KOMMENTAR: Innholdsmarkedsføring ødelegger sportsjournalistikken

De fleste mediehus med respekt for seg selv søker stadig å øke inntektene gjennom innholdsmarkedsføring (content marketing).

Og de smarteste av dem sørger for at leserne ikke merker forskjellen på saker som er betalt av en annonsører eller saker som mediehuset har skrevet selv av egne journalister, journalister som kun får lønna si fra arbeidsgiveren sin som har fått sine inntekter av de samme annonsørene.

Denne formen for markedsføring skal selvsagt merkes, selv om det i bransjen er stor strid om hvordan merkingen skal foregå. Årets redaktør i fjor, VGs sjefredaktør Gard Steiro, mener at visuelle grep for å dempe forskjellen mellom innholdsmarkedsføring og andre saker gir god brukeropplevelse.

Det sa han i fjor da VG i fjor ble dømt av PFU for dårlig merking av saker som var kjøpt og betalt. Han er sikkert ikke alene om å tenke på den måten.

Det er nesten rart at man må argumentere for at innholdsmarkedsføringen ødelegger journalistikken. Hvis målet er å tjene penger på at leseren ikke skal merke forskjell på betalte artikler og ordinære journalistiske saker sier det seg selv at man seiler under falsk flagg.

Og forsøket på å resirkulere argumentet når man forsvarer innholdsmarkedsføring, om at en tabloid forside og tabloide saker betaler for den seriøse journalistikken, blir helt feil.

Undertegnede har mest journalistisk erfaring fra sportens verden og mitt inntrykk er at man der aldri hatt et særlig bevisst forhold til skillet mellom innholdsmarkedsføring og journalistikk. Sporten er stort sett en stor pakke umerket innholdsmarkedsføring.

Men der det tidligere var slik at man hjalp sponsorer og andre med markedsføringen uten å få betalt for det, gjør de store mediehusene nå alt de kan for å få mest mulig ut av produkter de selv har rettighetene til og pakker mye av det inn som journalistikk. Totalt uten motstemmer og helt uten kildekritikk.

Dette skjer i en tid der uskyldigheten i sportens verden definitivt er borte og store kommersielle interesser og stater gjør alt de kan for å utnytte seg av blåøydheten til alle oss som koser oss i sofaen med det vi ønsker skal være stor idrett.

Mye av innholdsmarkesføringen vi ser pakket inn i glans og ofte solgt i dyre tv-pakker fungerer som markedsføring for til stater som ønsker å polere sitt eget glansbilde eller bakmenn som ønsker å sitte ringside på de store begivenhetene, samtidig som de gjør seg rike på vår totale ignorans for hva som er rett og galt. En ignorans som journalistene kunne vært med på å fjerne.

Greier vi ikke å skille innholdsmarkedsføring og ordinær journalistikk i en slik verden, vil idretten til slutt dø ut. Så alvorlig er det.

Jeg har med interesse fulgt aksjonen for å få annonsører til å droppe nettstedet Resett. Ikke fordi jeg har noe som helst sympati med det nettstedet skriver eller står for. Tvert imot.

Men jeg skjønner forretningsmodellen og jeg har noen ganger lurt på om hvordan Idrettspolitikk.no hadde gjort det om det hadde satset på saker der strategien var å hakke på enkeltutøvere som har pekt seg ut i et verdispørsmål, klubber som har tatt et verdivalg jeg var imot, eller støttet alt Vladimir Putin gjorde i Sotsji eller alt Aleksander Lukasjenko gjør i sommer under European Games i Minsk. For å nevne noe.

Jeg kunne til og med tatt betalt for å skrive de tvilsomme sakene og kalt det innholdsmarkedsføring? Da omgår jeg jo alle de journalistiske kriteriene og alt er såre vel?

Det hadde klikket.

Det skjer ikke, om det hadde brakt inn langt mer penger gjennom nettannonser enn det gjør i dag og gitt et insentiv til å fortsette med ensidig dekning av saker og å bidra med fake news.

Og det hadde sikkert kommet sterk kritikk fra etablerte medier og overvåkere i media som hadde ment at det ikke var journalistikk. Kanskje hadde det blitt satt igang en boikottaksjon?

Fra de samme aktørene som sjelden tar i de tunge idrettspolitiske sakene, fordi det ikke gir gode nok lesertall og mener at det er en altfor kostbar måte å drive journalistikk på.

De samme mediene som ønsker at annonsekronene skal gå til dem og kanskje helst pakket inn som innholdsmarkedsføring.

Hva om noen startet en kampanje mot de bedriftene som legger igjen penger hos mediehus som visker ut skillet mellom innholdsmarkedsføring og ordinær journalistikk med begrunnelse om at de skygger for de viktige sakene?

Hva om noen begynte å ringe bedrifter som sponser mediehus som har kjøpt rettigheter til mesterskap som foregår i diktaturer og som ikke nevner hva som foregår i bakgården til disse diktaturene? Eller annonsører som klistrer seg til mediehus som dag ut og dag inn driver gratis innholdsmarkedsføring for utøvere som reprsenterer totalitære stater eller klubber som er eid av stater som har mange liv på samvittigheten?

Man trenger ikke hylle Vladmir Putin eller andre totalitære ledere for å gå deres ærend. Eller utbasunere sin store glede for regimene som eier klubber, som for eksempel PSG eller Manchester City, eller kritisere sykkellagene som er sponset av totalitære regimer i Midtøsten. Man kan unngå å skrive om det. Det gjør samme nytten.

Eller man kan skjule det i innholdsmarkedsføring som ikke skiller viktig fra uviktig og riktig fra galt gjennom en fantastisk brukeropplevelse på nett.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller sett inn penger på kontonr. 9801.36.55871.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/