KOMMENTAR: Kineserne vil dominere i ski-VM i Trondheim i 2025

Denne uken ble det klart at Trondheim blir den eneste kandidaten til ski-VM i 2025. Det snur opp ned på all politikken om langrenn.

Med Trondheim som eneste kandidat til ski-VM i 2025 betyr at Skiforbundet kan gå ett år med æresrunder før beslutningen blir tatt på blant lettkledde delegater på FIS-kongressen i Pattaya i Thailand neste år.

Og når beslutningen er tatt vil ingenting være som før i norsk langrenn.

Salget snur opp ned på dagens ordning

Det hadde vært interessant å få vite om Nordic Entertainment Group (NENT) visste om at Trondheim ville bli eneste kandidat til ski-VM i Trondheim i 2025 da de kjøpte de nordiske skirettighetene fra kinesiskeide Infront Sports & Media i begynnelsen av april i år.

For dette salget kommer til å snu opp ned på hvordan vi ser på langrennssporten i tiden framover. Og ski-VM i Trondheim vil forsterke dette inntrykket.

Det er et sidespor i debatten å diskutere om dette var dårlig for NRK eller ikke eller om det norske folk kommer til å gå glipp av den norske folkesporten.

I alle mediemeldingene som er produsert de siste to årene står det at NRK har et særskilt ansvar for å dekke mindre begivenheter og begivenheter som ikke får oppmerksomhet andre steder.

Nå får de virkelig sjansen til det.

Det norske publikum er ikke dummere enn at de finner fram til kanalene og plattformene som viser langrenn når avtaleperioden starter i 2021.

Alt er til salgs

Og når det gjelder sorgarbeidet til norske kommentatorer og journalister som syns det er synd å miste rettigheter varer dette sorgarbeidet som oftest helt til de får en telefon om å bytte arbeidsgiver.

På samme måte som rettighetshavere av tv-rettigheter selger sjela si, er de også til salgs. I dette markedet er lojaliteten lav.

Salget fra Infront til NENT (som blant annet eier Viasat) innebærer at verdenscupene i langrenn, skihopp, kombinert, alpint, snowboard, freestyle og freeski ikke blir å se på NRK (eller Discovery) fra og med 2021. Avtalen gjelder også ski-VM i 2023 og 2025.

Nent har svidd av enorme summer det siste året med milliardkjøpene knyttet til Premier League, EM og VM i håndball og nå vintersporten.

Samlet dreier det seg kanskje om et beløp på opptil syv milliarder kroner.

Idrettspolitikk.no har vært i kontakt med Infront og de ønsker ikke å si noe om salgssummen. Men prisen for de norske rettighetene ligger sannsynligvis på én milliard kroner og totalt for de nordiske landene i regionen to milliarder kroner.

Det er med andre ord store penger og store aktører vi har med å gjøre og sporten er – tro det eller ei – bare et forhandlingskort i en maktkamp mellom store aktører. Det er lite penger å tjene på sportssendinger, men det gir muligheter for inntekter på andre områder.

Kampen om rettighetene

Rett før NENT kjøpte skirettighetene ble selskapet lagt ut på børs og gjort seg lekkert for salg. De store rettighetskjøpene til NENT de siste årene skal bidra til å lokke til seg kjøpere – enten konkurrenter som til nå har kjempet om de samme rettighetene (som for eksempel Discovery) eller nye aktører som ønsker et nytt tilbud i sin portefølje (som for eksempel Facebook, Youtube, Apple, Google).

Blir det ikke noe av salget stiller NENT allikevel godt i forhandlinger om tv-pakker til norske og nordiske distribusjonsselskaper, slik Discovery har brukt Eliteserien og OL-rettigheter og TV2 har brukt Premier League-rettighetene til å fremforhandle sine avtaler.

Salget av tv-rettigheter har de siste årene blitt en komplisert affære, blant annet fordi rettighetene deles opp i flere pakker i forskjellige land og på forskjellige plattformer.

Det betyr at den som skal følge med på de enkelte idrettene etter hvert får fryktelig mange kanaler og plattformer å forholde seg til.

Når det gjelder NENT kan de for eksempel velge å beholde langrenn i Norge, hopp i Finland og alpint i Sverige og selge ut resten til konkurrenter, som for eksempel NRK. I tillegg kan de velge å prioritere idretter forskjellig på åpne og lukkete kanaler og på forskjellige plattformer.

Når skisesongen starter i 2021 kan det hende at jeg som seer må forholde meg til 12-15 kanaler eller plattformer for å se alle verdenscuprennene i langrenn den sesongen. TV-titting blir i seg selv en egen øvelse.

Nye muligheter på nye markeder

De to store innvendingene mot dette salget (bortsett fra klagesangen til NRK) har vært at Skiforbundet vil miste sponsorinntekter på grunn av mindre eksponering for sine løpere og at pengene av rettighetssalget går rett til Kina.

Så enkelt er det ikke, særlig ikke etter at det ble kjent at Trondheim mest sannsynlig får VM i 2025.

Spillet om tv-rettigheter er ikke bare uoversiktlig for tv-titterne. Det foregår et intrikat og uoversiktlig spill i kulissene om tv-rettigheter som tildekker hvem som egentlig har makten i internasjonal idrett.

Infront Sports & Media kjøpte rettighetene fra FIS i mai i 2018 og solgte dem videre til NENT etter kun ett år.

Men fortsatt sitter de på FIS-rettighetene for eksponering på stadion og salg av hospitality-pakker. Infront har med andre ord fortsatt mer enn en hånd på rattet og skal hjelpe FIS med å gjøre produktet så lukrativt som mulig. Mellomlegget fra kjøpet i fjor og til salget i år putter de selvsagt rett i lomma.

Tvilsomme koblinger til FIFA

Infront Sports & Media er ikke noen hvem som helst i det internasjonale mediemarkedet og knyttes til den store FIFA-skandalen i 2015 og Kinas ambisjoner om å arrangere fotball-VM i 2030.

De ble i 2015 kjøpt opp av Wanda Group og Kinas rikeste mann Wang Jianlin, og med seg på lasset fikk de Phillippe Blatter, nevøen til daværende FIFA-president Sepp Blatter. Den yngre Blatter er fortsatt en av sjefene i Infront Sports & Media og han ble etter oppkjøpet ansatt som direktør for Wanda Sports Holding.

Wang Jianlin hadde egne møter med Sepp Blatter før Blatter ble gjenvalgt som president på den mye omtalte FIFA-kongressen i 2015, der Blatter like etter måtte trekke seg på grunn av anklager om korrupsjon og som banet veien for Gianni Infantino.

Infront Sports & Media hadde da tv-rettighetene til 26 asiatiske land (deriblant Kina) til VM i Russland og har rettighetene til VM i Qatar i 2022. De har også alle rettighetene til FIFAs hospitality-program (Match Hospitality).

Alt dette ble forhandlet fram av Blatter med Blatter før kineserne tok over hele porteføljen og den første sponsoravtalen Gianni Infantino inngikk som FIFA-president var nettopp med Wanda Group. Avtalen gjelder fram til VM i 2030 og er verdt flere milliarder kroner.

Det er denne giganten som nå også kontrollerer hvordan skirettighetene blir forvaltet i framtiden.

Ny hverdag på sponsormarkedet

Dette har betydning for eksponeringen til Skiforbundet. Mange analytikere og eksperter har sagt at den nye avtalen vil påvirke inntektene til Skiforbundet og dens utøvere fordi færre vil se langrenn på de nye kanalene og fordi NENT ikke har redaksjonelle flater (som for eksempel TV2 og NRK) som kan gi skisporten eksponering eller nyhetsoppslag.

Det kan skje, men det kan også hende at Skiforbundet på lenger sikt får inntektene og eksponering på en helt annen måte. De tvinges til å tenke nytt.

For ikke bare har Infront Sports & Media fortsatt et ord med i laget når den nordiske produksjonen bytter hender i 2021, de har fortsatt FIS-rettighetene for Asia.

I en tid der vi er redd for at langrennssporten skal forsvinne på grunn av for stor norsk dominans, kan det asiatiske markedet paradoksalt nok være med på å redde langrennssporten. På godt og vondt.

Skiforbundet og Kina

Skiforbundet har en stor avtale med Kina om å utvikle skisporten i Kina fram mot Beijing-OL i 2022 (som Discovery har tv-rettighetene til) og med kinesiske rettighetseiere i Asia og med kinesernes hånd på rattet i Norden kan asiatiske og kinesiske sponsorer se på norske utøvere som attraktive sponsorobjekter.

Ikke for å selge til norske seere, men for å klistre sine produkter på norske utøvere som gjør det bra på kinesiske tv-skjermer og i resten av Asia.

FIS kommer garantert til å gi stadig flere verdenscuprenn til Kina som en følge av den kinesiske dominansen på mediemarkedet og da vil stadig flere norske løpere måtte konkurrere der.

På sikt kan det kan også gi et insentiv til norske bedrifter som ønsker å slå igjennom på det kinesiske markedet om å melde seg som sponsor.

Betting under VM i Trondheim

Skirettighetene til NENT er med andre ord bare en liten brikke i et stort spill. Og VM til Trondheim i 2025 skaper en helt ny dynamikk i dette spillet. For ikke bare har Skiforbundet og NRK blitt utfordret på sine fastlagte rutiner. Det skaper også hodebry for norske myndigheter.

Store deler av inntektene til NENT kommer fra utenlandske spillselskaper og midt i regjeringens kamp for å få bukt med deres reklame på blant annet Viasat-kanalene (som skal sende ski-VM i 2025) så vil norske bragder i Trondheim om seks år garantert bli pakket inn med reklame for nettopp disse selskapene.

Spørsmålet er da om disse selskapene har hovedkontor på Malta og Gibraltar eller om de har hovedkontor i Manila, Macao eller Hong Kong.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller sett inn penger på kontonr. 9801.36.55871.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: