MEDIEKOMMENTAR: Vi trenger en helt ny utredning om sportsrettigheter

Under Arendalsuka 2019 kom Oslo Economics med to rapporter om norsk spillpolitikk. Den ene var et bestillingsverk fra Idrettsforbundet og ExtraStiftelsen, den andre fra Kulturdepartementet. Men vi ble ikke mye klokere.

Den første rapporten, Vurdering av virkninger ved å endre enerettsmodellen for pengespill i Norge tar for seg enerettsmodellen (spillmonopolet) og vurderte konsekvensen av et lisenssystem i Norge som betyr at utenlandske spillselskaper får lovlig adgang til det norske markedet.

Rapporten til Kulturdepartementet, Konsekvenser av forbud mot videreformidling av utenlandsk pengespillreklame vurderer hva som vil skje hvis norske myndigheter fjerner all reklame for utenlandske spillselskaper på norske tv-skjermer.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Hva vil egentlig idretten i spillpolitikken?

Store mangler

Oslo Economics hadde kommet langt bedre ut av utredningsarbeidet sitt om de to rapportene hadde vært slått sammen til én rapport.

Da hadde vi i hvert fall fått et bedre overblikk over dynamikken i norsk spillpolitikk. Temaene som dekkes i de to rapportene henger sammen og det blir kunstig å skille dem fra hverandre.

Men det hadde dessverre ikke vært nok for å gi oss ny innsikt om hva som virkelig står på spill om dagens ordning står for fall – både når det gjelder spillmarkedet og reklamemarkedet.

Rapporten om enerettsmodellen kunne like gjerne vært skrevet av de to oppdragsgiverne. Konklusjonen var allerede gitt. Og den andre rapporten mangler viktige kilder som kunne belyst problemstillingene på en lang bedre måte.

LES OGSÅ: MEDIEKOMMENTAR: Sportsjournalister som aktivister

Kjente konfliktlinjer – manglende stemmer

Leser du Konsekvenser av forbud mot videreformidling av utenlandsk pengespillreklame og tar et lite dypdykk i høringsuttalelsene til flere av de berørte partene, er det enkelt å identifisere konfliktlinjene i tv-markedet.

På den ene siden finner du medieselskapene som i dag nyter godt av utenlandske spillreklamer (NENT og Discovery Networks Norway) og de som ikke gjør det (TV2 og NRK).

På den andre siden finner du idrettsforbund som ikke har noe å tape på at utenlandske spillreklamer blir borte fra tv-skjermen (NIF og Norges Skiforbund) og de som har mer å tape på at dette blir borte (NFF).

Men i sekvensene som tar for seg konsekvensene for medierettigheter/sportsrettigheter er det noen aktører som ikke er hørt eller som ikke har ønsket å delta på høringen.

Når det gjelder nye og globale aktører som Amazone Prime, Netflix, Youtube.com og Apple synses det i rapporten om hvordan de kan påvirke det norske tv-markedet i framtiden, men det refereres ikke noen sted til konkrete tall, business-strategier eller rapporter som viser hvordan de kan påvirke det norske markedet.

Ingen av disse aktørene har heller uttalt seg om hva de mener om reklameendringer eller har kommet med innspill til hvordan sportssendinger vil se ut om 10 til 15 år.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Vi trenger en egen mediemelding om sportsrettigheter

Få forbund har engasjert seg

På samme måte er særforbund som indirekte i mange år har tjent penger på utenlandsk spillreklame eller som har hatt sine idretter på kanaler med sterk eksponering av disse reklamene ikke spurt eller ikke uttalt seg om hvordan de ser på tv-framtiden for sin idrett.

Norges håndballforbund (NHF) har solgt rettigheter til mediehus som livnærer seg på utenlandsk spillreklame og de fleste internasjonale mesterskap går også på disse kanalene. Det samme gjelder Norges ishockeyforbund (NIHF).

De to har ikke uttalt seg om hvordan de ser på framtidens tv-sendinger med og uten utenlandsk spillreklame.

Dette er problemstillinger og aktører som burde vært med i en slik rapport.

Norsk Tipping som portvokter

Slik rapporten har blitt gir den kun en beskrivelse av hva som har vært og gir norske myndigheter et argument i en allerede ønsket politikk. Den mangler sentral kunnskap om hvordan markedet fungerer i en digital tidsalder.

Kanskje det mest sentrale momentet i rapporten finner vi i høringsuttalelsen til Norsk Tipping:

«Dersom norske myndigheter mer effektivt klarer å utestenge de utenlandske spilloperatørene fra viktige markedsføringsflater, som for eksempel TV, vil nivået av Norsk Tippings markedsføring og eksponering kunne tilpasses og nedjusteres i tråd med en slik utvikling»

En reduksjon i markedsføringen av Norsk Tipping vil ikke bare gå utover inntektene på tv-siden, men vil også påvirke de som i dag er samarbeidspartnere med spillselskapet på Hamar, på for eksempel på Content Marketing (for eksempel Nettavisen og VG).

Det vil ikke bare sørge for mindre Norsk Tipping-penger til forskjellige norske medieselskap, men kan også føre til mindre inntekter til Norsk Tipping, hvis reklameforbudet fører til at færre spiller både hos de utenlandske selskapene og hos Norsk Tipping.

En sammenheng vi ikke får vite noe om fordi to rapporter ikke er en.

Mindre penger til idretten?

TV2 vil tape penger på mindre markedsføring av Norsk Tipping, men de vil kunne få større muligheter til å tilegne seg rettigheter til norske idrett fordi det vil ligge mindre penger i potten i budkampen om pengene fra utenlandske spillselskaper uteblir.

Det er derfor ingen bombe at TV2 skriver i sitt høringssvar:

«Effekten av lovforbudet vil være en betydelig reduksjon av ulovlig spillreklame, akkurat slik regjeringen, Stortinget og norske forbrukere ønsker. Og det vil sørge for at utenlandske kringkastere likebehandles med norske mediehus som lojalt etterlever forbudet i dag. Det er både god spillpolitikk og god mediepolitikk. TV 2 støtter derfor lovforslaget.»

Spørsmålet er om de forskjellige idrettsforbundene er med på ideen om at tradisjonell tv og streaming er framtiden til kringkasting av sine idretter.

Idrettene deler seg

Høringssvarene til NIF, NSF og NFF gir en god indikasjon på at holdningen er forskjellig i de forskjellige forbundene. Disse forskjellene er garantert tilstede fordi de ser forskjellig på sitt markedspotensial på tv og andre sendeflater.

Både NIF og NSF ønsker begge en lovendring som skal sørge for at utenlandsk spillreklame uteblir fra norske skjermer og begge ønsker at loven også skal gjelde andre plattformer. NSF ønsker også at domstolsapparatet skal håndtere lovforbudet og ikke Medietilsynet.

NFF har en helt egen holdning, de skriver:

«Norges Fotballforbunds utgangspunkt for denne høringsinvitasjonen er at det ikke er vår oppgave å mene noe om mediepolitikken og reguleringene i TV-markedet. Tematikken er utenfor fotballforbundets naturlige virkeområde.»

Og videre at:

«Norges Fotballforbunds svar på lovforslagets høringsinvitasjon er derfor som følger: Norges Fotballforbund har nedfelt i gjeldende Handlingsplan en tydelig støtte til enerettsmodellen og Norsk Tippings spillmonopol og dermed også gjeldende politiske reguleringer for dette området i Norge»

Nye markeder

Det er vanskelig å tenke seg at NFF ikke mener noe om den norske mediepolitikken.

I siste budrunde tjente NFF store summer på å selge rettigheter til DNN (selv om det ikke er lov å sende utenlandske spillreklamer i forbindelse med sendinger av norsk fotball) og har sannsynligvis lyst til å få mest mulig ut av framtidige rettigheter.

Hva om NFF og andre forbund starter sine egne tv-kanaler og gjør alt selv? Da endrer spillereglene for TV2, NRK, NENT og DNN helt.

Eller hva om NFF og andre forbund selger rettighetene til Youtube.com som videreformidler norske sendinger til store bettingmarkeder i Asia?

Dette er svar vi ikke får i de to rapportene, men er problemstillinger som burde være sentrale i utredningsarbeid som gjøres om norsk spillpolitikk.

LES OGSÅ: Hva skjer når idretten slutter å selge medierettigheter?

NB: Undertegnede har jobbet både i Norges Idrettsforbund og Norsk Tipping.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller sett inn penger på kontonr. 9801.36.55871.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/