KOMMENTAR: IOC må vurdere Veerpalu og Smigun-Vähi på nytt

IOC må ta en ny vurdering av de to estiske langrennsløperne Andrus Veerpalu og Kristin Smigun-Vähi. Det fortjener konkurrentene og det fortjener resten av langrennsmiljøet.

De skremmende avsløringene de siste ukene om organisert doping i langrenn siden 2011, må føre til at IOC (og WADA) kommer på banen igjen. To av de mest kontroversielle dopingsakene i langrenn de siste ti årene ber om en ny vurdering.

LES KOMMENTAREN: Nå kommer de smertefulle avsløringene

Nye avsløringer retter nytt søkelys på gamle saker

Hovedgrunnen er at begge disse utøverne enten har en direkte forbindelse til den tyske treneren Mark Schmidt og Mati Alaver og/eller har vært mistenkt for doping mange ganger. Mistanken er styrket etter de siste ukenes avsløringer.

Det viktigste er ikke nødvendigvis at de rettmessige utøverne får sine medaljer, medaljer de har tapt på grunn av andres juks, men at vi kommer til bunns i det som skjedde. Først da kan vi komme et skritt videre i kampen mot doping.

Under ski-VM i Seefeld i år ble fem utøvere tatt for bloddoping. De to esterne Andreas Veerapalu og Karel Tammjärv, de to østerrikerne Max Hauke og Dominik Baldauf og kasakhstaneren Aleksej Poltoranin ble alle fem arrestert midt under mesterskapet.

De fire første har innrømmet doping, mens Poltoranin først innrømmet doping, for så å trekke tilståelsen tilbake etter at han kom hjem til Kasakhstan.

Fire ledere ble også tatt (senere har en femte person blitt arrestert) og de to mest sentrale i denne saken er den tyske legen Mark Schmidt, som har vært knyttet til doping i sykkel siden 2008, og som ble arrestert på sitt kontor i den tyske byen Erfurt, og den estiske treneren Mati Alaver, som har vært knyttet til doping siden 1980-tallet.

Begge disse to innrømmer at de har bistått med doping.

Det er ikke først gang Mati Alaver er midt i en dopingskandale. Han ble i 2011 suspendert som trener for det estiske landslaget i langrenn fordi Andrus Veerpalu ble tatt for bruk av veksthormoner.

Andrus Veerpalu ble frikjent under mystiske omstendigheter.

Andrus Veerpalu er far til Andreas Veerpalu som ble trent av Alaver i det private laget Team Haanja. Der konkurrerte han sammen med Tammjärv og Poltoranin. Poltoranin er knyttet til Team Haanja gjennom det kasakhstanske laget Team Altai, et lag Andrus Veerpalu i mange år har bistått.

Tilfellet Andrus Veerpalu

Når vi kobler dette opp mot Andrus Veerpalus fortid er det ganske enkelt å foreslå at IOC og andre bør ta en ny titt på Veerpalus meritter.

Andrus Veerpalu annonserte at han ga seg som utøver rett før VM i Holmenkollen i 2011. Begrunnelsen var en kneskade, men det oppsto raskt rykter om at han hadde avlagt en positiv dopingprøve.

I april samme år blir det kjent at han har testet positivt på veksthormoner. Det blir umiddelbart stilt spørsmål ved testmetodene.

Dette skapte voldsomme reaksjoner i Estland og det ble etablert støttegrupper på sosiale medier som ga sin fulle støtte til en av de største olympierne i Estlands historie. Sammen med Kristin Smigun-Vähi er han et av tidenes sportsikoner. i Estland.

Journalister som var kritiske til Veerpalu ble de store skurkene.

FIS var ikke i tvil om at han var dopet, men Veerpalu fikk støtte fra estiske forskere som mente at hormonnivåene i kroppen var medfødt og at han derfor måtte gå fri, selv om Veerpalus prøver viste at han hadde svært unormale verdier. I 2013 viste estiske forskere at WADAs målemetoder ikke holder mål.

Før saken er avsluttet starter han på slutten av 2013 som rådgiver for Aleksej Poltoranin. Måneden etter blir han frikjent av Idrettens voldgiftsrett (CAS). Årsaken er saksbehandlingsfeil.

På nyåret i 2014 blir det kjent at WADAs nye målemetoder klart ville vist at Veerpalu var dopet på veksthormoner, hvis metoden hadde vært brukt i 2011.

Fakta: Veerpalu tok sølv på femmila under VM i 1999 i Ramsau. Under VM i 2001 i Lahti ble han verdensmester på 30 km i klassisk stil. I OL I Salt Lake City i 2002 tok han sølvmedalje på femmila og gull på 15 km. I 2006 forsvarte han gullet på 15 km under OL i Torino.

Under Ski-VM 2009 i Liberec, Tsjekkia, vant Veerpalu igjen 15 km klassisk. 

Tilfellet Kristin Smigun-Vähi

Nesten samtidig som denne saken er i ferd med å nå den foreløpige konklusjonen smeller det en ny dopingsak i Estland.

Den tyske TV-kanalen ARD forteller på slutten av 2013 at Kristin Smigun (senere Smigun-Vähi) hadde avlagt en positiv dopingprøve under OL i Torino i 2006.

Årsaken er at IOC har testet Torino-prøvene på nytt og de har funnet spor av anabole steroider. Det samme skjedde med Smigun i 2002. Da viste A-prøven bruk av doping, men hun gikk fri etter at B-prøven viste noe annet. Hva viste B-prøven i OL i Torino? Det har vi aldri fått vite.

Først desember 2017 og helt ut av det blå frikjenner IOC Kristina Smigun-Vähi under mystiske omstendigheter. Mellom 2013 og 2017 kom det ingen informasjon fra IOC om dopingprøven til Smigun-Vähi.

Mange syns det var merkelig, det var ingen tvil om at hun hadde testet positivt?

I en kryptisk pressemelding skrev IOC at de ikke hadde funnet positive dopingprøver etter re-tester av prøvene tatt under OL i Torino. De mente OL i Torino var et ferdigskrevet kapittel. Stikk si strid med informasjonen vi fikk i 2013.

Fakta: Smigun-Vähi tok sølv på 15 km fristil og bronse på 30 km klassisk i VM i 1999. Under VM i 2003 tok hun gull på 10 km jaktstart, sølv på 10 km og 15 km klassisk, og bronse på 30 km i fristil. I 2006 vant hun OL på 15 km og 10 km. Og i OL i Vancouver i 2010 tok hun sølv på 10 km.

Resultatet er ryktespredning

Samler du sammen uttalelser fra mange av Veerpalus og Smigun-Vähis konkurrenter på 1990- og 2000-tallet er det mange som uttrykker sin mistanke mot akkurat disse to utøverne. Denne mistanken er ikke mindre etter det som har skjedd de siste ukene.

Derfor bør IOC ta ansvar og gi oss et endelig svar på hva disse to utøverne har drevet med.

LES OGSÅ: Den skremmende historien om den estiske «dopinggeneralen»

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/