 2022, men samtidig leker som skal vise resten av verden at Norge tar arven fra suksess-OL på Lillehammer i 1994 på alvor. Da bør lekene også handle om flyktningkatastrofen som utspiller seg i være nærområder i disse dager.
Leker som utdanning.Nordmenn flest har lite kjennskap til og kunnskap om ungdoms-OL. Dette er et prosjekt som har sneket seg fram under radaren til den jevne nordmann og som folk utenfor Norge har et ikke-forhold til, til tross for at det har et voksent budsjett til å være et mellomstort internasjonalt idrettsarrangement i Norge. Lekene skal vise at vi tar arven fra lekene i 1994 på alvor og det skal bidra til å fremme de olympiske idealer, slik vi jevnlig blir fortalt av dem som arrangerer det. Det er lagt stor vekt på etterbruk av anleggene fra 1994. Samtidig er ungdoms-OL påpasselig med å fremheve at lekene ikke bare er en konkurranse, men også inneholder et utdanningsprogram for dem som deltar og der de olympiske idealer står i fokus.
Leker mot krig. Jeg tør nevne at en av grunnpilarene til etableringen av den olympiske bevegelse i 1894 var å stoppe og forhindre krig. I det prosjektet var ungdom håpet. På den måten er ungdoms-OL et symbol på at dagens OL har havnet langt bort fra datidens idealer og ungdoms-OL er dermed et forsøk på å gå tilbake til røttene. Da må det også fylles med innhold som gjør at vi kan ta dette på alvor. Derfor bør flyktningkatastrofen som nå utspiller seg i vårt nabolag og som sakte siger innover oss i form av flyktninger bli en viktig del av det som skal skje på Lillehammer og omegn i februar.
Idrett som virkemiddel. Ved siden av hoppbakker og ishaller er den olympiske våpenhvilen (som fra 1993 har blitt vedtatt i FN i forkant av hvert OL) og Olympic Aid (senere Right to Play) en viktig del av arven fra Lillehammer-OL. Den olympiske våpenhvilen er en papirtiger som har liten reell verdi (de som signerer har titt og ofte gått til krig mot hverandre under OL), mens Olympic Aid har hatt større betydning. Olympic Aid var et prosjekt som skulle sette søkelys på urettferdighet i verden og også bidra til å samle inn penger til kriserammede områder i verden. I 2000 ble dette prosjektet omdømt til Right to Play og styres i dag av skøytelegenden Johan Olav Koss. Right to Play er i dag kanskje verdens mest anerkjente bistandsorganisasjon som bruker idrett som virkemiddel.
Remember Sarajevo.Tankegangen om idrettens rolle i krig og krise var også en viktig del av åpningsseremonien på Lillehammer. Alle fikk utdelt en lommelykt som ble brukt for å markere at det var 10 år siden OL i Sarajevo og for å protestere mot krigen som utspant seg på Balkan. Remember Sarajevo var navnet på aksjonen som også ble nevnt av den ellers så utskjelte IOC-presidenten Juan Antonio Samaranch (Ettersom jeg husker var han ikke særlig begeistret for Olympic Aid, men det er en annen sak). Dette var en politisk handling som fikk mye omtale og som var unik og veldig spesiell i olympisk sammenheng. Dette er noe ungdoms-OL bør følge opp. Det vil også gjøre disse lekene spesielle.
Idrettens flyktninghjelp. Denne uken inngikk Norges idrettsforbund (NIF) en intensjonsavtale medIntegrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å styrke integreringen av nylig bosatte flyktninger og innvandrere i Norge. Norges fotballforbund har også en stund hatt et prosjekt kalt Inkludering i praksis som blant annet skal bidra til å hjelpe flyktninger på mottak. Ønsker man å ta vare på arven fra Lillehammer-OL og ta sine egne lovnader på alvor bør disse prosjektene samkjøres med utdanningsprogrammet i februar og kanskje innlemmes i åpningsseremonien på en eller annen måte.
Invitere asylbarn til Lillehammer? Fakkelstafett med søkelys på humanitær krise? Utpeke egne idrettsambassadører som ikke bare bryr seg om god glid og rein snø, men som bryr seg om dem som ikke har mulighet til å trene, men som svømmer for livet i Middelhavet?
Utover egen navle.Idrettsutøvere får ofte kritikk for å være navlebeskuende og omgi seg med klisjeer som ikke alltid holder mål. Ved å engasjere seg i den humanitære katastrofen som vi er vitne til i disse dager og bruke ungdoms-OL som et virkemiddel for å få mer oppmerksomhet om det som skjer i disse dager vil gi mini-OL på Lillehammer større oppmerksomhet og samtidig bidra til å gi det en arv som ikke dreier seg om studentboliger for nordmenn og en lengre levetid for skianlegg i Norge.

Go Beyond. Create Tomorrow. Help Syria?
%d bloggere liker dette: