KOMMENTAR: Hva mener presidentkandidatene om Kina?

At Berit Kjøll denne uken sier hun vil kjempe om presidentvervet i Norges idrettsforbund er interessant av flere grunner. En av dem dreier seg om Kina.

Til VG denne uken sier Kjøll, som i dag sitter i konsernledelsen i det omstridte kinesiske selskapet Huawei, at flere særforbund og idrettskretser har oppfordret henne til å stå løpet ut. Den oppfordringen har hun tatt til følge og hun melder seg derfor på i presidentkampen.

Om dette er et oppriktig håp om å bli valgt eller bare er et ønske om å få omtale i norske sportsredaksjoner er usikkert. Men det åpner uansett opp for debatt om viktige spørsmål.

Tom Tvedt har ennå ikke gitt endelig beskjed om han ønsker å ta gjenvalg. Han skulle bruke påsken til å tenke, slik Kjøll har gjort.

Med Kjølls ønske om å stå løpet ut har hun også gitt Tvedt en livlinje i kampen om å få fortsette som president. En krangel mellom de to utfordrerne Sven Mollekleiv, som er valgkomiteens kandidat, og Kjøll vil være en fordel for Tvedt.

Det er verdt å merke seg at da Tom Tvedt ble valgt for fire år siden, så var det Håndballforbundet som fremmet hans kandidatur. I dag er det det samme forbundet som har fremmet Kjøll.

Et sentralt spørsmål er om dem som har fremmet Kjøll ønsker å gå for Tvedt hvis hun ikke blir valgt i første valgrunde eller om de vil gå for Mollekleiv. For dem som er i tvil eller som i utgangspunktet ønsket Tvedt ut, men som underveis har begynt å tvile, kan Kjøll faktisk være måten å gå tilbake til Tvedt på.

Men Kjølls kandidatur åpner også opp for andre problemstillinger.

Det er ett tema som ennå ikke har vært diskutert i denne presidentkampen og som får ny aktualitet med hennes kandidatur. Det er NIFs forhold til Kina.

Med idrettspresident Tom Tvedt ved roret har NIF inngått et stort idrettssamarbeid med Kina. Et Memorandum of Understanding ble inngått 7. april 2017 og i mai i fjor kom en stor kinesisk delagasjon, med den kinesiske olympiske komité i spissen, til Norge for å følge opp handlingsplanen for 2018, som var en del av denne avtalen.

Handlingsplanen for 2018 ble signert av kulturminister Trine Skei Grande og idrettsminister Gou Zhongwen og den tar for seg samarbeid og utveksling av utøvere, trenere, ledere og annet idrettsrelatert personell.

Samarbeidet gjelder hovedsakelig innenfor nordiske grener, skiskyting, håndball og bordtennis, og samarbeid rundt antidopingarbeid, idrettsforskning og idrettsutdanning. Handlingsplanen åpner også for et samarbeid innenfor paraidrett.

I denne saken må Tom Tvedt anses for å være «Kina-vennlig». Da den kinesiske delagasjonen var i Norge i fjor, sa han blant annet:

– Kina er en stormakt innen idrett, og samarbeidet vi nå har etablert gir oss mulighet til å bygge gode relasjoner med våre kinesiske venner på en rekke områder også utover de olympiske skiidrettene. Vi skal blant annet samarbeide på paraområdet, et område hvor Kina har lykkes meget godt de senere årene. Denne avtalen gir en unik mulighet til å skape dialog og møteplasser mellom unge mennesker.

Langrennsatsingen til Kina er kanskje den mest spesielle i dette samarbeidet og et område som Skiforbundet er svært involvert i.

Alle langrennsløperne som er plukket ut til å satse mot OL i Beijing 2022 kommer nemlig fra Xinjiang-provinsen i Kina.

Og det er her det begynner å bli pikant i kampen om å bli idrettspresident for de neste fire årene.

I Xinjiang-provinsen er over en million muslimer internert i konsentrasjonsleirer, som mange menneskerettighetsorganisasjoner sammenligner med det vi så under andre verdenskrig.

I tillegg driver myndighetene i provinsen omskolering i hjemmene til muslimske familier. Huawei er en sentral støttespiller i denne omskoleringen og hjelper blant annet kinesiske myndighetene med overvåkingen av dem som sitter i konsentrasjonsleirer og andre som blir ansett for å være en trussel mot det kinesiske regimet.

Dette og mistanken om at kinesiske myndigheter bruker Huawei til å spionere på andre nasjoners myndigheter har fått flere land til å forby et samarbeid med Huawei om utvikling av et nytt 5G-nettverk.

Hvis Berit Kjøll blir valgt til idrettspresident må hun fratre stillingen sin i Huawei, men det hadde likevel vært interessant å få vite allerede np hva Kjøll vet om Huaweis virksomhet i Xinjiang og om hva hun mener om menneskerettighetsbruddene i denne delen av Kina.

Det samme spørsmålet bør Sven Mollekleiv kunne svare på. Han er en person som har jobbet et helt liv for rettferdighet og menneskerettigheter og dette må være et tema som bør komme høyt opp på hans ønske liste over alvorlige problemer i verden idag?

I forkant av sommerlekene i Beijing i 2008 var det stor diskusjon om menneskerettighetsbruddene i Kina. Da slapp Norge relativt billig unna fordi Norge ikke er en stormakt i sommer-OL.

Men vi er størst når det gjelder vinter-OL og en norsk idrettspresident vil måtte stå skolerett for allverdens menneskerettighetsorganisasjoner i forkant av lekene i 2022 som garantert vil sette søkelys på de bruddene som skjer i Kina, særlig i Xinjiang.

Det er like godt å starte med en gang: hva mener dere om menneskerettighetsbruddene i denne delen av verden?

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: