KOMMENTAR: Er vi godt nok forberedt på Esport?

Esport er på full fart inn i norsk idrett. Denne uken startet Altibox eSerien i FIFA og som også ble sendt på Eurosport Norge og Dplay. Spørsmålet er om vi er godt nok forberedt på den nye konkurranseformen i norsk idrett.

Jeg skal ikke starte en diskusjon om Esport er idrett eller ikke. Den kommer til å ta samme retning som diskusjonen vi har hatt om sjakk og bridge.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Legg ned Sporten?

Spesielle norske kriterier

Internasjonalt deler man opp sport i tre kategorier: olympiske idretter, ikke olympiske idretter og tankeidretter (Mind Games). Esport faller inn under den siste kategorien.

I Norge har vi et annet kriterium, blant annet for å bli medlem av Norges Idrettsforbund (NIF) og det er at barneidrettsbestemmelsene.

Disse bestemmelsene sier blant annet at du ikke kan rangere konkurranser for barn under 12 år.

Esport, slik den er presentert i for eksempel Altibox eSerien i FIFA, spilles av dem over tolv år.

Samtidig er FIFA og andre lignende spill laget for å fenge den yngre garde og det er også derfor mange norske særforbund ser med nysgjerrighet på den nye konkurranseformen.

Spørsmålet er da om det går an å spille FIFA (og andre spill) uten å rangere spillerne. Selvfølgelig ikke.

Det er Norsk Toppfotball som har kommet lengst på Esport i Norge av de etablerte idrettsorganisasjonene. Det er de som sammen med Discovery står bak eSerien og som også samarbeider med e-sport-selskapet Good Game AS, som er turneringsoperatør for eSerien.

Norsk Tipping satser på Esport

I tillegg har Norsk Tipping og Good Game AS inngått et samarbeid om å bygge norsk Esport videre.

Norsk Tipping vil som en følge av denne avtalen gjøre Esport til en del av tippetilbudet på oddsprogrammet, i første omgang ved å åpne for spill i Counter-Strike: GO, League of Legends, Rocket League og Hearthstone. Planen er at Norsk Tipping skal åpne for spill på e-sport innen utgangen av 2019.

I den sammenheng blir det spennende å se om det blir 18-årsgrense på de som utfører idretten, på samme måte som det er for dem som spiller på kampene?

Nye muligheter – store utfordringer

Det har i mange år vært diskusjon om såkalte dataspill, det vi i dag kaller Esport, passiviserer unger og faktisk trekker dem bort fra fysisk aktivitet.

Det er sikkert delte meninger om det, men i Danmark og på Island har man funnet ut at med riktig bruk av disse spillformene, så kan det aktivisere unger. Det er også mange som eksperimenterer med taktiske disponeringer på FIFA før de går ut og spiller på løkka eller på organiserte treninger.

Men det er også store utfordringer med å ta disse spillformene inn i idretten og å sette dem på oddskupongen, foruten aldersutfordringen.

Eierskapet til aktiviteten ligger hos store kommersielle aktører, teknologien som brukes er vanskelig å kontrollere for vanlige idrettsorganisasjoner og mulighetene for kampfiksing er ekstremt mye større i denne spilleformen enn i andre idretter.

Store penger – mektige aktører

I en pressemelding fra Norsk Toppfotball beskriver Leif Øverland den nye eSerien på følgende måte:

– 18 toppklubber deltar i eSerien. eSerien vil være den eneste offisielle ligaen i Norge, der klubbene konkurrerer om å bli Norges første seriemester i FIFA fra EA SPORTS. I potten ligger en kvart million kroner, FIFA 19 Global Series poeng og muligheten til å kvalifisere seg til FIFA eWorld Cup.

Det ligger med andre ord mange penger i potten og mange av dem som deltar (i hvert fall utenfor Norge) har aldri deltatt i organisert idrett før.

Det skaper utfordringer på flere områder.

Esport kom for alvor inn i idretten, først som demonstrasjonsidrett under Asia-lekene i Indonesia i 2018 og blir senere å se som medaljeøvelse under Asia-lekene i Kina i 2022.

Årsaken til denne utviklingen er stort påtrykk fra blant andre kinesiske spilleverandører for å få Esport inn som egen gren i OL. IOC-president Thomas Bach har vært skeptisk til Esport, ikke på grunn av det kommersielle aspektet, men fordi mange av spillene som tilbys inneholder vold.

Etiske problemstillinger

For eksperter og forskere på Esport er det andre etiske problemstillinger enn vold som bekymrer.

Ivo van Hilvoorde ved Vrije Universiteit Amsterdam har forsket på de etiske sidene ved Esport og sier at denne aktiviteten sliter med de samme utfordringene som mange andre idretter: doping, trakassering, kampfiksing og uoversiktlig organisering.

Utfordringen når det gjelder Esport er at man importerer disse problemene uten mye forkunnskap om hvem som deltar og uten at utøverne og lederne har deltatt i opplæringsprogrammer om hva som er riktig og galt i idretten.

Hvilket forhold har utøverne for eksempel til kampfiksing, som av mange idrettsledere blir betraktet som det største problemet for idretten ved siden av doping?

Flere muligheter til å jukse

I tillegg skaper den teknologidrevne sporten helt andre utfordringer enn det vi normalt er vant til idretten.

Ian Smith ved Esports Integrity Coalition (ESC) sa i 2017 at juks med software var det største problemet i Esport i 2017 og at de det året hadde innrapportert 200 tilfeller av juks med software PER UKE på en av turneringsplattformene de overvåket.

Han sa også at det å underprestere i kamper for å tjene penger på gambling var et vanlig problem i Esport. Smith kunne fortelle at det i 2017 fantes ca. 160 legale bettingtilbydere av Esport, men at det illegale markedet for denne spilleformen var 10 til 15 ganger større.

Smith anslår verdien av gambling på Esport i 2019 til å være rundt 1.5 milliarder kroner på det legale markedet.

Uoversiktlig eierskap

Eierskapet til Esport er også svært spesielt, fordi det er de kommersielle interessene som kommer på toppen.

Det vil si at det er spilltilbyderne som i stor grad definerer spillets regler og har kontroll på de økonomiske sidene ved konkurransene, mens idrettsorganisasjonene som tar dette til seg har svært liten makt.

Det gjør det svært uoversiktlig og i en tid der alle snakker om Good Governance i idretten er dette en stor utfordring.

Anna Baumann, som tidligere var tysk advokat med Esport som spesialitet mener at det er en stor utfordring at det er spillprodusentene som sitter på toppen av pyramiden og at de som regulerer spillene er de to konkurrerende organisasjonene World Esports Association og International e-Sports Federation (IeSF).

Hun er bekymret for medlemsdemokratiet i denne sporten.

– Spillselskapene eier alle IP-adressene til spillene og du har en vertikal organisasjonstruktur med et monopol på toppen, sa hun på en konferanse i Eindhoven i oktober 2017.https://www.playthegame.org/news/news-articles/2017/0416_the-rise-of-esports-and-the-challenges-that-lie-ahead/

Hun mener også at kjøp og salg av tv-rettigheter for Esport er dårlig regulert og at det er svært uklart om spillerkontrakter samsvarer med lovverket for arbeidskontrakter i mange land.

Hva med kampfiksing?

De siste årene er det avdekket manipulering av software, onlineangrep på konkurranser, sabotasje av internettforbindelser, identitetsjuks, eSpionasje og trakassering. I tillegg til kampfiksing.

Det er viktig å ha i mente når man begir seg inn på et område som er underholdende og spennende, men som også er ukjent.

Når det gjelder kampfiksing i Esport fikk Idrettspolitikk.no dette svaret fra Lotteri- og stiftelsestilsynet som også er tilsyn for kampen mot kampfiksing i Norge:

– Det er viktig å forberede de som er ansvarlige for blant annet dette seriespillet (eSerien, red.anm.) på at det er viktig med bevisstgjøring og opplæring av de utøverne som nå kommer til via esport, slik som det blant annet gjøres av NFF mot klubbene i fotball, sier seniorrådgiver Eirik Haugen Tysse.

– Esport er en sport som har vokst raskt, den har mange unge spillere, har stor interesse og har mye penger i seg – dette er jo elementer som gjør det til en utsatt sport.

– Vi har som sagt ikke fått inn tips angående esport.

Jeg er ikke målgruppen for Esport og skal ikke opptre som han som ligger i hornet på veggen.

Uansett føler jeg et behov for å stille spørsmålene: hvor godt forberedt er vi på å ta Esport inn i idretten og hvor smart er det av Norsk Tipping å kaste seg på denne spillformen akkurat nå?

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Når dobbeltmoralen skygger for den store debatten i norsk spillpolitikk

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: