Oberstløytnant: – Hellelands uttalelser er del av en bredere vestlig retorikk

Statsminister Erna Solberg skal møte Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg tirsdag 9. april. Møtet skjer i forbindelse med konferansen Arctic Forum, og invitasjonen til konferansen kommer fra russisk side.

Et spørsmål som kan dukke opp er kampen mot doping og i den forbindelse kan man spørre om Linda H. Hellelands utfall mot Russland i hennes kamp mot doping har påvirket forholdet mellom Norge og Russland.

LES OGSÅ: Slik stjal russisk etterretningstjeneste dokumenter og delte dem med sportsjournalister over hele verden

Kraftig kritikk av Russland

Visepresident i Verdens antidopingbyrå (WADA) og tidligere barne- og likestillingsminister og kulturminister Linda H. Helleland har i sitt engasjement i antidopingarbeidet vært svært hard mot Russland og russiske antidopingmyndigheter.

Helleland ble byttet ut som statsråd i januar i 2019 og sitter i dag som vanlig stortingsrepresentant samtidig som hun kjemper for å bli president i WADA.

Presidentvalget i WADA blir avgjort på WADA-kongressen i Katowice i Polen i 5.-7. november i 2019.

I kampen for å bli president har hun kommet med kraftige utfall mot Russland, særlig etter at WADA opphevet suspensjonen av det russiske antidopingbyrået (RUSADA) i september 2018, etter å ha vært suspendert siden 2015 på grunn av omfattende dopingjuks i statlig regi.

Saken fortsetter under bildet.

Linda Hofstad Helleland på dopingkonferanse i Oslo i juni 2018. Foto: Stian Schløsser Møller.

I forkant av avgjørelsen om RUSADAs skjebne sa hun at det var «en av de viktigste avgjørelsene antidopingmiljøet noen gang har stått overfor».

– Hvis Russland gjeninnsettes, trosses ønskene til utøverkomiteer verden rundt, som tydelig har sagt at de ikke vil akseptere en gjeninnsettelse nå, sa Helleland til Aftenposten i september 2018.

Et klart flertall av WADA-styret på tolv medlemmer stemte RUSADA tilbake i varmen. Det skjedde med ni stemmer mot to. Ett medlem avsto fra å stemme.

Helleland hadde på forhånd gjort det klart at hun kom til å stemme imot russisk WADA-medlemskap.

– Jeg er veldig skuffet på vegne av rene utøvere og alle som tror på en ren idrett. Dette kaster en mørk skygge over troverdigheten til antidopingbevegelsen, sa Helleland i en pressemelding.

I januar i 2019, like etter at hun hadde gått av som barne- og familieminister fortsatte hun sin harde linje mot Russland.

– Jeg har bedt om at Russland må betale for hele denne situasjon de har satt oss i. De er blitt tatt i juks, og alle ressursene WADA bruker på dette, natt og dag, går ut over de rene utøverne og arbeidet med å beskytte dem, sa hun til VG.

Til VG sa hun også at hun ikke trodde det var en ulempe å ikke være statsråd når hun kjempet om toppvervet i WADA.

– Nå får jeg mye bedre tid. Jeg har jobbet 24/7 som statsråd og samtidig hatt en veldig krevende jobb som visepresident i WADA, med Russland-saken gående. Jeg er glad for at Erna (Solberg, statsminister) og regjeringen har vært tydelig på at det ikke er noen endring i kampanjen vår. Den går videre med full kraft. Norske ambassader kontakter nå myndigheter i hele Europa og fremmer Norges kandidat, sa Helleland videre til VG.

LES OGSÅ: Det holder ikke å være på lag med utøverne

Anstrengt mellom Norge og Russland

I 2018 var forholdet mellom Russland og Norge svært anstrengt, blant annet fordi norske myndigheter i mars utviste en russisk diplomat som reaksjon på giftangrepet på den tidligere russiske etterretningsoffiseren Sergej Skripal i Storbritannia.

Utvisningen fikk den russiske ambassadøren til Norge Tejmuraz Otarovitsj Ramisjivili til å reagere.

– Dette er en uvennlig handling, på vegne av Norge. Noe som ikke vil hjelpe med å forbedre forholdet vårt, som er langt fra perfekt for øyeblikket, sa han til Aftenposten.

I fjor høst, da dopingbråket med Russland nådde nok et høydepunkt, tok Idrettspolitikk.no kontakt med den russiske ambassadøren i Norge for å få vite hvordan han reagerte på Linda H. Hellelands kommentarer om Russland.

Spørsmålet han fikk var: «Påvirker den norske ministerens holdninger til Russland forholdet mellom Russland og Norge?».

Via presseattachéen ved den russiske ambassaden Olga Kiriak, fikk Idrettspolitikk.no svaret:

­ – Uttalelser fra norske politikere som er offisielle representanter for nasjonale myndigheter påvirker naturligvis bilaterale forhold.

– Står ikke på agendaen

På spørsmål til barne- og likestillingsdepartementet om Hellelands uttalelser kunne påvirke det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland, fikk Idrettspolitikk.no dette svaret via politisk rådgiver Maren Aasan:

­– Helleland er uavhengig som visepresident i WADA. Dette står ikke på agendaen i den bilaterale dialogen mellom Norge og Russland.

Oberstløytnant: – Stadig skarpere tone

To av Norges fremste eksperter på forholdet mellom Norge og Russland mener uttalelsene fra begge parter viser at forholdet mellom de to landene er svært anstrengt, men at vi må se etter nyanser.

– ­Uttalelsen fra ambassadøren føyer seg inn i et mønster der den politiske ordlyden mellom norske politikere og russiske myndigheter har blitt stadig skarpere i tonen, sier oberstløytnant Tormod Heier til Idrettspolitikk.no.

Tormod Heier er tilsatt ved seksjon for utvikling og lederstøtte på Forsvarets stabsskole. Han har militærfaglig utdanning fra befalsskole og krigsskole i Hæren og stabsskole fra Forsvarets høgskole.

Heier er redaktør for en rekke bøker om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og foreleser ved Forsvarets høgskole, Universitetet i Oslo og ved Høgskolen i Hedmark. I 2017 fikk han Norske PENs Ossietskypris.

­ – Det kan virke som at norske regjeringsmedlemmer har et behov for å vise tydelige standpunkter i forhold til hvor de står i synet på Russland; noe annet ville vekket stor oppmerksomhet i USA og i Europa for øvrig.

– Og jo mer avhengig Norge er av USA i sikkerhetspolitikken generelt, desto mer opptatt blir regjeringen av å holde seg inne i den vestlige folden, sier han videre.

Saken fortsetter under bildet.

Oberstløytnant Tormod Heier. Foto: Forsvarets stabsskole.

Dempet tone kan tolkes som oppmykning

Heier mener at den skarpe tonen fra regjeringen på dette feltet også et uttrykk for at det generelt kalde klimaet mellom øst og vest i sikkerhetspolitikken i disse dager og at denne konflikten spiller over på andre «mykere» politikkområder som f.eks. internasjonale sportsarrangementer.

­– En mykere eller mer dempet ordlyd fra Helleland ville i så fall kunne tolkes som et tegn på oppmyking, økt forståelse eller sågar ettergivenhet i forholdet til Russland. Det er imidlertid en politikk som den norske regjeringen ikke ønsker å kommunisere utad, skriver Heier.

– Det skjer mye positivt

Samtidig mener Heier at det skjer mye positivt i forholdet til Russland, blant annet ved at norske myndigheter er med på årlige fiskerikonferanser i Murmansk.

­– På den måten kan Hellelands og regjeringens tidvis krasse ordlyd mot Russland blende for det enkle faktum at samarbeid innen miljø, atomsikkerhet, fiskeri, søk og redning fortsatt fungerer greit.

­– Min personlige oppfatning er derfor at Hellelands uttalelser er del av en bredere vestlig retorikk som er mer uforsonlig mot Russland, til tross for at Vesten langt på vei selv er skyld i det dårlige forholdet til Russland, avslutter Heier.

Forsker ved NUPI, Jakub M. Godzimirski, er langt på vei enig med Heier i hans analyse.

­– Hva angår uttalelsen fra ambassaden dette må sies å være det man må forvente i dagens situasjon, sier han.

Forsker: – Ikke veldig stor betydning for det bilaterale forholdet

Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år, med særlig vekt på energiressursers rolle i russisk strategi.

I tillegg har han arbeidet med europeisk politikk og dennes påvirkning på utvikling i Sentral- og Øst-Europa, inkludert forholdet til Russland.

NUPI-forsker
Jakub M. Godzimirski. Foto: NUPI.

Godzimirski tror imidlertid ikke at Hellelands uttalelser har veldig stor betydning for det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland.

­ – Den nye ambassadøren har lagt seg på en mer aktiv linje når det gjelder kommunikasjon med den norske offentligheten, men jeg tror ikke idrettsrelaterte saker er det som opptar dem mest i disse dager, med gjensidige beskyldninger om spionasje og store NATO-øvelser.

­ – De mente de måtte svare på din henvendelse og landet på en generell kommentar, avslutter Godzimirski.

Statsministerens kontor har ikke svart på henvendelsen fra Idrettspolitikk.no om dette temaet.

LES OGSÅ: Grigorij Rodtsjenkov: Flukten fra Vladimir PutinI

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: aselliaas@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/