Kontrasten kunne ikke vært mer brutal for den internasjonale olympiske komité (IOC) eller for dem som liker å kalle seg «den olympiske bevegelse».
Det er ikke lenge siden den brasilianske avisen Jornal Noroeste kunne fortelle at den opprinnelige gjelden på 175 millioner kroner som brasilianerne satt igjen med umiddelbart etter OL i Rio i 2016, nå hadde økt til utrolige 968 millioner kroner.
I tillegg står Rio-OLs organisasjonskomité overfor nesten 600 søksmål for ubetalte lønninger og manglende betaling til leverandører.
Mens Rio skjelver under vekten av kostnadsoverskridelser, korrupsjon og underslag ser den finansielle situasjonen langt lysere ut i det olympiske hovedkvarteret i Lausanne i Sveits.
Der har IOC akkurat avduket sitt ny state-of-the-art hovedkvarter, med en kostnad på hele 1.3 milliarder kroner.
«Olympic House» er navnet på det skinnende blanke hovedkvarteret, som har en prangende trapp som knytter de fem etasjene i bygningen sammen. Én etasje symboliserer hver av de olympiske ringene og er til ære for grunnleggeren av de moderne olympiske leker, baron Pierre de Coubertin.
Et designmagasin var fra seg av begeistring og skrev uten ironi følgende om den nye bygningen:
Hovedkvarteret ligger i et åpent område og publikum har mulighet til å gå helt inn til bygningens eksteriør. Med gjennomsiktig folie på vinduene kommer det tilstrekkelig lys inn og det gir utsikt til den omkringliggende parken. Det knytter publikum med med komitéens arbeid på innsiden av bygningen.
Ja, du hørte rett, du kan gå helt inn til bygningen!
IOC er en svært lukket organisasjon, så gjennomsiktig folie på vinduene er det eneste som er gjennomsiktig med hele virksomheten.
Samtidig som pampene nyter luksusen i sitt nye hovedkvarter, tigger de som organiserte OL i Rio IOC om hjelp til å betale ned gjelden, men IOC har ikke ønsket å gi dem en hjelpende hånd.
For å få god oversikt over hva Rio 2016 skylder sine leverandører, trenger man en troverdig revisjon av organisasjonskomitéens midler, men dessverre er den brasilianske OL-komitéen og organisasjonskomitéen et ormebol av korrupsjon.
Men det vi vet er uansett ille nok.
Den tidligere lederen av den brasilianske OL-komitéen, Carlos Nuzman, er anklaget for å ha administrert bestikkelser i en størrelsesorden på 17 millioner kroner for å sikre seg lekene i Rio og på bekostning av Chicago, Madrid og Tokyo som kjempet med Rio om OL i 2016 (noe som fikk redaksjonsrådet til Chicago Tribune til å spørre seg om Chicago faktisk ble slått i korrupsjon av Brasil!)
Da brasiliansk politi ransaket Nuzmans fasjonable hjem i Rio i oktober 2017, fant de 1.3 millioner kroner i kontanter og et russisk pass. Påtalemakten i Brasil tror at det russiske passet var en gave fra Vladimir Putin for Nuzmans støtte til vinter-OL i Sotsji i 2014.
Og det stopper ikke der, for det ble senere kjent at Nuzman hadde 16 gullbarrer gjemt i en privat safe i Genéve i Sveits.
I tillegg til dette fant den brasilianske gravende journalisten Jamil Chade ut at Nuzman i juni 2014 hadde gitt sine sveitsiske bankkonto-detaljer til den personlige assistenten til Lamine Diack.
Diack var på det tidspunktet president i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) (ja, riktig, den samme organisasjonen som i disse dager er i konflikt med den sørafrikanske mellomdistanseløperen Caster Semenya om «kjønnstesting» og om hun er kvinne nok til å løpe i kvinneklassen).
Diack er også midt i en pågående etterforskning om kjøp av stemmer for både Rio 2016 og Tokyo i 2020. Diack er fra Senegal, tidligere medlem av IOC og sitter i dag i husarrest i Frankrike, mens saken hans er under etterforskning.
Nuzmans sveitsiske bankkonto var praktisk nok i Lausanne, den samme byen som IOCs hovedkvarter. Nuzman, som i oktober 2017 ble midlertidig suspendert fra IOC, står fortsatt listet som «æresmedlem» på IOCs hjemmesider.
Som Jamil Chade har sagt:
IOC vil sikkert hevde at de har hjulpet Rio og at lekene har bidratt til at nedgangen i Brasils økonomi har blitt mindre enn den kunne blitt. Men det holder ikke. Realiteten er at Rio, konkurs og med betalingsvansker, er et symbol på et urettferdig system. Overføringene fra vertsbyen til IOC er umoralsk og må etterforskes… Når vi vet at inntektene til IOC kommer fra arrangementer med en tvilsom arv og med store underskudd, må vi spørre oss selv: når blir dobbeltmoral en egen gren i de olympiske leker?
Til forskjell fra alle olympiske leker siden 1960, kostet IOC nye hovedkvarteret mindre enn budsjettert. Bygningen kostet ca. 470 millioner kroner mindre enn de hadde regnet med på forhånd, ifølge dem selv.
I utgangspunktet var gjelden etter OL i Rio på ca. 175 millioner kroner. Med andre ord, kunne IOC ha betalt ned gjelden til Rio 2016 og samtidig bygget sitt snobbete hovedkvarter. Men det er ikke slik IOC opererer.
Istedenfor fortsetter de å lage sine verdensomspennende planer i en atmosfære av luksus, en luksus som ville få en casino-eier i Las Vegas til å rødme, samtidig som Rio opererer i et helvete av budsjettkutt, stengte skoler og kriminalitet.
Dette er den virkelige arven etter OL i Rio. Hadde IOC eid noe som helst skam i livet hadde de gjort noe med det.
Denne kronikken har tidligere vært publisert i The Nation, 4. april 2019.
Dave Zirin
