KOMMENTAR: Gud bryr seg ikke om friidrett

Jeg mener at det er fullt ut legitimt å stille spørsmål ved om utøvere er dopet hvis resultatet er for godt til å være sant, slik som gulløpet på 10.000 meter til etiopiske Almaz Ayanas på den mer enn fantastiske tiden 29.17.45 på fredag. Men da må de riktige spørsmålene stilles.

Til VG i dag sier professor Jostein Hallén ved NIH at det er amatørmessig å bedømme om det fantastiske milløpet til etiopiske Almaz Ayana på 29.17.45 var et resultat av doping, på bakgrunn av om hun så sliten ut etter at hun kom i mål. Han hevder også at det fysiologisk er mulig å løpe så raskt. Dette er også en amatørmessig vurdering.

Omstendighetene rundt Rio-OL er i utgangspunktet dystre. I følge det anerkjente nettstedet Anti-Doping Database deltar det 111 utøvere som tidligere er dømt for doping. I tillegg har vi kun fått vite noen av navnene på de 77 utøverne som det siste året er avslørt for doping under OL i London i 2012 og noen av navnene på de 30 som er avslørt som dopere i OL i Beijing 2008. Noen av dem vi ikke vet navnene på er sikkert med i Rio. Og til nå er fire utøvere avslørt for doping i Rio. Flere Rio-avsløringer kommer garantert i tiden som kommer.

Påstanden om at du at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist er de siste årene blitt latterliggjort i internasjonal idrett. Noen av de største stjernene som er dømt for doping, som Marion Jones, Lance Armstrong og Michael Rasmussen, er aldri tatt for dopingbruk, men avslørt av andre grunner. Så også med Almaz Ayana?

Her er 6 grunner til at jeg tviler på om vi har hørt hele sannheten bak det fantastiske resultatet til Almaz Ayana.

  1. Russerne ikke alene. I debatten om Russland skulle få delta i OL i Rio fordi det er bevist at Russland i flere år har drevet systematisk doping organisert og overvåket av nasjonale myndigheter. Blant disse avsløringene har avsløringene om doping i blant annet Kenya og Etiopia druknet. Kenya er allerede blandet inn i en absurd dopinghistorie i Rio fordi en trener prøvde å avgi dopingprøve for en av sine utøvere. Får vi også noen etiopiske røverhistorier i Rio?
  2. Uslåelig verdensrekord. Almaz Ayana slo verdensrekorden til kinesiske Wang Junxia fra 1993 en rekord som ingen trodde var ren i 1993, selv om kineserne sa de hadde oppnådd resultatet med hard trening og store inntak av skilpaddeblod. Senere har Wang innrømmet at alle de kinesiske løperne på den tiden var med i et omfattende dopingprogram. Rekorden var med andre ord for god til å være sann. Og jeg gjentar at den rekorden ble slått med 14 sekunder! Var rekorden fra 1993 uslåelig med kun lovlige midler?
  3. Ingen andre i nærheten. At den kinesiske rekorden fra 1993 ble slått med 14 sekunder er ikke det mest fantastiske, siden rekorden mest sannsynlig ble tatt med hjelp av doping. Det mer spektakulære er at ingen har vært nærmere verdensrekorden enn 22 sekunder. Hva har hun gjort for å bli så mye bedre enn sine konkurrenter?
  4. Etiopia uten dopingkontroller. I rapportene og dokumentarene om doping det siste året har det kommet tydelig fram at dopingtestingen i Etiopia er nesten ikke-eksisterende og at dopingkontroller blir varslet utøverne i god tid før dopingjegerne dukker opp. Det betyr at det er lett å dope seg i Etiopia. Mangelen på dopingkontroller gjorde at WADA og IAAF truet med å utestenge Etiopia fra OL. Etiopia utestengte tre utøvere og startet etterforskning på tre andre. I tillegg har IAAF startet granskningen av andre utøvere. Jeg har mine sterke tvil om det er nok for å rydde opp i dopingen i Etiopia. Hva har Almaz Ayana gjort i Etiopia?
  5. Trener tatt med doping. For kort tid siden ble den profilerte etiopiske treneren Jama Aden, som trener flere av de beste etiopiske løperne, tatt på hotellrommet sitt med store mengder doping. Har hun vært i nærheten av andre dopere?
  6. Ubeskrevet blad, knuser alle. Almaz Ayana er egentlig 5000 meterløper og gulløpet i Rio var hennes andre 10.000 noen gang. Hun løp den første 5.000 på 14.47.10 og den andre på 14.30.35. Den siste 5.000 meteren var raskere enn den olympiske rekorden på 5000 meter og tiden hadde holdt til gull på tre av de fire siste olympiske 5.000 meterne. Hva om hun hadde porsjonert ut rekordløpene sine utover resten av året, da hadde hun tjent mer penger?

Da Almaz Ayana fikk spørsmål om doping svarte hun at hun kun bruker gud som doping. Selv om jeg er ateist er jeg dristet til å komme med følgende påstand: Gud bryr seg ikke om friidrett.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: