KOMMENTAR: Høydehus for å redde klimaet?

Samme uke som skoleelever over hele verden streiker for et bedre klima, bytter det britiske sykkellaget Team Sky navn til Team Ineos. Det er Team Sky som burde få anmerkning.

Eieren av Ineos Sir Jim Ratcliffe, er Storbritannias rikeste mann og firmaet hans er en av verdens største produsenter av plast.

Det absurde med dette tilfellet av navnebytte er at Team Sky for bare ett år siden promoterte kampanjen Ocean Rescue, en kampanje som satt søkelyset på plastforurensing i havet!

Når idretten tar bort fokus

Miljøorganisasjoner har kalt den nye sponsoravtalen for «green-washing», altså å bidra til å gi et selskap ufortjent positiv PR, i dette tilfellet på miljøområdet. Sykkel er jo et miljøvennlig fremkomstmiddel?

Sykkel har god tradisjon for å hoppe på store penger og på den måten bidra med PR for tvilsomme bidragsytere. UAE (som blant andre Aleksander Kristoff sykler for), Bahrain og Astana er alle lag som er anklaget av menneskerettighetsorganisasjoner over hele verden for «sports-washing». I disse tilfellene å ta fokus vekk fra brudd på menneskerettigheter.

Det er ikke så viktig hvor pengene kommer fra, så lenge man sykler først over mållinjen.

Dette er et økende fenomen, ikke bare i sykkelsporten, men over alt i idretten. Private lag og enkeltutøvere tar penger fra nesten hvem som helst for å drive aktiviteten sin.

Og her kommer vi til poenget.

Aktiviteten foregår over hele verden. Toppidrett må være en av bransjene med størst karbonavtrykk og da også mest miljøfiendtlig.

Bruker hele kloden

Norske toppidrettsutøvere har noen ganger 250-300 reisedøgn i året. Norske syklister er med i Tour Down Under i Australia, Tour of Qatar, Tour de France og mange andre ritt over hele verden.

Norske langrennsløpere og alpinister konkurrerer i alle verdensdeler og utenfor konkurranse er de på høydeopphold i Aspen, Colorado eller i Alpene eller et annet eksotisk sted. Friidrettutøvere reiser til Kenya. Og for å få gå i shorts reiser nordiske fotballag til Midtøsten på formasjonstrening.

Det er nesten så man skulle ønske at høydehusdebatten tok til i styrke igjen, ikke som en del av dopingdebatten, men en diskusjon om høydehus kan bidra til å redusere reisekostnadene og klimakostnadene til idretten.

Klimaet kan ta livet av idretten

For er det ett tema som burde engasjere idrettsfolk, så er det klima. Uten snø, med altfor sterk vind eller raserte landområder dør idretten ut, i hvert fall hvis den skal foregå utendørs.

Det finnes få eksempler i idretten på at noen tar klimadebatten på alvor. Den engelske fotballklubben Forest Green Rovers er en av dem.

Det er det minste laget i det engelske ligasystemet, men det er ikke det eneste spesielle. Spillerne og de øvrige ansatte på laget får bare spise vegansk mat og hele driften gjøres så miljøvennlig det går an. Selv tilskuerne får kun servert veganske produkter.

Nye prosjekter

På slutten av 1990-tallet hadde vi i sykkelsporten Linda McCartney Racing Team. Det var ingen suksess, blant annet fordi sykkelrytterne ikke fikk i seg nok næring, ifølge dem selv. Dette var i dopingens glansdager og kanskje det finnes en ny vår for slike prosjekter i flere idretter i dag?

At alle idrettsutøvere og idrettslag skal bli veganere er kanskje unødvendig. Det finnes mange måter å bidra til et bedre miljø på.

Derfor hadde det vært interessant å vite hvor mange idrettsutøvere som deltar i klimademonstrasjonene disse ukene.

Det hadde gitt en indikasjon på miljøengasjementet til en ny generasjon idrettsutøvere og bidratt til en ny og viktig miljø- og klimadebatt i idretten.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: