Kommentar: Stadig færre argumenter for å søke om vinter-OL

De som mener at Norge kan stille som reservearrangør av vinter-OL i 2026 har ikke skjønt mye av hva som foregår i internasjonal idrett for tiden.

Det er tidligere IOC-medlem, og i dag æresmedlem i IOC, Gerhard Heiberg som mener at Norge kan være en god kandidat hvis italienske Cortina og svenske Stockholm ikke får statsgaranti eller greier å samle nok støtte til sine kandidaturer før fristen går ut seinere i år.

Lokkemiddelet, er ifølge Heiberg, over ti milliarder kroner i støtte fra IOC til et OL i Norge i 2026.

Penger hadde en sentral plass i forrige OL-debatt, men å komme med lokkebonus denne gangen er et utrolig virkelighetsfjernt forslag. Akkurat nå er det nemlig ikke pengene som er det største problemet med OL og for IOC.

I disse dager kjemper Norges barne- og likestillingsminister (og tidligere kulturminister) Linda H. Helleland en hard kamp om å bli ny WADA-president. Hun er i dag visepresident i WADA og sitt forsøk på å få dette toppvervet har hun vært nådeløs i sin kritikk av ledelsen WADA, som har nær tilknytning til IOC, og av særforbundene som ikke ønsker et kraftig oppgjør med Russland etter alle dopingavsløringene. Disse særforbundene blir i stor grad styrt av folk som også er tett knyttet til IOC.

Bildet vi får presentert er at IOC hindrer en god kamp mot doping og at de kjemper mot utøverne.

Det var ektemannen til dagens barne- og familieminister og daværende parlamentariske leder i Høyre, Trond Helleland, som på en pressekonferanse i desember 2014 la den norske OL-søknaden død og han henviste blant annet til IOCs mange krav om særbehandling som et viktig argument for ikke å støtte en norsk OL-søknad. Spørsmålet vi må stille i dag. Er situasjonen bedre i dag?

LES OGSÅ: Dokumentar – Putins fiende nummer en

I sin nyttårstale sa IOC-president Thomas Bach at Den russiske olympiske komité hadde sonet sin straff etter dopingavsløringene i Sotsji i 2014. Dette føyer seg inn i et mønster av feighet i Russlandspørsmålet.

IOC ønsket ikke å straffe Russland under OL i Rio i 2016 (noe Heiberg mente ville skje) og de tillot en stor russisk tropp å delta i Pyeongchang i 2018, men valgte å kalle de russiske utøverne for nøytrale olympiske utøvere fra Russland, for ikke å provosere Russland. Likevel mener IOC at Russland har fått sin straff. Dette ble altså kjent ETTER at Norge sa nei til OL forrige gang.

Det var to av dagens regjeringspartier, Frp og Høyre, som la det forrige OL-prosjektet dødt. Den samme regjeringen har i dag offentlig gitt sin støtte til Linda H. Hellelands kandidatur som WADA-president og vært enig med henne om at at WADA og IOC ødelegger idretten og ikke tar utøverne på alvor ved å unnlate å straffe Russland.

Det må vel telle når vi skal diskutere en ny norsk OL-søknad?

I forrige uke ble lederen for Japans olympiske komité, Tsunekazu Takeda, av fransk politi siktet for korrupsjon i forbindelse med tildelingen av OL til Tokyo i 2020. Han er en av seks IOC-medlemmer som de siste tre årene er mistenkt for eller er siktet for korrupsjon (de andre er Patrick Hickey, Franckie Fredricks, Ahmed al-Sabah, Issa Hayatou og Lamine Diack). Alle seks var med på å bestemme at Beijing fikk vinter-OL i 2022.

Ingen bør ønske seg OL i framtiden før IOC tar dopingspørsmålet på alvor og får ryddet opp i den ukulturen som fortsatt råder i egne rekker.

Penger er tross alt ikke alt. Heller ikke når vi snakker om OL.

LES OGSÅ: Kampen om WADA – Linda Hellelands motkrefter

Det er mulig å gi et bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com

%d bloggere liker dette: