Kommentar: Når det ikke er en nyhet

KOMMENTAR: Nyhetssaken om at to norske juniorløpere i langrenn har tatt hormonbehandling for å regulere vesksten burde aldri vært en nyhetssak. At det i det hele tatt blir en sak viser hvor paranoide vi har blitt i kampen mot doping.

Store følelser i sving

Vekst og pubertet et er følsomt tema. Det er mange barn og deres foreldre som utreder hormonbehandling fordi de frykter at barna er for liten eller for stor av vekst.

Som oftest dreier det seg om frykten for ikke å være normal og i flere tilfeller fordi barn blir mobbet, er redd for å bli mobbet eller skal føle urettmessig ubehag.

Uten å kjenne hele saksforholdet i den omtalte saken er det greit å påpeke at det sjelden er idrettsprestasjonene som er utgangspunkt for slike vurderinger. Det er helt vanlige sosiale og følelsesmessige årsaker. At man gjør det bra i idrett etter slik behandling er en bonus som kan gi deg selvtilliten tilbake.

Kan ikke bli god i alt

I mange idretter er høyde og vekt av stor betydning for om du kan nå toppen eller ikke. Det er store forskjeller på en skihopper og en bobkjører og en stuper og en vannpolospiller.

I mange tilfeller er det idretter man simpelthen ikke kan nå toppen i fordi de kroppslige forutsetningene ikke er tilstede.

På leit etter spesielle egenskaper

I Kina og andre autoritære regimer vet vi at myndighetene prøver å koble par med like gener for at de skal få barn med spesielle egenskaper. Høye personer blir for eksempel pekt ut til å få unger som de ønsker skal bli basketballspillere.

Det har også gått rykter om at de i enkelte turnmiljøer i Norge har vært kartlagt foreldrenes genetiske egenskaper for å se om barna har foutsetninger for å bli gode turnere. Men dette er ekstreme unntak.

I Norge har håndball- og basketballmiljøet ønsket seg høye spillere og vært i mot at unger har blitt anbefalt hormonkurer for å dempe veksten. Ikke fordi man nødvendigvis skal fostre fram flere balltalenter i disse idrettene, men fordi dette er idretter som kan gi dem som er høye et miljø der de finner aksept for akkurat den de er.


Vanskelig valg

At Skiforbundet med familienes tillatelse sender ut en pressemelding om behandlingen av de to ungdommene må ses på som et resultat av bråket rundt de to dopingsakene vi har hatt i Norge de siste årene og et resultat av den pågående dopingdebatten i internasjonal idrett.

Det kan virke som Skiforbundet er livredd for å bli tatt for å ha tilrettelagt for doping for to langrennstalenter og samtidig ønsker å komme internasjonal kritikk i forkjøpet.

Denne saken viser at antidopingarbeidet er i full krise og mistilliten til antidopingsystemet og frykten for å gjøre feil er stor.

Paranoia

Etter alle dopingavsløringene de siste årene har de fleste av oss blitt paranoide i dopingdebatten.

Noe skyldes ikke bare dopingavsløringene, men også erkjennelsen av at idrettslederne ikke har gjort jobben sin i kampen mot doping. Og noe skyldes at utøvere som ønsker å dope seg i dag, ikke lenger prøver å skjule bruk av ulovlige preparater, men søker om unntak.

Innhentet av fortiden

Når en tenåring søker om unntak fra dopingbestemmelsene for å kunne ta medikamenter som gjør at man når kroppshøyden som gir deg selvtilliten du trenger for å gå på skolen eller gjøre andre ting, mener jeg at det ikke er en nyhetssak.

Å lage en nyhetssak av dette kan bidra til å skape grobunn for mobbing eller mistenkeliggjøring rundt personer som i utgangspunktet startet sin behandling for å unngå nettopp dette.

Det er mulig å gi et bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675. Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.