Grigorij Rodtsjenkov: Flukten fra Vladimir Putin

Del I: Møtet med den russiske varsleren og dopinglegen Grigorij Rodtsjenkov

New York City/En liten by i USA (Ekstra Bladet/Idrettspolitikk.no):

– Hva gjør vi?

Vi ser oppgitt på hverandre.

– Vi går ikke herfra før vi vet at møtet finner sted.

Vi sitter på Central Diner i ankomsthallen i Terminal 4 på John F. Kennedy-flyplass med hver vår doble gigantiske pølser, overlesset med tilbehør og en Brooklyn Lager i hånden. Det er spiseplikt, men vi eier ikke matlyst.

Vi har akkurat landet i New York og har akkurat mottatt melding på den krypterte meldingstjenesten Signal, der det står:

“I cannot arrange that meeting”

Det er advokaten til den russiske varsleren Grigory Rodtsjenkov, Jim Walden, som har sendt oss meldingen.

Vanskelig å få tak i

Vi har i mange uker via krypterte tjenester som Signal, WhatsApp og Protonmail, planlagt et møte med Rodtsjenkov, som sent i 2015 flyktet fra Russland til USA, fordi han var i ferd med å avsløre Russlands statsorganiserte dopingprogram i og under vinterlekene i Svartehavsbyen Sotsji i 2014. Han var redd for å bli drept.

Vi har vært i kontakt med mellommenn og velgjørere til Rodtsjenkov og har med sikkerhetsfolkene hans for en god stund siden avtalt tidspunkt for vårt hemmelige møte. Sikkerhetsfolkene passer på den russiske varsleren 24/7.

Men nå har advokaten hans satt skapt problemer for oss.

Grigory Rodtsjenkov var i to perioder sjef for dopinglaboratoriet i Moskva (1985-1994 og 2005-2014) og var hjernen bak et omfattende dopingprogram og et program for å skjule doping av russiske utøvere i store mesterskap, særlig i vinter-OL på hjemmebane i 2014. Mye av Rodtsjenkovs arbeid ble kjent i den Oscar-belønnede dokumentaren Ikaros. Nå vil han fortelle oss mer.

Lever med beskyttelse

Etter at han flyktet til USA har han levd i skjul og under FBIs vitnebeskyttelsesprogram i frykt for å bli drept og bare et fåtall medier har fått møte ham in persona og hver gang med maske eller annen forkledning. Han har blitt tv-intervjuet et fåtall ganger av blant andre tyske ARD, amerikanske CBS, britiske BBC og norske NRK, men nå har han lovet oss et eksklusivt intervju fordi han har mer å fortelle.

Vår avtale var at vi skulle møte Rodtsjenkov på hemmelig sted i USA, få filme hele intervjuet og få lov til å stille alle de spørsmålene vi hadde på hjertet.

Vi har i lengre tid forhandlet med mellommenn og sikkerhetsfolk og blitt enige om å møte Rodtsjenkov tirsdag 21. august. Denne datoen passer ikke for advokaten.

Han tilbyr oss et intervju via Skype, og han legger til en annen begrensning: han vil forhåndsgodkjenne alle spørsmålene.

– Nå spiser vi disse pølsene, drikker opp ølen og får ordnet dette møtet.

– Det er store pølser.

Etter tre timer med samtaler med advokater og sikkerhetsfolk har vi fått booket et nytt møte torsdag samme uke og vi har booket om flybilletter og sørget for en ekstra natt på hotell.

OL i Moskva i 1980

Vi har vært i kontakt med Rodtsjenkovs advokat før i forbindelse med en sak vi skrev om OL i Moskva i 1980 og om metodene KGB brukte for å skjule doping på den tiden. Metodene ligner svært mye på det som senere skjedde i Sotsji.

Artikkelen om OL i Moskva, samt det store antall saker vi de siste årene har laget om doping, korrupsjon og hemmelige tjenester har ført til at Rodtsjenkov har fattet interesse for vårt arbeid og til at han ønsker å møte oss for å fortelle mer om det han vet. Det er et spørsmål om tillitt, får vi vite av advokatene i etterkant.

Saken fortsetter under videoen.

Den tidligere KGB-offiseren Vladimir Popov forteller om sitt arbeid i Sovjetunionen.

Saksøkt av russisk milliardær

Vi får også vite at Rodtsjenkovs advokater har stort arbeidspress for tiden og blant annet er involvert i en omfattende korrupsjonssak med direkte forbindelse til FIFA (Alejandro Burzaco) og at en del spørsmål, særlig om skiskyting er sensitive fordi Rodtsjenkov er saksøkt og har gått til motsøksmål mot den russiske oligarken og milliardæren Mikhail Prokhorov.

Prokhorov er i dag eier av NBA-klubben Brooklyn Nets, men i 2014 var han president i det russiske skiskytterforbundet og i sine vitnemål til FBI, IOC og WADAs mange undersøkelseskommisjoner har Rodtsjenkov pekt ut Prokhorov som en av dem som bidro til å skjule doping blant russiske skiskyttere.

Rodtsjenkovs avsløringer har ikke bare ført til at Russland delvis ble utestengt fra OL i Rio i 2016 (for eksempel i friidrett) og at russere måtte delta som «uavhengige utøvere fra Russland» under vinter-OL i Pyeongchang i 2018.

Det har også ført til at det er en premie på hodet til Rodtsjenkov. Han er gått fra å være en i Putins innerste krets, til å bli en dødsfiende av Putin og Russland.

Derfor er det så komplisert å få møte ham.

Saken fortsetter under bildet.

Den russiske historikeren Jurij Felstjinskij. Felstjinskij hjalp Aleksander Litvinenko med å flykte fra Russland til Storbritannia i 2000.

Koblingen til Aleksander Litvinenko

Eksperter vi har pratet med sier at sikkerhetssituasjonen for Grigory Rodtsjenkov og andre i hans situasjon er mer utrygge enn noen gang. En av dem er den russiske historikeren Jurij Felstjinskij . Felstjinskij hjalp den tidligere KGB/FSB-offiseren Aleksander Litvinenko ut av Russland og til Storbritannia i 2000.

Det var den samme Felstjinskij som sørget for at vi som de første vestlige journalistene i verden fikk møte den tidligere KGB-offiseren Vladimir Popov på hemmelig sted i Canada i 2017.

Popov var helt sentral i kontrollen av sovjetiske utøvere i nesten 20 år og avslørte til oss hvordan de russiske hemmelige tjenestene sørget for å kontrollere sentrale personer i IOC, FIFA og andre internasjonale særforbund.

Aleksander Litvinenko ble av russiske agenter i 2006 forgiftet og drept av det radioaktive stoffet polonium, sannsynligvis på ordre fra Vladimir Putin. Det var makabert nok ikke uventet. Men situasjonen har endret seg etter 2006.

Farligere enn før

Giftattentatet på Sergei Skripal i Salisbury i Storbritannia i 2018 vitner om det. Skripal var en del av den russiske militære etterretningen (GRU) og jobbet som hemmelig britisk agent. Han ble sendt til Storbritannia i bytte mot russiske agenter i Storbritannia. Vanligvis dreper ikke Russland utvekslede agenter.

Og det har også vært en regel at man ikke dreper i USA. Med attentatet på Skripal tyder mye på at de uskrevne reglene er endret og at Rodtsjenkov derfor lever farligere enn noen gang.

For å være sikker på at møtet skal gå som planlagt har vi sendt av gårde spørsmål som vi vet advokatene godkjenner. Vi satser på å komme med de kritiske spørsmålene når vi faktisk sitter i samme rom som ham.

– Tror du vi får håndhilse på ham.

– Det tviler jeg på, han tar sikkert alle forhåndsregler og ønsker sikkert ikke nærkontakt.

En liten mann i finlandshette

Vi sitter på toget fra New York og er på vei til et stoppested i en liten by der vi har fått beskjed om å gå av og ringe på et bestemt klokkeslett.

Vi kommer fram nesten to timer før tiden og vi setter oss på en lokal restaurant for å gå gjennom spørsmålene, sjekke kamerautstyr og gå på toalettet. Vi har også gjort klart en egen sikker nettsky for opplasting av alt billedmateriale vi får i dette møtet, slik at ingen kan ta det fra oss når intervjuet er ferdig.

Litt før klokken elleve ringer vi på avtalt nummer og vi får beskjed om å fortelle hva vi har på oss av klær, hva vi bærer med oss og hvor vi er. Kort tid etter går vi inn en dør og blir høflig tatt hånd om av en mann som har vært mange timer i treningsstudio og som garantert har en militær bakgrunn.

Han kjenner oss igjen på signalement, nikker til oss og leder oss inn i en korridor med mange dører. Ved en av dørene står hans kollega og viser oss veien inn til et møterom.

– Hei, hyggelig å møte dere, sier en liten mann på godt engelsk, men med russisk aksent og med finlandshette og solbriller på.

Vi er i ferd med å skrive et nytt kapittel i den mørke historien om doping, drap og hemmelige tjenester.

Del II: Flukten og det russiske og historiene om det russiske dopingprogrammet

Rodtsjenkov klør seg under finlandshetta. Han er tydelig ukomfortabel med å ha på seg en varm lue og solbrilller i det varme konferanserommet vi sitter i.

Det stikker skjegghår ut gjennom lua og vi har hørt at han har foretatt andre ansiktsendringer for ikke å bli kjent igjen når han en dag skal gå alene på gaten uten å bli kjent igjen.

Hvordan er det å ha flyktet fra Russland uten din familie? Du kan ikke reise tilbake og de kan ikke reise hit?

– Det er et spørsmål det er vanskelig å svare på. En dag kommer jeg kanskje til å skrive en bok om mitt liv. Før jeg forlot Russland hadde jeg fått advarsler. Jeg visste at jeg måtte reise. Selvfølgelig tenkte jeg på familien min og jeg var bekymret.

– Min kone er på samme alder som meg. Hun er 60 år. Våre barn er 28 og 34 år. De er altså ikke født i går og gudskjelov greier de seg godt på egen hånd. Det er selvsagt sånn at når jeg nå blir betraktet som en forræder eller amerikansk agent, så vil det påvirke familien min. Jeg er svært ensom i perioder og jeg får ikke snakke med familien min.

– Men igjen. Jeg har jobbet hele livet. Jeg har jobbet med dopingi mange år og i ti år var jeg i salgsavdelingen til Hewlett Packard. Jeg har reist utrolig mye. I store deler av livet har jeg vært borte hjemmefra.

Men det er fortsatt din familie?

– Jeg savner familien min veldig mye. Selvfølgelig. Hvis vi sammenligner min skjebne med min tidligere kollega Nikita Kamaev, som nå har vært død i to og et halvt år, kan jeg bare takke Gud. Min familie og jeg er i live. Men som sagt det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på.

På flukt

Kort etter Rodtsjenkovs flukt fra Russland til USA i 2015 døde Vjasjeslav Sinew uventet. Han var mannen som grunnla det russiske anti-dopingbyrået (RUSADA). Dødsårsaken er ukjent. Bare to uker etter at Sinew døde, døde også hans etterfølger Nikita Kamaev.

Her ble dødsårsaken rapportert som en hjertestans. Rodtsjenkov tviler ikke på at Kamaev ble drept.

Når du fløy ut av Russland, gjorde du det på turistvisum?

– USADA (Det amerikanske antidopingbyrået, red. anm.) organiserer en dopingkonferanse i forskjellige byer hvert år, konferanser som jeg deltok på. Så jeg hadde visum til USA. Jeg har alltid hatt visum til USA, så jeg kunne kjøpe billetter og fly dit når jeg ville.

Visste du at du ikke ville reise hjem igjen denne gangen?

– Ja. Jeg fortalte det ikke til min kone. Men jeg mistet jobben min og jeg var redd. Mine kolleger på dopinglaboratoriet i Moskva fortalte meg at jeg var i fare. Min kone fortalte meg at jeg ikke burde være i nærheten av dem fordi de hadde det vondt i min nærheten. Jeg sa til henne at jeg drar til USA og bli der i tre måneder. Hun visste ikke at jeg kun bestilte enkeltbillett.

Ingen mistenkte at du ikke hadde tenkt å komme tilbake?

– Nei, fordi jeg alltid reiste. På den tiden hadde jeg vært i USA tre ganger på kort tid. Myndighetene har hele tiden stolt på meg. Jeg hadde høy troverdighet. Jeg reiste hovedsakelig i utlandet en gang i måneden, men da jeg endelig bestemte meg for å flykte, hadde jeg forberedt meg godt.

– Min venn Bryan Fogel (som laget den Oscarbelønnede filmen Ikaros sammen med Grigorij Rodtsjenkov, red. anm.) sendte meg billetten dagen før. Jeg overførte det umiddelbart til en annen datamaskin.

– Jeg fortalte mine ansatte at jeg ikke ville møte på jobb fordi bilen min hadde brutt sammen. Jeg hadde sikkerhetsfolk rundt meg hele tiden og som overvåket meg på telefonen. Jeg har aldri fortalt noe viktig i telefonen.

– Sjåføren tilbrakte natten i leiligheten min og om morgenen fortalte jeg ham at jeg skulle flykte. Vi går ikke på jobb, men til flyplassen, sa jeg til ham og så tok jeg telefonen fra ham.

Angrer du på at du flyktet?

– Nei. Nå jobber jeg her. Jeg er stolt av å kunne jobbe med professor McLaren (mannen som skrev rapporten som førte til at Russland ble straffet for doping i OL i Sotsji). Vi samarbeider med WADA og IOC.

Du sier at du samarbeider med IOC og ulike særforbund. Tror du det virkelig er et samarbeid? Hører de på deg?

– Jeg er helt ærlig. Jeg forteller sannheten. Nå er ballen på deres banehalvdel. Jeg er hundre prosent ærlig.

Har mer på hjertet

Får vi høre flere historier fra deg om hva du har fortalt til WADA og IOC?

– Ja, det kommer noen.

Har du mer på hjertet?

– Ja, når tiden kommer vil jeg fortelle mer.

Det store spørsmålet er fortsatt: Kan vi stole på deg nå? Det har vært historier i amerikanske medier der det stilles spørsmålstegn ved din troverdighet?

 – Professor McLaren tror på meg. Mange har tidligere også dessverre trodd på meg. Men alle idataene jeg har gitt og i alt jeg har fortalt om til nå, er det ikke en eneste motsigelse eller et enkelt tilfelle der jeg trekker noe tilbake.

– Hukommelsen min er som en datamaskin. Jeg husker alt. Resultater for 20-30 år siden. Tester fra 50 år siden. Jeg husker alt.

– Når du forteller sannheten, forteller du det samme hver gang. Hvis du lyver vil du alltid komme med forskjellige versjoner. Jeg har ikke motsagt meg en eneste gang sidne jeg forlot Russland.

Du sa tidligere at du måtte flykte fordi du visste at du var i fare?

– Ja.

Og du er inneforstått med at dette er ditt liv nå?

– Det her er veldig enkelt. Min kunnskap om alt det gale som ble gjort i Russland og statens dopingprogram var veldig skadelig for sporten.

– På den andre siden, hva er dopingkontrollene til WADA og IOC verdt når vi kunne holde på på denne måten i Russland? Jeg var verken velkommen i Russland, WADA eller IOC. Da var det bare å stikke av. Jeg retter en stor takk til mine amerikanske venner for at vi lagde Ikaros og vi vant Oscar!

Det er presidentvalg i WADA neste år og det er en norsk kandidat som prøver å bli president?

– Ja, jeg vet hvem hun er. Linda Helleland.

Hva vil du foreslå at Helleland og WADA bør gjøre?

– Start etterforskning av de internasjonale særforbundene.

Del III: Prisen for å stå fram

Mener du at flere av dem som har vært involvert i doping i Russland bør stå fram og fortelle deres historier?

– Ja, det er mange som kan gi mer innsideinformasjon om hvordan statssponset doping ble utviklet og satt i system i Russland. Jeg har ikke informasjon om de ti årene jeg var borte fra antidopingarbeidet fra 1995 til 2005. Navnene deres er kjent.

– Idrettslegen Sergej Portugalov. Han jobbet på samme måte som dopingdistributøren Stanislav Dmitriev, som sikret Russland 18 gullmedaljer. Spør dem: Hvordan gjorde de det?

– Vi kjenner også Irina Rodionova, assisterende direktør for det russiske nasjonale toppidrettssenteret.

– Vi har visesportsminister Nagornokh som fungerte som en en dirigent – stopp, start, gjør det. Og så er det alle KGB-folkene som sitter med mye informasjon. Landslagstrenerne har også mye informasjon. Folk fra forbundene og fra IOC vet også hvordan dette fungerte på internasjonalt nivå.

Vil du be dem om å stå fram og støtte deg?

– Meg? Nei. Problemet er at det handler om livet ditt og sikkerheten din. Nikita Kamaev, som var min venn siden skolealderen, utviklet egne dopingprogrammer. Jeg visste hvordan jeg skulle undersøke urin og han visste hvordan  man utviklet doping og hvordan det skulle brukes.

– Så snart Kamaev fortalte at han jobbet på en bok om russiske dopinghistorie, ble han drept.

Er det derfor så få står fram med sin kunnskap?

– Før de står fram, må de sørge for sin egen sikkerhet resten av livet. Det er første bud, fordi det ikke er sikkert i Russland. Journalister blir truet og drept. Det er ingen pressefrihet i Russland. Russland er 140. plass og Norge er 5. plass når det gjelder pressfrihet. Husk det!

Utøverne tør ikke si fra

– Og så er det en viktig ting du må huske. Alle russiske idrettsutøvere er offiserer i hæren. De avlegger en ed og deres potensielle fiender er Vesten og spesielt USA. De russiske idrettsutøvere er i en spesielt god økonomisk situasjon.

– De forteller ikke noe fordi de er redd for å miste sine privilegier. Etter 20 år får de en meget høy offiserpensjon. De er avhengige av pengene. Det er Hush-money – penger for å holde kjeft.

Så prisen for å stå fram er er veldig høy. Det handler ikke bare om penger, men også om liv og død?

– Du må sikre deg resten av livet, din karriere. Du trenger ikke fortelle mer enn halvparten av det du vet, så mister du jobben din og karrieren din.

Kjenner du folk utenfor Russland og som er i live og som kan fylle noen av hullene i historien din?

– Nei, der er bare jeg som gjør det og jeg må gjemme meg. Det finnes dem som vet hva som skjuler seg. Folk som Portugalov, Rodionova, Nagornokh, men de har ikke pass og da kan de ikke reise ut av landet. De er også fanget resten av livet.

Tror du at de noen gang vil forlate Russland?

– Kanskje. På lang sikt, ja.

Hvorfor?

– Fordi situasjonen i Russland blir verre og verre. Først på deres dødsleie vil folk i Russland fortelle sannheten. Situasjonen er veldig alvorlig.

– Du kan trykt skrive at dopingasvløringer kun kan basere seg på varslere (whistleblowere). Når du jobber med svindlere, må du være med på svindelen.

Du må vite hva som skjer for å kunne si noe?

– Ja, helt riktig!

Gjennom din advokat Jim Walden har du tidligere bekreftet vår historie med Vladimir Popov. Skal vi forstå det slik at metodene du brukte i Sotsji i 2014, også ble brukt i OL i Moskva i 1980, der det ikke var en eneste positiv dopingprøve?

– For meg er det ennå ikke helt klart hva som skjedde i 1980. Jeg er usikker på om prøvene faktisk ble manipulert. På den tiden var det ikke nødvendig å manipulere prøvene. Det holdt å feilrapportere resultatene av testene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den russiske varsleren Grigorij Rodtsjenkov på et hemmelig sted i USA.

Del IV: Slik foregikk svindelen

Etter å ha flyktet til USA har Grigorij Rodtsjenkov gitt mange forklaringer til amerikanske og internasjonale myndigheter og til WADA og IOC. Endel av informasjonen er tilgjengelig og lagt ut på WADAs nettsider.

I disse forklaringene har han blant annet fortalt at Russlands president Vladimir Putin var med på å orkestrere dopingsvindelen gjennom det russiske sportsdepartementet og den russiske etterretningstjenesten (FSB).

Han har også avslørt hvordan en hel sportsverden ble ført bak lyset i vinter-OL i Sotsji i 2014. Men også i i dopinglaboratoriet i Moskva, der Rodstjenkov var sjef fra 2005 til sin flukt i 2015, ble det lagt til rette for organisert doping.

I dine forklaringer fra november i 2016 sier du at Natalia Zhelanova, fra det russiske sportsdepartementet, ga deg beskjed om å forfalske rapporter om positive tester. Når skjedde det og hvorfor gjorde du det?

– Zhelanova instruerte meg ikke, jeg instruerte henne!

– Etter OL i Vancouver i 2010, som var en komplett fiasko for Russland, fikk en viseportsminister sparken viceminister for forsvar tilbudt og sparket. Jurij Nagornykh ble ny sportsminister og Natalia Zhelanova ble en del av hans team. Hun var en bindeleddet mellom Nagornykh og meg.

– Da jeg fant positive tester, rapporterte jeg det til henne. Hun kontaktet RUSADA, (Det russiske antidopingbyrået, red.anm), hun spurte om nummer og om hvilken utøver det gjaldt. Hun tok deretter kontakt med det aktuell særforbundet for å spørre om dette var en lovende utøver.

– Deretter gikk hun til Nagornykh og var det en lovende utøver fikk den positive prøven ingen betydning. Det var beskjeden jeg fikk av henne.

Hvorfor forfalskede du prøvene?

– Fordi det var det var det jeg var ansatt for. Jeg ble ansatt som direktør i 2005. Jeg hadde 10 års erfaring fra sovjettiden. En erfaring som handlet om å beskytte oss mot idrettsutøvere fra Øst-Tyskland og USA, våre to største konkurrenter.

– Da jeg kom til Moskva-laboratoriet, jobbet jeg med Nikolaj Dormanov, som også var sterkt involvert i dopingprogrammer i vintersport. Hans hovedopgave var å dope utøvere og skjule doping hos friidrettsutøvere før VM i friidrett i Helsinki i 2005 og utøvere til vinter-OL i Torino i 2006.

– Dormanov visste at landslaget i friidrett ble veiledet og trent av kjente dopingtrenere, og at dopingen var ute av kontroll. Vi visste at idrettsutøvere brukte doping, men vi visste ikke hvem som brukte hva og hvordan.

– Da jeg ble direktør var min første oppgave å sjekke utøvere før de dro til Helsinki. Jeg måtte sørge for at de ikke ble tatt i en dopingkontrollen i Finland.

– I begynnelsen hadde jeg tre millioner dollar til rådighet i året og ansvar for tre laboratorier.

– Rett etter at jeg startet som direktør fikk jeg besøk av vektøfterforbundets Nikolai Parhomenko (døde i 2009, red.anm.), som også var visepresident i Det internasjonale vektøfterforbundet.

– Han sa at jeg skulle få de pengene jeg ba om. Jeg kjente ham fra 1990-tallet og han ba meg om å sørge for at vektøfterne ikke ble tatt i dopingkontroll. Jeg skulle får det nyeste og mest moderne utstyret som var på markedet på det tidspunktet, for å skjule doping.

– Da jeg startet på laboratoriet tok vi ca. 4000 tester i året. Vi økte gradvis til 7000 og 8000, og før Sotsji-OL i 2014 gjennomførte vi flere tester enn de gjorde i Köln, Montreal og andre steder der de største dopingslaboratoriene er.

– Jeg leide inn spesialister fra universitetene i Moskva. På den ene siden beskyttet vi de russiske idrettsutøverne og på den andre siden testet vi langsiktige effekter av anaboler og peptider. Vi forberedte våre idrettsutøvere på OL i London i 2012 og andre store konkurranser.

Mener han ikke hadde noe valg

Før de olympiske leker i London hadde Rodtsjenkov utviklet en trippel-cocktail med forbudte stoffer som han blandet med alkohol. Whisky for menn, Martini for kvinner. Mange russiske medaljevinnere brukte denne coctailen.

– Jeg beklager det jeg gjorde, men jeg hadde ikke noe valg. Hvis jeg sørget for at en som kunne vinne OL-gull ble tatt for doping, kunne jeg glemme og fortsette i jobben. Da ville de bare finne en annen direktør. I tillegg vil det få store konsekvenser for laboratoriets økonomi.

Mest penger fikk vi til å forberede oss til OL i Sotsji. Det betydde at vi fikk store lønnsøkninger..

Hvis du ikke gjorde som de krevde av deg ville du miste pengene dine og til slutt jobben?

– Jeg hadde kanskje beholdt jobben, men mine dyktige forskere ville gått ned i lønn fra 8-10.000 dollar i måneden til 3000 dollar. Da ville de søkt om jobb andre steder.

– For å kunne gjøre det vi gjorde, måtte vi ha høyt utdannet personell. Arbeidet mitt var avhengig av dem og derfor fikk de en god lønn. En av mine ansatte ble tilbudt jobb i Doha i Qatar, med en god lønn i euro og fri reise til og fra Moskva. Vedkommende ble igjen hos meg.

– Hvis jeg hadde bestemt meg for å kjempe mot doping ville folk ha ledd av meg og vi hadde mistet pengene våre. Systemet var det samme som under kommunismen i Sovjetunionen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ekstra Bladets Jan Jensen og Idrettspolitikk.nos Andreas Selliaas sammen med Grigorij Rodtsjenkov.

Del V: Jurij Felsjtinski: – En av de største hemmelige operasjonene FSB har gjennomført i Russland i moderne tid

-Han var ekstremt heldig som slapp unna, men jeg forstår ikke hvordan han fikk det til. To andre i hans situasjon har blitt drept.

Vi er tilbake i New York og sitter på en benk i Central Park og snakker med Jurij Felstjinskij. Det er varmt og svetteperlene pipler ut på overleppen til den anerkjente russiske historikeren, som har levd i Boston og New York etter at han flyktet fra Sovjetunionen i 1978.

Felstjinskij er lite kjent i Norden, men for 18 år siden spilte en helt sentral rolle i den mest mytesomspunnede flukten fra Russland etter den kalde krigen.

Den tidligere KGB-offiseren Aleksander Litvinenko flyktet med hjelp av Felstjinskij fra Russland i 2000 og ble senere drept av to agenter med det radioaktive stoffet polonium i 2006, sannsynligvis på ordre fra Vladimir Putin.

Den russiske historikeren mener at flukten til den russiske varsleren og den tidligere lederen for det russiske dopinglaboratoriet i Moskva, Grigorij Rodtsjenkov, både var mer spesiell enn Litvinenkos flukt og at Rodtsjenkov har begått større forbrytelser enn Litvinenko, sett med russiske myndigheters øyne.

Vi har ønsket et møte med Felstjinskij for å høre hans vurdering av den siste og mest omtalte flukten fra Russland, nemlig flukten til Rodtsjenkov fra Russland til USA.

Selv om Jurij Felstjinskij er historiker med den russiske revolusjon i 1917 som spesialfelt, er det hans bøker om Putin og dagens Russland som har gjort ham kjent. Han står bak bøker som Blowing up Russia (med Alexander Litvinenko i 2007) og The Age of Assassins. The Rise and Rise of Vladimir Putin (2008) og The Corporation. Russia and the KGB in the Age of President Putin (2009).

Det var også Felstjinskij som sørget for at Ekstra Bladet i 2017, som det første vestlige medium, fikk den tidligere KGB-offiseren Vladimir Popov til å fortelle om hvordan han og hans kolleger i KGB/FSB kontrollerte og kontrollerer internasjonale idrettsorganisasjoner som IOC og FIFA. Popov lever med dødstrusselen på hemmelig sted i Canada i dag.

Til tross for at Litvinenko ble drept, mener altså Felstjinskij at Rodtsjenkov har begått en større forbrytelse enn Litvinenko og han er ikke i tvil om at Grigorij Rodtsjenkov kommer til å leve i skjul resten av sitt liv.

– Det var svært farlig av ham å stå fram i offentligheten med sin historie. To personer som var i samme situasjon som ham er døde på mystisk vis (Vjasjeslav Sinew og Nikita Kamaev). Det var ikke bare farlig, men jeg syns også at det var veldig modig av ham å stå fram, sier Felstjinskij om Rodtsjenkov, mens han tørker svette fra overleppen sin.

– Mange var involvert og store krefter var satt i system, som FSB og Helsedepartementet, doktorer og andre spesialister. Jeg tror dette var en av de største hemmelige operasjonene som er gjennomført av FSB i det moderne Russland, sier Felstjinskij engasjert.

– Ja, faktisk tror jeg han blir betraktet som en enda større forræder enn Litvinenko.

– Jeg tror de hemmelige russiske tjenestene dreper i tre tilfeller:

  1. Hvis personen det er snakk om har begått forræderi;
  2. Hvis personen kjemper om makt eller er midt i en maktkamp;
  3. Hvis mange penger er involvert.

Jurij Felstjinskij mener at Rodtsjenkov definitivt passer inn i kategori 1 og 3.

– Sport i Russland er big business og selvsagt har han begått forræderi i myndighetenes øyne og derfor er han i fare. Hadde han bodd i Storbritannia tror jeg han hadde vært død for lenge siden, fordi den russiske sikkerhetstjenesten tar seg mer til rette der enn for eksempel i USA.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jurij Felsjtsjinski i samtale med Ekstra Bladets Jan Jensen i Central Park i New York.

Spillet har endret seg

Felstjinskij mener imidlertid at giftattentatet på Sergej Skripal i Salisbury i Storbritannia i 2018 har endret denne situasjonen.

Skripal var en del av en utvekslingsavtale mellom Russland og Storbritannia. Han var ingen avhopper, han stakk ikke av og han emigrerte ikke. Han ble utvekslet i en avtale med russiske myndigheter.

– Det er ikke slik at FSB dreper dusinvis av mennesker hver dag. Nei, antallet de dreper er egentlig svært lavt. De prøver å avvæpne på andre måter først. De kjøper folk, de prøver å sysselsette dem med andre ting og å skremme dem.

Felstjinskij mener at de russiske hemmelige tjenestene kun dreper når de ikke ser noen annen utvei.

– Spørsmålet er om de er kapable til å drepet i USA. Ja, selvsagt det er de! Og hvis jeg har rett om at reglene er endret, så vil de drepe også i USA.

– Vil de starte med folk som Rodtsjenkov? Sannsynligvis, ja. Det er ikke mange som har begått denne formen for landsforræderi og Rodtsjenkov er ikke en hvem som helst. Han lagde stor skade i deres oppfatning.

– De hadde dette vidunderlige systemet av sovjetiske og senere russiske utøvere som hele tiden tok flest gullmedaljer og ingen skjønte hvordan. Og nå vet vi at russerne drev med doping og ble tatt, nok en gang!

Også Jurij Feltsjinskij føler at hans befatning med kontroversielle saker i Russland har sin pris og føler seg selv noen ganger truet.

-Jeg drar for eksempel ikke til Russland. Jeg har ikke vært der siden 23. september 2000 da jeg diskuterte fluktplanene til Litvinenko, sier han, mens han ser ut i luften.

Han mener at vi må lytte til personer som Litvinenko og Rodtsjenkov fordi de de kan gi oss ny viten.

– Det finnes ikke mange personer som Litvinenko og Rodtsjenkov og når personer som dem er villig til å prate må vi lytte til det de har å si.

– Jeg tror Rodtsjenkov lever farlig resten av livet, men jeg håper han lever fredfullt i mange år framover, avslutter han før vi går hver til vårt.

Det er mulig å gi et bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.