Funnene i Robert Müellers rapport om Donald Trump og Russland ligner på funnene om WADA og Russland

I påsken ble spesialetterforsker Robert Müellers rapport om Donald Trump om mulig russisk innblanding i presidentvalget i 2016 offentliggjort.

En systematisk gjennomgang av det vi vet om Russland og alle dopingavsløringene etter OL i Sotsji i 2014 viser en skremmende likhet.

LES HELE MÜLLER-RAPPORTEN HER: Report On The Investigation Into Russian Interference In The 2016 Presidential Election.

Todelt rapport – identiske funn

Den 448-siders Müeller-rapporten er delt inn i to seksjoner.

Den første seksjonen tar for seg russiske angrep på forskjellige amerikanske organisasjoner og institusjoner, blant annet Demokratenes og Hillary Clintons dataservere, hvordan russiske hackere med tilknytning til den russiske militære etterretningstjenesten (GRU) manipulerte amerikansk presse og sosiale medier, i hvilken grad Donald Trump og hans medarbeidere visste om dette og om de samarbeidet direkte direkte med russerne.

I den andre seksjonen vurderer Müeller om Donald Trump og hans medarbeidere forsøkte å hindre Müeller-etterforskningen.

Müeller konkluderer ikke på spørsmålet om Donald Trump samarbeidet med russerne, bortsett fra at han viser hvordan mange av hans medarbeidere har hatt kontakt med forskjellige russere med tilknytning til russiske myndigheter.

Men rapporten viser hvordan GRU hacket seg inn på forskjellige dataservere, stjal sensitiv informasjon og delte det med myndighetspersoner og journalister for å skade Hillary Clintons presidentkampanje og styrke Trumps sjanser for å vinne i 2016.

Den viser også at Donald Trump, etter at han ble president i ti – 10 – tilfeller forsøkte å hindre Müeller i hans etterforskning.

Funnene i rapporten er skremmende lik mange av funnene vi har om Russland, WADA og doping de siste årene.

Idrettspolitikk.no har systematisert hendelsene om WADA og Russland og kan i to seksjoner vise hvor skremmende likt det er.

Seksjon I: Russisk hacking og manipulering av media

I perioden 12. september 2016 til 28. august 2017 publiserte nettstedene fancybear.net og fancybear.org konfidensielle dokumenter stjålet fra WADA, USADA, IAAF og FIFA.

Like etter publiserte nyhetssteder over hele verden detaljer om store internasjonale idrettsutøvere under store overskrifter.

Disse to nettsidene/aktørene er de samme aktørene som sto bak hackingen i forkant av det amerikanske valget, men da opererte de med andre navn.

Fancy Bears blir kun nevnt én gang i Müeller-rapporten, mens hackerne Guccifer 2.0 står sentralt i det amerikanske valget.

Det er sannsynligvis de samme bakmennene som står bak fancybear.net og fancybear.org som står bak Guccifer 2.0. Og metoden som er beskrevet i Müeller-rapporten er identisk med det som har kommet fram under etterforskningen av hackingen av de internasjonale sportsorganisasjonene.

LES MER HER: Russisk etterretning står bak Fancy Bears

Omfattende og avslørende tiltale

I fjor kom det en tiltaltebeslutning mot syv russiske statsborgere. Idrettspolitikk.no har lest hele den amerikanske tiltalebeslutningen mot det de hevder er personer som jobbet for den russiske etterretningstjenesten GRU og som utga seg for å være hackergruppa Fancy Bears.

Tiltalen mot de syv russerne er blant annet et resultat av sjefetterforsker Robert Müellers gransking av Donald Trumps koblinger til Russland og er undertegnet delstatsadvokat Scott W. Brady i Pennsylvania.

Fancy Bears ble, ifølge det 41-siders dokumentet, etablert som en hevn og motsvar mot avsløringene av russisk doping under OL i Sotsji og utestengelsen av Russland fra friidrett i OL i Rio i 2016.

Utøvere som ble navngitt og som senere har fått mistenksomhetens lys over seg er blant andre sykkelrytteren Sir Bradley Wiggins, tennisspillerne Serena Williams og Rafael Nadal, turneren Simone Biles, fridrettstjernen Mo Farah og vår hjemlige friidrettsutøver Henrik Ingebrigtsen.

I hovedsak dreide avsløringene seg om såkalte unntaksbestemmelser fra dopingregelverket (TUE) eller overvåking av utøvere etter mistenkelige blodverdier.

Organisasjonene som ble angrepet

De russiske etterretningsagentene gikk til dataangrep på syv store institusjoner (i tillegg til mindre enheter):

  • Det internasjonale antidopingbyrået (WADA)
  • Det amerikanske antidopingbyrået (USADA)
  • Det Canadiske antidopingbyrået (CCES)
  • Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF)
  • Den internasjonale voldgiftsdomstolen (CAS)
  • Det internasjonale fotballforbundet (FIFA)

De tilegnet seg informasjon om nesten 250 utøvere fra 30 forskjellige land.

Brukte sofistikerte metoder

De brukte flere forskjellige metoder, blant annet å spre såkalt malware eller spearphishing-eposter. I de fleste tilfellene registrerte de domenenavn som lignet på domenenavnene til de organisasjonene de ønsket å tømme for data.

I tilfellet WADA registrerte de domenenavnene wada.awa.org og wada.arna.org og opprettet nettsider identiske med WADAs. WADA selv har domenenavnet wada.ama.org.

I august 2016 sendte hackerne en epost til elleve ansatte i WADA og utga seg for å være WADAs IT-sjef som ba om at de måtte bekrefte sine eposter, passord og brukernavn.

De skal også ha speilet epostkontoer til ansatte i WADA og sendt epost til andre ansatte i organisasjonen og bedt dem om å klikke seg inn på en vedlagt lenke (spearphising).

Flere ansatte i WADA skal ha bitt på og GRU-offiserene kunne da laste ned sensitiv informasjon ved hjelp av deres passord og via deres IP-adresser.

Tilsvarende metode skal være brukt på de andre organisasjonene. Og eksakt samme metode er beskrevet i Müller-rapporten om hvordan Russland prøvde å tilegne seg sensitive data i USA.

Ønsket eksponering

Siden hovedmålet var å slå tilbake mot den massive pressedekningen av russisk doping, var det viktig for hackergruppa å få spredd dokumentene og informasjonen til vestlige medier.

Det gjorde de først ved å legge ut informasjon på de to omtalte nettstedene fancybear.net og fancybear.org. I enkelte tilfeller forfalsket de også dokumenter, som de la ut på disse sidene.

I perioden 12. september 2016 til 17. januar 2018 drev de aktiv kampanje rettet mot journalister over hele verden.

Via Twitter-kontoene @fancybears og fancybearsHT skal de ha sendt direktemeldinger til 116 journalister og tilbudt dem stjålne dokumenter.

I tidsrommet 19. september 2016 og 20. juli 2018 skal de ha utvekslet eposter med ca. 70 journalister og i avtaler med journalistene skal de ha stilt krav om at de skulle referere til Fancy Bears i sakene de skrev og sende en lenke tilbake til hackerne når saken var publisert.

Ønsket eksklusivitet

Mange av journalistene som hadde kontakt med de russiske etterretningsoffiserene skal ha forsøkt å få til eksklusive saker, og en av journalistene prøvde å få eksklusiv tilgang til alle framtidige avsløringer, ifølge tiltalebeslutningen.

Etter at Fancy Bears hadde mottatt lenkene fra journalister som skrev om de lekkede dokumentene prøvde de å spinne disse sakene på nettet.

På tilsvarende måte skal Trump-vennlige journalister ha fått tilgang til en del av det hackede materialet og gjennom disse og falske Twitter-kontoer skal sakene ha blitt spredd, også av personer tett knyttet til Trumps kampanje.

Seksjon II: Forsøk på å sabotere etterforskningen

Lørdag 15. september 2018 forlot canadieren og tidligere langrennsløper Beckie Scott WADAs kontrollkomité (Compliance Review Committee, CRC), i protest mot oppførselen til sentrale personer i WADA.

Hun og andre i kontrollkomiteen følte seg trakassert og fryst ut.

Ensom svale

Beckie Scott hadde til da vært en ensom svale blant tidligere og nåværende idrettsutøvere i sin kamp mot doping, blant annet i sin rolle som leder av WADAs utøverkomité.

Da hun valgte å trekke seg fra komitéen var det et resultat av massivt press fra sentrale personer i WADA og IOC som ønsket å lempe på kravene til Russland og få dem inn i varmen igjen.

Kilder Idrettspolitikk.no har vært i kontakt med sier at Beckie Scotts kamp for en ren idrett og hennes motstand mot Russland i dopingspørsmål førte til harde angrep, blant annet fra WADAs generalsekretær Olivier Niggli. Niggli har avfeid disse påstandene.

Kravet for å oppheve suspensjonen var at RUSADA og Russland skulle åpne opp for inspeksjon innen 2018.

Tidsfristen ble ikke holdt og først langt ut på nyåret åpnet Russland opp for inspeksjon, uten at sentrale ledere i WADA protesterte. Resultatene av inspeksjonen er ennå ikke klar.

Farlige fakta

I 2015 ble RUSADA suspendert (erklært non-compliant) på grunn av alle avsløringene om statsorganisert doping, blant annet i forbindelse med OL i Sotsji i 2014, og for det meste basert på informasjon fra den tidligere lederen for dopinglaboratoriet i Moskva, Grigorij Rodtsjenkov.

Et av funnene var at dopinglaboratoriet i Moskva og RUSADA i samarbeid med hemmelig russisk politi (FSB) forsøkte å skjule doping. Alt dette er dokumentert i fire uavhengige WADA-rapporter og flere IOC-rapporter.

Rodtsjenkov lever nå i skjul i USA i frykt for sitt eget liv og den daværende lederen for RUSADA Nikita Kamaev og grunnleggeren av RUSADA Vjasjeslav Sinev ble begge drept fordi de visste for mye om det som skjedde i Sotsji-OL. For noen handler det med andre ord ikke bare om doping, men om liv eller død.

I veikartet som WADA etablerte i etterkant av suspensjonen listet de opp mange krav for at RUSADA igjen skulle få status som godkjent antidopingbyrå.

To av de viktigste er at Russland skal akseptere funnene i McLaren-rapporten, som beviser omfattende statsorganisert dopingsvindel og at de må gi tilgang til dopingtester som RUSADA sitter på.

LES MER HER: Grigorij Rodtsjenkov: Flukten fra Vladimir Putin

Saken fortsetter under bildet.

Deler av WADAs russiske veikart.

Dopingjegere antok at RUSADA satt på 9000 positive prøver og WADA ønsker å sjekke disse resultatene opp mot ca. 350 positive prøver som de har rapportert inn til forskjellige særforbund.

Disse prøvene kommer fra en database som WADA fikk av en varsler (whistleblower) i november i 2017.

Bønn om kompromiss

I brev som Idrettspolitikk.no har samlet inn og systematisert får vi et klart inntrykk av at sentrale personer i WADA har snakket med to tunger i spørsmålet om doping.

De sier til offentligheten at de ønsker å være tøffe i klypa, mens brev og annen kommunikasjon viser at de er svært ettergivende overfor Russland og samtidig motarbeider dem som ønsker å finne ut hva Russland egentlig har holdt på med.

Helt likt det vi finner i Müeller-rapporten.

I WADA-kretser kalles dette kompromissvilje. Donald Trump kaller det No Collusion.

Ett eksempel på det fikk vi i juni i fjor da WADA-president Craig Reedie (som også er IOC-medlem) og WADAs generalsekretær Olivier Niggli skrev et brev til den russiske sportsministeren Pavel Kolobkov, der de ønsket å finne et kompromiss, selv uten at Russland etterkommer kravene som WADA kom med i veikartet fra august i fjor.

Saken fortsetter under bildet

Deler av brevet Reedie og Niggli sendte den russiske sportsministeren.

Russland har hele veien nektet å etterkomme disse to kravene og gjør det fortsatt, men likevel skrev Reedie og Niggli at de var villig til å forhandle med Russland for å få til en løsning.

I svaret WADA fikk av Kolobkov fantes det ikke en eneste bokstav som sa at Russland var interessert i å etterkomme de opprinnelige kravene.

Saken fortsetter under bildet.

Brevet fra den russiske sportsministeren til ledelsen i WADA.

I tospann for Russland

Utad har WADA-president, Craig Reedie, og WADAs generalsekretær Olivier Niggli sagt at veikartet må oppfylles for at RUSADA skal inn i varmen igjen.

I november 2017 uttalte Reedie blant annet at det er helt sentralt at Russland etterkommer de to kriteriene og at å følge veikartet vil være helt avgjørende for WADAs troverdighet.

I mai 2018 sa Niggli at WADA ikke vil foreta seg noe med RUSADA før veikartet er fulgt til punkt og prikke.

Interne brev Idrettspolitikk.no sitter på viser at de to lederne for WADA har kommunisert noe helt annet til russiske myndigheter.

30. mai 2018 sendte Olivier Niggli et hemmelig brev til den russiske sportsministeren, Pavel Kolobkov, der han gir russiske myndigheter råd om hvordan de skal håndtere kravene i WADAs veikart.

Dette brevet er et svar på brev fra den russiske sportsministeren og den russiske olympiske komité hadde sendt til WADA 14. mai 2018.

På sine hjemmesider har WADA publisert seks brev til og fra Niggli og Kolobkov, men ikke dette brevet.

I brevet gir Niggli råd til Russland om å IKKE innrømme at det var statsstyrt doping under OL i Sotsji i 2014, men at det var enkeltpersoner i sportsdepartementet som sto bak dopingen.

Saken fortsetter under bildet.

Brev fra WADAs generalsekretær Olivier Niggli til den russiske sportsministeren.

Ett av kravene i WADAs veikart er altså å anerkjenne funnene i den såkalte McLaren-rapporten, som viser at Russland drev med statsorganisert doping.

Men i brevet Niggli sendte til Kolobkov anbefaler han å omfavne ordlyden i en av IOC-rapportene (Schmid-rapporten) som også baserer seg på McLaren-rapporten, men som er langt mildere i tonen og ikke vurderer statens rolle i russisk doping.

Det var denne rapporten IOC la til grunn for sine sanksjoner mot Russland i forkant av OL i Pyeongchang i 2018. I OL i Pyeongchang var den russiske olympiske komité suspendert, men russiske utøvere fikk delta som «Nøytrale utøvere fra Russland».

Fulgte ikke rådene

Den russiske sportsministeren fulgte ikke rådene fra Niggli, men dette viser allikevel en pragmatisk holdning til behandlingen av de alvorlige funnene om doping i Russland.

Dette er ikke første gang ledere i WADA forsøker å blidgjøre Russland og gå utenom formell saksgang.

Allerede 30. april 2015 – midt under arbeidet med den første uavhengige granskningskommisjonen til WADA og like etter at den tyske tv-kanalen ARD viste sin dokumentar om omfattende og organisert doping i russisk friidrett – skrev WADA-president Craig Reedie et brev til Natalja Zhelanova, en av daværende russiske sportsminister Vitaly Mutkos underordnede.

Vitaly Mutko er utpekt som en av hovedmennene bak russisk doping og han har senere måttet gå av som sportsminister og mistet sitt styreverv i FIFA, på grunn av dette.

I brevet som også må anses som et brev til Mutko, skriver Reedie at WADA ikke anser funnene i ARD-dokumentaren som adekvate og at de ikke beviser at RUSADA hadde gjort noen feil.

I tillegg skriver Reedie at han håper at det som kommer fram om russisk doping ikke vil ødelegge det personlige forholdet mellom Reedie og Mutko.

Saken fortsetter under bildet.

Brevet WADA-president Craig Reedie sendte til den russiske sportsministeren Vitaly Mutko allerede i 2015.

Beslutningen om å gjenoppta RUSADA på styremøtet i WADA (med de knusende stemmetallene 9-2) ble gjort på en betingelse om at RUSADA etterkommer kravene i veikartet før 31. desember 2018. Mange hevder dette er å gi etter for russerne.

Brevene Idrettspolitikk.no sitter på viser at ledelsen i WADA i tre år har forsøkt å blidgjøre russiske ledere og forsøkt å komme til et kompromiss som går utenom veikartet.

Trakasseringen

WADAs kontrollkomité, som Beckie Scott forlot og som totalt besto av seks personer ble ledet av Jonathan Taylor.

Han ble også utsatt for et enormt press, og ifølge Idrettspolitikk.nos kilder ble han også presset hardt av Reedie og Niggli, og av IOC-president Thomas Bach for å åpne opp døren for RUSADA igjen.

Bakgrunnen til Taylor er litt spesiell. Han er advokat i advokatfirmaet Bird&Bird, et advokatkontor som tidligere ble flittig brukt av blant annet FIFA, IOC og det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) for å presse journalister og varslere i saker som kunne skade deres omdømme.

I 2014 advarte Bird&Bird i tre brev, den tyske journalisten Hajo Seppelt mot å gå ut med informasjon om hemmelighold av dopingprøver i friidrett, tatt i perioden 2001-2010.

Taylor hjalp også den norske dopingjegeren Rune Andersen da han i 2016 på oppdrag for IAAF skulle sjekke om Russland etterkom antidopingkravene.

IOC og andre sterke krefter, som ønsker minst mulig påvirkning utenfra, trodde de kunne stole på Taylor. Men han har i løpet av de siste årene blitt mer og mer kritisk til Russland, skal vi tro flere kilder som kjenner ham godt.

Hajo Seppelt sier også at Taylor at i dag må betraktes som en person som er på den riktige siden i den nådeløse maktkampen i WADA.

I november i fjor ble han også ansatt som uavhengig etterforsker for Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) for å komme til bunns i doping i russisk skiskyting.

Idrettspolitikk.no har informasjon om at sentrale personer i WADA og IOC fikke Taylor til å omformulere sine anbefalinger som ga Russland en håndsrekning. Han var egentlig imot dette.

Og det var dette som fikk begeret til å renne over for Beckie Scott. Flere uavhengige kilder sier også at Taylor skal ha blitt personlig sjikanert for å presses til en kompromissvennlig linje.

Saken fortsetter under bildet.

Jonathan Taylors brev til WADA-styret der han prøver å forklare WADA-styret hva de skal gjøre.

Flere kritikere forsvinner

I august i 2018 sa canadieren Rob Koehler opp jobben sin som visegeneralsekretær i WADA. Han ledet WADAs observatørkorps i OL i Sotsji i 2014 og har vært svært kritisk til Russland de siste årene.

Han hadde da vært i WADA-systemet siden 2002 og var i konflikt med sterke krefter i de internasjonale særforbundene, blant annet IOC-president Thomas Bach, lederen for de internasjonale sommerforbundene, Richard Bitti, og generalsekretæren i det internasjonale basketballforbundet (FIBA), Patrick Baumann, som også var styremedlem i WADA, IOC-medlem og en god venn av Thomas Bach.

Offentlig fortalte Koehler at han gikk av med umiddelbar effekt på grunn av personlige årsaker. En av disse grunnene skal ha vært svært konkrete tilbakemeldinger på eposter fra sentrale folk i WADA.

I dag er Rob Koehler ansatt som direktør i den nystartede organisasjonen Global Athlete som skal kjempe for utøvernes rettigheter, blant annet i dopingsaker.

Russland skaper utfordringer

Det er påfallende likheter mellom det vi ser utspiller seg rundt Donald Trump og det vi ser utspiller seg rundt sentrale ledere i og rundt WADA. Og så langt ser det ut som Russland er vinneren i begge leire.

I USA kan konsekvensen være riksrett for Donald Trump. Hva bør være konsekvensen for lederne i WADA?

LES OGSÅ: Oberstløytnant: – Hellelands uttalelser er del av en bredere vestlig retorikk

LES OGSÅ: Slik jobber russisk etterretning – lærdom fra idretten

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/