MEDIEKOMMENTAR: Er sportsredaksjonen den nye supporterklubben?

Denne uken hadde TV2 en egen reportasje om Petter Northugs deltagelse på Toppidrettsveka. Den dreide seg mest om den nye solbrillekolleksjonen hans og prisnivået på solbrillene. Er det greit?

Sikkert god markedsføring for den tidligere utøveren, som med denne lanseringen, kanskje gjør et nytt pek til Skiforbundet ved å gå inn som sponsor.

Redaksjonell sak?

Hvorfor får en slik sak redaksjonell plass i TV2 uten merking eller noen vurdering av Northug som har opptrådt som TV2-ekspert i langrenn og fotball(!) det siste året, og som skal delta i TV2-programmet «Landskampen», blant andre sammen med Therese Johaug.

Petter Northug kom på 102. plass i rulleskirennet han deltok på i Toppidrettsveka og både NRK og VGTV beit på stuntet.

Mediebyråene kan bare taste i vei på kalkulatoren for å regne ut verdien på den gratis reklamen han fikk for sine nye raske solbriller.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Emiliano Sala, falske nyheter og pampene i UEFA

Rolleblanding

Det har blitt en gjenganger det siste året å omtale rolleblandinger og diffuse grenser mellom journalistisk arbeid foretatt av de forskjellige sportsredaksjonene og innholdsmarkedsføring som produseres i samarbeid med sponsorer.

Discoverys bruk av Kåre Ingebrigtsen og Kjetil Rekdal som refsere av sine tidligere arbeidsgivere, henholdsvis RBK og VIF, er to eksempler.

Og ser du på Twitter-meldinger fra VG-sporten om travsport og på Eliteserien og Premier League-artikler i VG og Nettavisen og i andre medier, er det vanskelig å se om dette er betalte saker fra Rikstoto og Norsk Tipping eller om det er saker som kan forsvares som uavhengige journalistiske saker, for å nevne noen eksempler.

Det er helt umulig å vite om TV2s reportasje om Petter Northug er en betalt sak eller om det er dårlig dømmekraft hos journalisten eller redaktøren når sitater som dette blir publisert:

– Jeg er her fordi vi må ha noen profiler i Toppidrettsveka. Jeg er den største. Det er naturlig at jeg er her. Samtidig kan jeg kombinere det med brillepromotering. Nå skal jeg finne ut hvor fort man kan gå med raske briller og en dårlig trent kropp, sier han.

Også i NRK

Det er ikke første gang langrennsløpere smetter inn sine forretningsinteresser samtidig som man har oppdrag for media.

I 2011 var Thomas Alsgaard ekspertkommentator for NRK samtidig som han gikk for Team United Bakeries under ski-NM i Steinkjer. Han gikk rett fra løypa og inn i kommentatorrollen.

Da ga NRK den tidligere OL-vinneren mye gratisreklame samtidig som han fikk være med på å kommentere sine konkurrenter.

Inntrykket er at dette er en form for heiajournalistikk som kun skal genere klikk og godfølelse og som ikke tar hensyn til hvilket inntrykk man sitter igjen med av det journalistiske arbeidet.

Solskjær til United

Inntrykket av denne formen for journalistikk – hvis man kan kalle det det? – er blitt ytterligere forsterket etter at Ole Gunnar Solskjær ble ansatt som manager i Manchester United og Jürgen Klopp fikk sving på sakene i Liverpool.

Norske redaksjoner sender egne reportere til England for å dekke den minste detalj av hva de sier og gjør, samtidig som mange redaksjoner lager egne Manchester United- og Liverpool-uker og temamagasiner for de mest populære klubbene i England.

Uten at man stilles mange kritiske spørsmål eller at man går i dybden på den industrien man faktisk dekker. Sånn har det i hvertfall vært til nå.

Vi får nesten et inntrykk av disse redaksjonene ønsker å utkonkurrere supporterklubbene til de forskjellige lagene.

Dette er sikkert god butikk og vi som står utenfor og ser på dette må ta et valg: enten gi blaffen og være med på dansen, eller å stritte litt imot og påpeke hva dette faktisk kan føre til.

Grenser til dobbeltmoral

Det blir en klisjé å si at dette går utover troverdigheten til dem som faktisk prøver å dykke ned i det som skjer under overflaten i idretten. For under overflaten er det mye stygt som skjer og som trenger å bli eksponert.

Her er et nærliggende eksempel som viser at dette ikke bare er et dilemma, men også grenser til dobbeltmoral.

Fredag kunne VG avsløre at agenten til den danske fotballspilleren Nicki Bille drev et omfattende dobbeltspill da han ble solgt til RBK.

Denne avsløringen er en del av Football Leaks, som VG er en del av. Det er mer enn bra at dette blir avslørt.

Samtidig bruker VG og andre mediehus mye energi på rykter om spillerkjøp og -salg ofte med anonyme kilder. Og mange ganger er disse kildene agentene til spillere som ønsker å øke interessen og dermed prisen på disse spillerne.

På den ene siden er man med på å fore agentene med penger ved å skrive om rykter og på den andre siden påpeker man at businessen er råtten.

Da det noe som ikke stemmer.

Deler av det som i dag dekkes av sportsredaksjonen kunne med fordel vært lagt under underholdningsavdelingen. Andre deler kunne vært lagt under andre redaksjoner.

Da hadde det blitt lettere å skille mellom profilering av et nytt solbrillemerke og ryktene om hvilken klubb Wayne Rooney skal spille for neste år og sponsormaktens klamme hånd over idretten og agentenes sleipe forretningsskikk.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Legg ned Sporten?

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Innholdsmarkedsføring ødelegger sportsjournalistikken

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller sett inn penger på kontonr. 9801.36.55871.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/