Av: Generalsekretær Pål Bjerketvedt, Norges Fotballforbund
FRPs representanter forsøker å score et billig politisk poeng uten å sjekke fakta, skriver Bjerketvedt i dette debattinnlegget.
Denne uken har to av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter, Tor Andre Johnsen (Hedmark) og Himanshu Gulati (Akershus), uttalt seg i flere medier om konkrete arbeidsrettslige forhold i Norges Fotballforbund. Konflikter som er løst innenfor de lover og regler Stortinget selv har satt rammer for.
I dette tilfellet to konfliktsaker, med samme person, som begge har endt med forlik. Det siste fra juni 2018 (etter en avskjedssak året før). Mener Johnsen og Gulati at det er stortingsrepresentanters oppgave å kommentere arbeidskonflikter som er rettslig forlikt og avgjort?
Representantene mener å vite at det er brukt offentlige midler til å finansiere forlikene, «penger som skal gå til barn og unge», som det uttales. Representantene forsøker å score et billig politisk poeng uten å sjekke fakta.
I 2018 mottok fotballforbundet cirka 53 millioner kroner i tilskudd til aktivitet på ulike områder. Øremerkede midler. Samlet hadde fotballforbundet i 2018 nesten 900 millioner kroner i omsetning.
Helt konkret er 94 prosent av vår omsetning egne anskaffede midler. Ingen offentlige midler går selvsagt til forlik eller til andre oppgaver som ikke er innenfor formålet. I 2018 viser vårt aktivitetsregnskap at vi brukte 120 millioner kroner direkte til aktivitet for barn og unge (i følge Årsrapporten 2018, offentlig tilgjengelig på fotball.no).
Representantene mener også å vite at vi driver «uakseptabel forskjellsbehandling» og at vi utfordrer stillingsvernet, uten å konkretisere. Bakteppet for disse uttalelsene er tilsynelatende at en tidligere toppdommer argumenterer for at han, i egne øyne, er egnet til å bli satt opp igjen i Eliteserien i 2019 etter to års fravær (etter en konflikt og et forlik i mai 2017). Det er han i sin fulle rett til.
Men alle toppdommere på de øverste nivåene i Norges Fotballforbund settes opp av en uavhengig dommerkomité i sykluser på ett år (én sesong). Alle kandidater evalueres, vurderes og rangeres etter kvalifikasjoner, både sportslig og i form av en helhetsvurdering av kandidatens egnethet. Dommerne har derfor ettårige engasjementskontrakter (som i andre idretter).
Hva er det Johnsen/Gulati vil «se på»? Skal ikke idretten selv lenger kunne følge sine egne lover og regler? Skal myndighetene vurdere dommernes kvalifikasjoner?
Representantene hevder også at Norges Fotballforbund er i en «monopolsituasjon» og derfor kan misbruke sin arbeidsgiverrolle. Et merkelig argument. Ja, det er bare ett fotballforbund i Norge. Vi organiserer 370.000 fotballspillere i nesten 1.800 klubber. Deres tolkning av monopolbegrepet må bety at de ønsker seg flere fotballforbund som skal administrere norsk fotball – og bruke tid og penger på administrasjon og konkurransen forbundene i mellom vs. aktivitet.
Vi er overrasket over Johnsens/Gulatis bastante vurderinger og uttalelser både i en konkret og juridisk avklart arbeidskonflikt og om prinsipper som utfordrer idrettens lovverk og uavhengige rolle.
Og det helt uten en dialog og en faktasjekk med objektet de kritiserer.
Innlegget ble først publisert på fotball.no
LES OGSÅ: NFF-president Terje Svendsen: – Uten UEFA blir det ingenting av FIFAs forslag
Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/
