Beijing-OL ga Kina fullmakter til overgrep både i og utenfor Kina

Begivenheter i Hong Kong, på Løvebakken og i konsentrasjonsleire i den kinesiske provinsen Xinjiang kan knyttes til OL i Beijing i 2008. Hva skjer når Kina igjen skal arrangere OL i 2022?

Det er stygge scener vi daglig får servert fra Hong Kong. Fredelige protester blir slått hardt ned på og det ryktes om sterk kinesisk militær mobilisering på den andre siden av grensen for å slå ned på det som kinesiske myndigheter nå begynner å sammenligne med terrorisme.

Scener som minner om forløpet til det som skjedde på Tianmen-plassen i 1989.

Vi har sett bilder av demonstranter som bruker laserlys for å unngå at de blir gjenkjent av de mange ansiktsgjenkjenningskameraene som er plassert ut i Hong Kong og som kontinuerlig overvåker Hong Kongs befolkning.

Dette er en teknologi og strategi som for alvor ble innført i de største kinesiske byene og i provinsene Tibet og Xinjiang i forkant av OL i Beijing i 2008 og som vestlige land bidro til.

LES OGSÅ: Er protestene mot den kinesiske svømmeren Sun Yang starten på et opprør mot lederne i det internasjonale svømmeforbundet?

Påskudd om sikre leker

Argumentene til kinesiske myndigheter da var at overvåkningsutstyr ville sikre lekene mot terrorisme, men i ettertid har det vist seg at kinesernes definisjon av terrorisme er vid og at teknologien brukes mot alt som myneidgheten definerer som en trussel.

Det er et paradoks at flere land som i dag våger seg på kritikk av overvåkningen som foregår i Kina og av undertrykkingen av tibetanere i Tibet og uighurer i Xinjiang foran lekene i Beijing i 2008 med åpne øyne bidro til overvåkningsteknologien som i dag brukes av kinesiske myndigheter.

Overvåkningsteknologi med hjelp av Vesten

I 2005 opprettet kinesiske myndigheter et olympisk sikkerhetssenter (Beijing Olympic Security Command Center) og i 2007 publiserte myndighetene en liste over 43 typer mennesker, i elleve kategorier som skulle nektes adgang til lekene.

På denne listen sto både dissidenter og separatister.

For å sikre seg mot angrep inngikk kinesisk etterretning et samarbeid med utenlandske etterretningstjenester i mange vestlige land. Hele 73 land var med på dette samarbeidet og Interpol etablerte et eget støtteapparat (Major Event Support Team) og ga kinesiske myndigheter full tilgang til sine databaser.

USA ga også tillatelse til at selskaper som General Electrics fikk selge sitt Visiowave-system til Kina, teknologi som blant annet koordinerer ansiktsgjenkjenningskameraer, at IBM fikk selge teknologi som gjorde det lettere å sortere innsamlete data og at Google, Yahoo, Microsoft og Cisco Systems fikk selge teknologi som skulle gjøre det lettere å oppdage det kinesiske myndigheter oppfattet som trusler.

Bare i Beijing ble det montert opp 300.000 overvåkningskameraer i forbindelse med lekene og siden Hong Kong arrangerte sprangridningskonkurransene under lekene i 2008, ble det også montert opp mange kameraer der under påskudd av å sikre Hong Kong mot terrorisme.

Disse kameraene brukes i dag av kinesiske myndigheter for å overvåke demonstranter.

Norsk unnfallenhet

Selv om mange av dagens statsråder og sentrale politikere (i første omgang Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Olemic Thommessen) var aktive kritikere av kinesiske myndigheter i forkant av OL i Beijing, vært svært tause etter at de kom i regjering og også nå når det stormer som verst i Hong Kong.

For drøye ti år siden kom de blant annet med kritikk av Kinas håndtering av demonstrasjonene på Tianmen (Erna Solberg), protesterte mot brudd på ytringsfriheten (Jan Tore Sanner foreslo Liu Xiabo som fredspriskandidat) og kom med sterkt forsvar av Tibet (Olemic Thommessen var leder for Stortingets Tibet-komité).

Nå er tonen en annen og selv når kinesiske myndigheter går langt utover sine fullmakter I Norge løfter de ikke fingeren. De ønsker sannsynligvis ikke å gjøre alle til laks.

Sensur på Løvebakken

Det fikk vi se et tydelig eksempel på i mai i år da Kinas tredje mektigste mann, Li Zhanshu, besøkte Stortinget.

På Løvebakken ble Li møtt av blant andre stortingsrepresentantene Petter Eide (SV) og Guri Melby (V), som begge var ikledd gule t-skjorter med påskriften «frihet» på norsk og mandarin.

Da Melby skulle inn på Stortinget igjen, ble hun bedt om å ta av seg t-skjorten fordi vaktene på Stortinget ikke ville at den kinesiske delegasjonen skulle se henne med t-skjorten på.

De hadde fått instruksjoner av kinesiske sikkerhetsfolk.

At man tillater at kinesiske interesser trumfer norsk ytringsfrihet er mer enn underlig, og denne bøllete kinesiske oppførselen kan spores tilbake til OL i Beijing i 2008 og til fakkelstafetten.

Startet med fakkelstafetten

Den olympiske fakkelstafetten skulle være Kinas triumfferd gjennom verden og bidra til en oppfatning av at Kina var i ferd med å bli en del av den utviklede verden.

Istedenfor ble fakkelstafetten et mareritt for Kina og for IOC. Erfaringene de gjorde førte til at IOC i ettertid ikke har tillatt fakkelstafett utenfor vertsnasjonen.

Da fakkelstafetten kom til vestlige byer ble de ofte møtt av sterke protester fra menneskerettighetsorganisasjoner og fra Tibet-demonstranter. Det førte noen ganger til harde sammenstøt melleom demonstranter og politiet og kinesiske sikkerhetspersonell. og etterhvert mellom prokinesiske og antikinesiske demonstranter.

Her er noen eksempler:

* 24. mars 2008: Menneskerettighetsaktivister forstyrrer tenningen av fakkelen i Olympia i Hellas og deltagere i fakkelstafetten blir hindret av demonstranter som legger seg i veien.

* 30. mars 2008: Tibetaktivister i Athen prøver å stoppe flammen fra å bli overlevert til kinesiske representanter. Disse blir bryskt fjernet av gresk politi.

* 6. april 2008: Tusenvis av Tibet-demonstranter protesterer mot fakkelstafetten i London og roper “Shame on China”. En av demonstrantene greier å få tak i fakkelen. Minst 35 personer blir arrestert.

* 7. april 2008: Fakkelen blir slukket minst to ganger i Paris og må fraktes med buss for ikke å bli slukket flere ganger og ruten må kuttes kraftig ned på grunn av alle protestene.

*9. april 2008: I San Francisco må ruten kuttes kraftig ned på grunn av alle protestene og dedropper å frakte fakkelen gjennom byens Chinatown.

17. april 2008: 15.000 politifolk passer på at Tibet-demonstranter ikke forstyrrer fakkelstafetten i New Dehli og ruten blir kuttet ned med to tredjedeler.

Det var også store protester i Bangkok, Canberra, Nagano og Seoul i uken etter disse hendelsene, men da hadde også kinesiske motdemonstranter mobilisert og det kom til tumulter mellom prokinesiske og antikinesiske demonstranter.

Mønsteret går igjen

På samme måte så vi den merkelige grupperingen «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» prøve å kuppe plassen foran Stortinget da Li Zhanshu besøkte Norge, både for å hindre at menneskerettighetsorganisasjoner fikk stå nærme den kinesiske delegasjonen da den gikk inn i Stortinget, og for å ta oppmerksomheten bort fra demonstrasjonene til disse organisasjonene.

En litt mer voldelig variant har vi sett i Hong Kong der bøller har gått til angrep på fredelige demonstranter.

Om motdemonstrantene under fakkelstafetten og i Hong Kong får støtte av kinesiske myndigheter er usikkert.

Egen sikkerhetsstyrke for fakkelen

Det som er sikkert er at kinesiske myndigheter i forbindelse med fakkelstafetten i 2008 etablerte en egen gruppe som skulle beskytte fakkelen mot angrep og at vestlige land godtok at de håndterte sikkerhetssituasjonen, blant annet i byer som Paris og London.

I London og Paris i 2008 kunne du se en gruppe på totalt 30 personer som var utstyrt med blå og hvite treningsdrakter hvite baseballuer, svarte ryggsekker og noen ganger svarte solbriller.

I tillegg til 40 personer som holdt kontroll på utsiden av løypa til fakkestafetten.

Hver gang noen nærmet seg fakkelen var det disse som grep inn og i noen tilfeller tok de fakkelen med inn i en ventende buss for å beskytte den.

De kinesiske sikkerhetsstyrkene tok seg til rette og mange i det lokale politiet ble overrasket og skremt over at kineserne fikk styre sikkerhetsopplegget til fakkelstafetten.

De som løp med fakkelen ble også overrasket over deres opptreden (det eneste de blåhvite sikkerhetsfolkene sa var Stopp! og Løp!) og daværende leder for organisasjonskomiteen til London-OL i 2012, Sebastian Coe kalte dem for bøller.

Ifølge Scotland Yard skulle kineserne ta seg av sikkerheten til flaggbærerne og kineserne skulle sørge for at flammen ikke ble slukket.

De 30 kinesiske sikkerhetsfolkene var ifølge organisasjonskomiteen til Beijing-OL en del av det paramilitære sikkerhetspolitiet og ansatt for å beskytte flammen.

De hadde alle erfaring med å bekjempe opptøyer og uroligheter flere steder i Kina.

LES OGSÅ: Slik stjal russisk etterretningstjeneste dokumenter og delte dem med sportsjournalister over hele verden

Det olympiske stressyndrom om igjen?

Kinesernes oppførsel i 2008 kan kalles for Det olympiske stressyndrom: de brukte OL til å stramme inn på alle fronter i frykt for at OL skulle føre til ustabilitet.

Nå ser det ut som mange vestlige myndigheter har fått bivirkninger av dette stressyndromet og nødig ønsker å ta til motmæle mot det som skjer – verken i Hong Kong eller på Løvebakken.

Om knappe tre år er det OL i Beijing igjen og kinesiske myndigheter ønsker å fremstå som et fremadstormende vestlig land, akkurat som de gjorde i 2008. Faren er nå at opptakten til disse lekene vil bli preget av mye uroligheter i Kina.

Spørsmålet er om vestlige land blir like ettergivende i spørsmål om sikkerhet som i 2008 eller om man tar til motmæle mot brudd på menneskerettighetene som man har bidratt til skjer.

LES OGSÅ: DEBATT: Hvorfor lar de seg sponse av Huawei?

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller sett inn penger på kontonr. 9801.36.55871.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/