Hai Ngoc Tran: – Skjønner godt at flyktninger risikerer livet for å komme til Europa

Hai Ngoc Tran har 84 landskamper for Norge på aldersbestemte lag, én A-landslagskamp, har spilt 117 kamper for Kongsvinger og 54 kamper for Vålerenga. Men han har også en fortid som båtflyktning og skjønner godt dem som i dag risikerer livet i Middelhavet for å komme til Europa.
Hai Ngoc Tran inne på utestedet Manis i Kongsvinger som han eier selv. Han ser på bilder av båtflyktninger i Middelhavet.
STERKE HISTORIER: Hai Ngoc Tran inne på utestedet Manis i Kongsvinger, som han eier selv. Her ser han på bilder av båtflyktninger i Middelhavet. FOTO: 

Jeg møter den tidligere Vålerenga- og Kongsvinger-spilleren på Manis Mat og Bar i Kongsvinger. Tran eier utestedet som ligger vakkert til på torget i Kongsvinger. Han har drevet stedet på torget i nesten fire år og trives med å jobbe i utelivsbransjen.

LES OGSÅ: Claus Lundekvams mange kamper.

Hai Ngoc Tran slipper oss inn på Manis lenge før åpningstid og serverer oss en kopp kaffe før han henviser oss til en skinnsofa midt i kafeen.
Når jeg spør ham om han følger med på dramaet som utspiller seg i Middelhavet, sier han:
– Jeg følger litt med, folk på jobben snakker om det.
– Det som skjedde med meg hendte for lenge siden, derfor blir det som skjer i Europa i dag litt vanskelig å tenke på. Det er så lenge siden.
– Men da du ringte og spurte om å snakke med meg, begynte jeg å tenke tilbake på det jeg opplevde som båtflyktning og hvordan jeg kom til Norge, sier han.

GLAD FOR AT NOEN ØNSKER Å HØRE HANS HISTORIE

Da jeg tok kontakt med Hai Ngoc Tran for å snakke med ham om det å komme til Norge som båtflyktning, sa han med en gang ja. Han syns det er fint at hans historie kan bidra til å belyse situasjonen til dem som flykter over havet fra krig i Syria og andre land i Midtøsten.

LES OGSÅ: Når man kun snakker til sine egne.

Tran kommer fra kystbyen Mui Ne, sør i Vietnam. I dag er byen et yndet badeferiested og er verdenskjent for å produsere god fiskesaus. Slik var det ikke på 1970- og 80-tallet.
Da Vietnam-krigen var over i 1975 flyktet mange vietnamesere i båt fra det kommunistiske styret som da tok over styringen i Sør-Vietnam. Mange døde under flukten og FNs høykommissær for flyktninger har anslått at mellom 200-400.000 vietnamesiske båtflyktninger døde på havet på 1970 og 1980-tallet.
Mellom 15.–og 20.000 vietnamesere kom til Norge i denne perioden. Hai Ngoc Tran er en av dem.

– PLUTSELIG TOK PAPPA MED MEG PÅ SJØEN

Det tar litt tid før Hai Ngoc Tran greier å sette ord på det han opplevde som syvåring i 1982.
– Det hadde vært krig og det var stor fattigdom og mange vietnamesere tenkte kun på å komme seg ut, mange var villig til å ofre livet for å komme seg unna. Det ble en kamp på liv og død og det var mange som døde på havet.
– Jeg husker at pappa en dag bare tok meg til et ukjent sted uten at jeg visste noe på forhånd. Vi bodde på dette stedet i to måneder før vi dro på havet og jeg ble båtflyktning, sier Hai Ngoc Tran.
– Der var en veldig sterk opplevelse. Det ble en kamp på liv og død. Vi levde av bare ris og vann og vi tok store sjanser.
– Barna ble plassert nede ved motoren, mens de voksne satt oppe på dekk. Det luktet diesel. Jeg var veldig redd. Folk besvimte.
– En dag kom det plutselig en veldig stor bølge og vi visste ikke om vi kom ut av bølgen død eller levende.
– Alle som satt i båten ble kastet rundt og alt vi hadde på oss ble kastet i været, gull, smykker og andre eiendeler.
– Så begynte pappa og fortelle hvorfor vi flyktet med båt, sier han.

Hai Ngoc Tran utenfor utestedet Manis i Kongsvinger.
VELLYKKET FORRETNINGSMANN: Hai Ngoc Tran utenfor utestedet Manis i Kongsvinger. Han gleder seg til 17. mai. FOTO: 

STERKE OPPLEVELSER TIL SJØS

Til tross for den lavmælte og litt nølende måten Hai Ngoc Tran forteller sin historie på er det ingen tvil om at hans tur over havet fra Vietnam var tøff og at den satt spor.
Tran fortsetter:
– Jeg husker også at vi fikk motorstopp et par dager, men vi fikk heldigvis motoren i gang igjen. Vi trodde vi skulle dø.
– Vi møtte mange båter som ikke ville ta oss om bord og vi ble aldri tatt opp av en annen båt, men drev mot land i Malaysia.
– Når vi kom mot Malaysia ble vi skutt mot, også da vi svømte i land fra flere hundre meter ute i sjøen.
– Malaysiske myndigheter ville ikke ha oss der, men da vi først kom i land ble vi plassert i flyktningeleir. Der skjedde det mye fælt.
– Menn og kvinner og barn ble adskilt og det foregikk voldtekt av kvinnene.
– Jeg så ikke dette selv, men pappa fortalte meg at mye fælt skjedde i leiren, sier han med rolig stemme.

VET HVOR TØFT DET ER Å VÆRE BÅTFLYKTNING

– Kan du forestille deg hvordan båtflyktninger i dag har det?
– Ja, de har det veldig tøft.
– De har det på samme måte som meg da jeg flyktet fra Vietnam.
– Dette dreier seg om liv eller død. Du gjør alt du kan for å komme deg ut fra fattigdom og krig.
– De har ingen framtid i landet sitt.

HISTORIEN GJENTAR SEG

Sammen ser vi på bilder fra tragedien som utspiller seg i Middelhavet, blant annet ser vi på et bilde av et lite barn som blir plukket død opp av havet.
– Jeg har sett like mange fæle bilder av båtflyktninger fra Vietnam, sier han trist.
– Hadde du vært pappa og tatt med deg barna dine fra Syria i dag kunne det døde barnet vært ditt?
– Ja, det kunne det vært. Det er skremmende, sier Tran ettertenksomt.

VERDT RISIKOEN

Hai Ngoc Trans far var politi og ønsket å slippe unna fattigdom og forfølgelse, men samtidig ønsket han ikke å brenne alle broer. Faren tok bare med seg sin yngste sønn, mens moren og storesøsteren ble igjen i huset der de bodde, i tilfelle de ikke kom fram eller ble sendt tilbake til Vietnam.
– Mange som prøvde å flykte fra Vietnam ble skutt, kommunistene kom etter i båter og skøyt etter flyktninger.
– Vi hadde flaks fordi de ikke traff oss. Det var fælt. Pappa fortale meg at sjøen noen ganger var rød fordi de vietnamesiske kommunistene hadde skutt folk som flyktet i båt fra Vietnam, forteller Hai Ngoc Tran.
– Var det verdt prisen?
– Pappa tenkte at det var verdt det. Han tenkte på framtiden for barna sine. I Vietnam hadde vi ikke noen framtid.
– Hva syns du om at faren din tok deg med på en slik tur.
– Jeg syns han var en helt som tenkte på at han ville gi oss en god framtid. Jeg tenkte ikke det da vi flyktet, men jeg har tenkt det mange ganger i ettertid.
– Vi var heldig som kom til land. Vi hadde flaks.
– Skjønner du flyktningene fra Syria og andre krigsherjede land at de gjør alt de kan for å komme seg unna og til Europa?
– Ja, det skjønner jeg veldig godt. Det var det samme i Vietnam på 1970-tallet. Mange tok sjansen og døde på havet i sitt forsøk på å komme seg vekk fra krig og fattigdom.
– Jeg vet hvorfor folk flykter, de ønsker en framtid.
– I en sånn situasjon tenker man kanskje at døden er et bedre alternativ enn å bli igjen, sier han.

GJENFORENT MED SIN STOREBROR PÅ KONGSVINGER

Hai Ngoc Tran og faren kom først til Malaysia og ble deretter sendt til Kambodsja og havnet til slutt i Norge og Kongsvinger.
– Jeg hadde en eldre bror som kom til Norge i 1979 og vi fikk kontakt med ham og derfor havnet vi i Norge og Kongsvinger.
– Han var også båtflyktning.
– Storebroren min ble plukket opp av en norsk båt og havnet først på Hamar, deretter på Kongsvinger. Han var heldig, sier han.

VILLE GI NOE TILBAKE TIL FAREN SIN

Hai Ngoc Tran har rekorden i antall landskamper på aldersbestemte landslag i Norge og har spilt eliteseriefotball for både Vålerenga og Kongsvinger. Han mener selv at hans vanskelige bakgrunn er en av årsakene til at han ble så god som han ble. Han skyldte faren sin å prestere og lykkes.
Samtidig mener han at hans egne barn har det for godt til å lykkes på fotballbanen.
– Spiller barna dine fotball?
– De spilte før, men ikke lenger. De har det for godt til å være sultne nok til å gjøre det bra på fotballbanen, tror han.
– Jeg kom hit som båtflyktning og gjorde alt jeg kunne for å bli god og oppfylle drømmen til faren min.
– Nå har ungene mobil og iPad, de har det alt for bra.
– De har ikke nok motivasjon til å bli god, sier han.

Fotballen fikk meg til å tenke på hvor jeg kom fra

Hai Ngoc Tran forteller også at det var fotballen og kameratene på fotballbanen som førte til at han begynte å prate om sin egen bakgrunn og til å tenke på hva han egentlig hadde opplevd.
– Da jeg kom til Norge tenkte jeg ikke så mye på det jeg hadde opplevd som flyktning. Jeg tror jeg var for liten til å ta det innover meg. Jeg var mest glad for å se snø og være ute på løkka.
– Men jeg begynte å tenke mer på det seinere og særlig når jeg spilte fotball, fordi alle lagkameratene mine begynte å stille spørsmål. Det gjorde de på skolen også.
– Jeg syns det var fint at folk spurte, og de som spurte syns det var spennende å høre min historie.
– Har barna dine begynt å spørre deg mer nå om hvordan du kom til Norge etter det som skjer i Middelhavet?
– Ja, de spør. De leser om det som skjer på nettet og de snakker om det på skolen.
– Barna mine syns det er fælt det som skjer i Middelhavet.
– Derfor sier jeg til barna mine: Dere har det så godt at dere må utnytte muligheten. Dere må gjøre det bra på skolen og bli flinke. Dere kan bestemme over deres egen framtid, det kan ikke barna fra Syria og andre land, sier han.

LYKKELIG FORRETNINGSMANN

Det tok 33 år fra Hai Ngoc Tran kom til Norge før han dro tilbake til hjemlandet. Da var han der i 2 måneder. Faren hans drar oftere til Vietnam. Han er i Vietnam 9 måneder i året og resten av året i Norge.
– I dag er det mye bedre i Vietnam, sier Hai Ngoc Tran.
At Hai Ngoc Tran havnet i utelivsbransjen skyldes at storebroren jobbet på pizzabakeri og at han tok over driften fra broren da han selv la fotballskoene på hylla.
Jeg tar tar farvel med en vellykket forretningsmann med fortid som landslagsspiller i fotball. Han gleder seg til mai for da blir det fullt trykk på utestedet han eier. Sammenlignet med mange andre båtflyktninger har Hai Ngoc Tran hatt flaks.
Det har han valgt å sette pris på med hardt arbeid – på og utenfor fotballbanen.
Artikkelen har tidligere vært publisert på www.sporten.com

FAKTA VIETNAMKRIGEN OG BÅTFLYKTNINGER

  • Vietnam-krigen (1949-1975) startet som en borgerkrig mellom kommunistiske og ikke-kommunistiske parter i Vietnam. I 1954 sendte USA soldater til Sør-Vietnam for å støtte det antikommunistiske styret der, og avverge at det kommunistiske Nord-Vietnam overtok landet. 
  • USA ble med på en utmattings- og geriljakrig mot Nord-Vietnam og dets allierte (Sovjet og Kina). USA innså etterhvert at krigen var umulig å vinne, og etter at det i 1973 ble skrevet en fredsavtale og inngått våpenhvile, trakk amerikanerne ut sine siste militære enheter.
  • Vietnamesiske båtflyktninger sikter til de vietnameserne som flyktet i stort antall i enkle farkoster fra Vietnam etter Saigons fall som avsluttet Vietnamkrigen. Denne flyktningestrømmen varte fra slutten av 1970-årene og inn i 1980-årene. Den første bølgen av slike flyktninger som fra det tidligere Sør-Vietnam, senere også fra Nord-Vietnam, hvor de reiste ut fra byer som Haipong.
  • I følge FNs høykommissær for flyktninger har mellom 200 000 og 400 000 mennesker omkommet på havet.