Football Leaks – hvem er det godt for?

KOMMENTAR: Det er omfattende avsløringer og detaljerte saker vi får servert i disse dager gjennom Football Leaks. Det som er viktig nå er ikke å rote oss inn i detaljene, men å vurdere hva vi egentlig er vitne til og hvilke konsekvenser disse lekkasjene vil få.

16 nyhetsmedier (ett av disse er ikke med i gravegruppa, men publiserer artikler andre har skrevet), 80 journalister fra 13 land er involvert i Football Leaks og er knyttet sammen i et samarbeid kalt European Investigative Collaborations (EIC).

Dokumentene er gitt til det tyske magasinet Der Spiegel, som kjenner identiteten til den som har lekket dokumentene, og som har delt informasjonen med de andre nyhetsmediene. De hevder de sitter på 70 millioner dokumenter som utgjør 3,7 terabyte data.

VG er den norske partneren i dette samarbeidet. Der Spiegel har 70 – sytti – faktasjekkere på denne saken. Ingen tvil om at det formidable ting vi snakker om.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Hjemmesiden til samarbeidsprosjektet Football Leaks.

 

Se oversikt over alle som er med i Football Leaks og alle publiserte artikler her.

Football Leaks til nå

Så langt har vi blitt presentert for hvordan klubber som PSG og Manchester City har forsøkt å omgå UEFAs Financial Fair Play (FFP)-regler og med daværende generalsekretær i UEFA Gianni Infantino (i dag FIFA-president) i en av hovedrollene, hvordan de rike klubbene i Europa ønsker en egen utbryterliga for å tjene mer penger, detaljer om interne konflikter i FIFA (med tidligere NFF-generalsekretær Kjetil Siem i en av rollene) og luksustilværelse til dem som jobber i FIFA.

Dette er andre runde i Football Leaks, den første runden kom i 2016, og har blant annet ført til at Lionel Messi og Christiano Ronaldo har blitt dømt for skattesvindel.

Politiken i Danmark var med i første runde og avslørte blant annet at Michael Laudrup ikke hadde rent mel i posen. Denne gang har Politiken avslørt hvordan kinesiske investorer misbruker danske klubber til å skjule tvilsomme pengetransaksjoner eller til å omgå fotballregelverket. VG kommer sikkert med sine norske vinkler etter hvert.

Dette er saker som lager overskrifter og som skaper debatt, uten tvil. Men hva er det egentlig vi er vitne til?

Lite nytt, flere detaljer

Veldig lite av det vi har fått presentert til nå om FIFA og UEFA er egentlig nytt stoff. Det er ingen nyhet at de mektigste klubbene omgår FFP og det er heller ingen nyhet at UEFA har sett gjennom fingrene med det som skjer, nettopp fordi de ikke ønsker at de rikeste klubbene skal bryte ut og lage en egen liga. Utbryterligaen ble for eksempel heftig diskutert før, på og etter UEFA-kongressen i Athen i 2016.

De interne konfliktene som Gianni Infantino er involvert i har vært fyldig dekket: sparkingen av internrevisoren Domenico Scala på FIFA-kongressen i Mexico i 2016, behandlingen av Infantinos brudd på etiske retningslinjer i FIFAs etikkomité, blant annet for bruk av privatjetfly i sitt valgkamparbeid og involvering i regionale presidentvalg.

Sparkingen av de to lederne for FIFAs etikkomitéer (Cornel Borbely og Hans-Joachim Eckert) på FIFA-kongressen i Bahrain i 2017 og sparkingen av den portugisiske FIFA-integritetssjekkeren Miguel Maduro i september 2017 fordi han nektet den russiske sportsministeren Vitaly Mutko å gjenvelges i FIFA-styret, er også veldokumentert.

Epostene som viser at Kjetil Siem ikke er fornøyd med den senegalesiske generalsekretæren Fatma Samoura er interessant lesning, men det er ikke bare han som er misfornøyd med hennes jobb. De som har vært tilstede på de siste kongressene i FIFA, Det asiatiske fotballforbundet (AFC) og Det afrikanske fotballforbundet (CAF) har hørt og sett hvor dårlig likt hun er.

Med andre ord, vi trenger ikke Football Leaks for å dokumentere dette. Mye av denne informasjonen får vi ved å være til stede der maktpersoner ferdes. Det vi har fått servert nå er egentlig mer detaljer om det vi har hørt før. Vi får håpe det kommer mer om avslører ting vi ikke vet og artikler som setter referatene av dokumentene vi har sett i en kontekst som gjør at vi får mer innsikt i hva som skjer. Og at de som gjør noe galt mister sine stillinger.

Hva kan Football Leaks bidra med?

To kategorier dokumenter

Slik jeg oppfatter dataene i Football Leaks snakker vi om to forskjellige kategorier dokumenter. I den ene kategorien finner vi kontrakter, agentavtaler, skatteunndragelser og tvilsom butikk mellom klubber, spillere og agenter.

I den andre kategorien finner vi interne dokumenter fra blant annet UEFA og FIFA.

Dokumenter i den første kategorien fikk vi servert i den første runden av Football Leaks, som også er godt dokumentert i boken Football Leaks, som ble publisert i april 2018. Det er informasjon i denne kategorien som viser oss lovbrudd og tvilsom praksis i internasjonal fotball, blant annet skatteundragelser, og som til nå har ført til straff for blant andre Ronaldo og Messi.

I disse sakene kan kan nasjonale politimyndigheter ta affære og forfølge den informasjonen som pressen kommer med.

Det nye i denne omgang – slik jeg ser det – er de mange lekkasjene om forhold internt i FIFA og UEFA. Det vi har blitt presentert for til nå har så vidt jeg kan se ikkedirekte  dreid som lovbrudd, men om brudd på interne etiske regler og viser oss den interne maktkampen i verdens mesktigste idrettsorganisasjon.

Det gir mange gode historier og mange juicy detaljer. Vi kan håpe, men jeg tviler på at det er disse historiene som faktisk fører til endring i FIFA eller UEFA.

Fører det til endringer?

Mange eksperter i mange tv-kanaler, verden over har uttalt at de er forferdet over det som nå kommer fram. Selv jobber de i tv-kanaler som har kjøpt dyre rettigheter av FIFA og UEFA og på den måten bidratt til de enorme summene vi blir eksponert for i Football Leaks. Ikke før de samme rettighetshaverne tar et oppgjør med den korrupte kulturen de er en del av, kan vi håpe på ordentlige endringer i FIFA og UEFA.

Maktpersoner har overlevd slike situasjoner før og har de blitt erstattet av andre personer som ikke har gjort det mye bedre på det etiske området. Mener vi at FIFA er bedre stilt i dag enn under Sepp Blatters regime? Har Qatar mistet VM til tross for omfattende avsløringer om korrupsjon og brudd på menneskerettigheter? Hva skjedde med Russland da den omfattende dopingavsløringen kom? Det er viktig at informasjon kommer fram, men vi må ikke har for store forhåpninger om hva konsekvensene vil bli.

Hvem er «John»?

I den sammenheng er det derfor viktig at vi diskuterer motiver for disse lekkasjene og hvem det er som har gitt den enorme mengden dokumenter til mediene.

Så langt har vi blitt presentert for varsleren «John» og senere i samarbeid med Der Spiegel har fått tilgang til alle disse dokumentene og gitt dem ut fordi han ønsker å gi fotballen tilbake til supporterne og bidra til å avsløre den skitne fotballen. Det er i hvert fall det vi blir fortalt. Litt av en ambisjon.

Det er mye som skurrer i denne framstillingen. For det første fordi det er veldig stor forskjell på de to dokumenttypene det er snakk om og også «John» neppe opererer alene. Kanskje er informasjonen vi får servert om «John» bevisst en fiksjon for å skjule den egentlige identiteten til varsleren/varslerne. Det er ingen tvil om at vedkommende er i fare. Hvis så er tilfelle tror jeg de som lager denne fiktive historien gjør seg selv en bjørnetjeneste.

Vi har også fått fremstilt at vi ikke har å gjøre med hackete data. Der motsier «John» seg selv. I boken Football Leaks innrømmer kilden at noen av dataene kan være hacket og at han får dataene fra forskjellige kilder. I tv-dokumentaren på ARD, vist 4. november sier «John» at han ikke vet hvor dataene kommer fra. Hva er korrekt?

Se ARD-dokumentaren her.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Faksimile: Hvem er «John». Utdrag fra konversasjonen mellom Der Spiegel og varsleren «John».

Hackete data?

Er dataene hacket gir det journalistene etiske utfordringer, akkurat på samme måte som da den russiske hackergruppa Fancy Bears, som er styrt av den russiske militære etterretningen GRU, hacket WADAs server og ga oss medisinske data om Chris Froome, Bradley Wiggins og Venus Williams og andre utøvere. Det er verdt å merke seg at mannen bak Football Leaks har sine servere i Russland fordi det gjør det vanskeligere for dem som ønsker å ta fra ham dataene.

Med tilfanget på dokumenter – 70 millioner – er det vanskelig å tro at ikke noe er hacket. Da blir spørsmålet hvem som har gjort det.

Er «John» en pengeutpresser?

«John» blir presentert som portugiser, som snakker mange språk og har en meget spesiell livsstil. I seks måneder nå har portugisisk media rettet søkelyset mot en person kalt Rui Pinto og som har brukt pseudonymet Artem Lobuzov i eposter for blant annet å presse Sporting Lisboa og FC Porto for penger etter å ha hacket agentselskapet Doyen. Doyen er en av hovedkildene i den første Football Leaks-lekkasjen.

Portugisiske medier spekulerer i om at Football Leaks har presset mange agenter og fotballklubber for penger ved å true med å gå offentlig ut med dokumentene de sitter på. Når de ikke har fått penger har de gitt dem videre til pressen for å vise at de mener alvor. Hvis det er sant er det også alvorlig.

Klubber som PSG og Manchester City bryr seg ikke om å etterkomme slik utpressing, heller ikke Ronaldo eller Messi fordi de har advokater og midler til å forsvare seg. Skulle de gi etter åpner de opp for enda mer utpressing. Hva om dette er tilfelle? Hvem tjener på at dokumentene blir kjent? Hvem taper?

Det er også verdt å merke seg at i boka beskriver «John» noen av epostene som problematiske. Det star blant annet om et møte mellom en advokat og Nelio Lucas der penger ble diskutert. Det ble ingenting av.

Når det gjelder FIFA- og UEFA-dokumenter er det sannsynligvis andre motiver som gjelder. Mange har et hevnmotiv mot FIFA-president Gianni Infantino etter at han har rensket ut alt av Blatter-vennlige folk og også fjernet alt som er av kritisk motstemmer i FIFA. Det kan være en av forklaringene.

Hevnmotiver

Den siste i Infantinos utrenskninger er Marco Villiger som var visegeneralsekretær og sentral i nesten alle juridiske avtaler FIFA har gjort de siste årene. Personer som han (jeg anklager ham ikke for noe) KAN ha motiv for å bidra til lekkasjer. Eventuelt noen som har tilgang og som handler på egne vegne.

Poenget er at noen internt i FIFA kan ha lekket dokumentene i en intern maktkamp eller som et oppspill til presidentvalget neste år. Det er i den sammenheng verdt å merke seg at den sveitsiske avisen Tages Anseiger er en av dem som er med på dette samarbeidet i dag. De har tradisjonelt vært svært Blatter-vennlig.

AFC Files

Lekkasjene fra FIFA minner svært mye om de såkalte FIFA Files som blant annet ble publisert i boka The Ugly Game i 2015. Dokumentene stammet fra Det asiatiske fotballforbundet (AFC).

Boka presenterte dokumentene som bevis på at Qatar kjøpte seg fotball-VM i 2022, men i realiteten viser dokumentene maktkampen i AFC foran presidentkampen i FIFA i 2011, der Mohammed Bin Hammam utfordret Sepp Blatter og tapte. Hammam er nå utestengt på livstid fra fotballen på bakgrunn av disse lekkasjene, men Qatar mistet ikke VM.

Boken som brukte interne dokumenter fra Det asiatiske fotballforbundet (AFC) for å avsløre hvordan Qatar kjøpte fotball-VM i 2022.

Jeg kjenner identiteten til varsleren av FIFA Files, som han selv kaller AFC Files og har vært i kontakt med ham om Football Leaks.

Om Football Leaks sier han at de to lekkasjene minner om hverandre. Selv hadde han adgang til eposter, interne SMSer, kontoutskrifter, notater fra komitémøter og media- og tv-rettigheter. Han forteller også at de hadde 8 terabyte data, men at han ikke har oversikt over hvor mange dokumenter. Football Leaks sier de har 3,4 terabyte data og 70 millioner dokumenter og de hevder dette er den største lekkasjen gjennom tidene.

Mannen (han var en av to) bak AFC Files mener at det er umulig at Football Leaks kun består av en mann og at «John» sannsynligvis er flere personer.

Motivene kan være mange, både for å hacke, men også for å gjøre informasjon kjent. Den viktigste informasjonen vi får framover er hvem eller hva det IKKE blir skrevet om. Da kan det være lettere å tenke seg hvem som egentlig står bak og hvem de ønsker å skade.

Om det gjør fotballen til et bedre sted, gjenstår å se.

Det er mulig å gi et bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com