Full forvirring om pengene til idretten

KOMMENTAR: – Dette handler om respekt for offentlig forvaltningsregler og skattebetalernes penger, sier riksrevisor Per Kristian Foss om funnene Riksrevisjonen har gjort etter sin gjennomgang av Idrettsforbundets pengebruk, i perioden 2012-2017.

Så enkelt er det ikke.

LES OGSÅ: Tøff maktkamp om presidentvervet i Idrettsforbundet

Samme melodien

Rett etter at rapporten kom var det mange som gikk i sine vante skyttergraver og skøyt på hverandre på autopilot. Dem som er grunnleggende kritisk til NIF tok rapporten som nok et tegn på at ledelsen i NIF er udugelige og at idrettspresident Tvedt må gå. Nok er nok.

De som satt i den motsatte skyttergraven mente at det var lite nytt, at NIF har vist klare forbedringer de siste par årene og at Norge er verdens beste idrettsnasjon. Vi må slutte med selvpiningen, er budskapet i denne leiren.

Med utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport mener jeg at begge leirer skyter utenfor blinken. Rapporten burde heller starte en prinsipiell debatt om hvordan idretten og andre frivillige organisasjoner får spillemidler. Det er mange grunner til det.

«Ingen» vet hvor pengene kommer fra

For det første viser riksrevisor Foss’ kommentar om NIFs bruk av penger at det hersker forvirring om hvor pengene det er snakk om faktisk kommer fra.

Idrettsforbundet får nesten ikke skattepenger, men får penger fra Kulturdepartementet utenom statsbudsjettet og gjennom den såkalte Tippenøkkelen. Når vi snakker om misbruk av penger er det alltid greit at vi vet hvilke penger vi misbruker.

Denne forvirringen er vanlig ogs skyldes flere ting, men den viktigste er faktisk at idretten ikke får penger over statsbudsjettet. Det betyr at pengene ikke er omfattet av debatt i Stortinget og at pengeoverføringene mer eller mindre skjer i de lukkede rom.

Det betyr at det stort sett har vært idrettstopper og mektige byråkrater i Kulturdepartementet som bestemmer pengefordelingen, uten innblanding utenfra.

OL-debatten vi hadde for kort tid siden viste at idrettstoppene ble tatt på senga i debatten om egen pengebruk og at de svært dårlig greide å argumentere for hvorfor vi må ha ordningen vi har i dag. Da blir de et lett bytte når pressen først starter å interessere seg for hva som skjer i idrettens kulisser.

Kulturdepartementet har ansvaret

For det andre viser Riksrevisjonens rapport flere aspekter enn det som har kommet fram i media til nå.

Omdisponering av penger internt mellom NIF og særforbundene og underrapportering av penger brukt til ungdoms-OL er strengt tatt ikke noe nytt, men kun en understrekning av det som kan være kritikkverdige forhold. Spørsmålet vi må stille er hvem det er som har ført til at dette kunne skje? Har det vært en avtale mellom NIF sentralt og særforbundene? Har Kulturdepartementet egentlig vært fornøyd med situasjonen? Har NIF prøvd å jukse?

Min lesning av rapporten er at Riksrevisjonen egentlig kommer med kraftig kritikk av Kulturdepartementet for manglende kontrollmekanismer overfor et organ som de ene og alene har ansvaret for.

Det står flere steder i rapporten at Kulturdepartementet ikke har mottatt tilstrekkelig informasjon eller at det er vanskelig å se om målene er nådd og det henvises til samtaler med folk i departementet. Hvem har ansvaret for det? En lesning av dette er at Kulturdepartementet legger skylden over på NIF for tiltak de selv burde gjort noe med. «It takes two to tango».

Det Riksrevisjonen indirekte peker på er en kultur som har utviklet seg mellom NIF og Kulturdepartementet og som gradvis har blitt avdekket. Først med OL-debatten om OL i 2022, deretter med VGs arbeid med åpenheten i NIF og til sist daværende kulturminister Linda Hofstad Hellelands oppgjør med idrettspresident Tom Tvedt og hans styre.

Ministeren tok makten

Hellelands inngripen var uortodoks på flere måter, men kanskje det viktigste var at hun tok rollen til den mektige ekspedisjonssjefen i Kulturdepartementet med ansvar for idrett. Det viser også at tidligere kulturministre har latt idretten leve sitt eget liv i Kulturdepartementet. Det er egentlig dette som er det alvorlige budskapet i Riksrevisjonens rapport.

I den forbindelse kan vi minne om at dagens president i Norges golfforbund, Marit Wiig, i mange år satt og mottok spillemidler fra NIF og ga tildelingsbrev hver desember i sin jobb som ekspedisjonssjef. Hun gikk fra jobben i Kulturdepartementet til Golforbundet og i dag er hun altså en av dem som er mest kritisk til hvordan Tom Tvedt forvalter sitt presidentverv og ønsker ham bort. Riksrevisjonens rapport kan også ses på som en indirekte kritikk av hennes jobb i Kulturdepartementet. Vi finner mange eksempler på at enkeltpersoner bytter mellom Kulturdepartementet og idretten. Da er det ikke rart det oppstår en ukultur.

Rolleblanding

Og det er mange som ønsker Tom Tvedts hode på et fat og to av dem som er lansert som kandidater til presidentvervet i NIF er Sven Mollekleiv og Åsne Havnelid, begge med fortid i Røde Kors, en organisasjon som får over 200 millioner i året fra spillemidlene.

Forskjellen på NIF og Røde Kors er at sistnevnte ikke trenger å søke om penger, men får penger automatisk. Kravet om åpenhet om penger til forskjellige aktører som får spillemidler er med andre ord forskjellig. Det gjør Riksrevisjonens rapport enda mer spesiell.

Den enkleste måten å unngå slik usikkerhet og forskjellsbehandling er å få idretten og andre frivillige organisasjoner over på statsbudsjettet. Spørsmålet er om Stortinget greier å håndtere reisebillagene til idretten?

For det er en smule ironisk og ganske paradoksalt at samme uke som Riksrevisjonen offentliggjør sin granskning av Idrettsforbundet, for å sjekke om Idrettsforbundet følger regler pålagt av Stortinget, så smeller Keshvari-saken som viser at Stortinget også har et lemfeldig forhold til egne kontrollrutiner.

Noen ganger er det vanskelig å vite om dem som skal kontrollere andre har kontroll på seg selv. Og noen ganger er det vanskelig å vite om dem som kontrollerer vet hva de har kontrollert.

Les også: Idretten bør kjempe seg inn på statsbudsjettet.

Det er mulig å gi et bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.