To uker før Aleksander Ceferin ble valgt til UEFA-president i Athen i 2016 vedtok UEFAs eksekutivkomité (styre) dagens Champions League-ordning.
Neste uke møtes eksekutivkomitéen i Ljubljana i Slovenia og da slipper ikke den slovenske presidenten unna debatten om framtidens Champions League.
Kuppet i 2016
I forkant av det kontroversielle valget av den ukjente sloveneren Aleksander Ceferin på den ekstraordinære UEFA-kongressen i Athen I 2016, da han ble valgt som Platinis etterfølger, hadde spanske Angel Maria Villar fungert som midlertidig UEFA-president etter at Michel Platini måtte gå av som president på grunn av korrupsjon.
Angel Maria Villar var på den tiden president i det spanske fotballforbundet og var en av tre kandidater til å ta over som president etter Platini, men han trakk sitt kandidatur like før den ekstraordinære kongressen, og overlot maktkampen til nederlenderen Michael van Praag og sloveneren Aleksander Ceferin. Den kampen vant Ceferin overlegent.
Men Villar var effektiv som vikar og fikk UEFAs eksekutivkomité til å vedta en Champions League-struktur uten at de små klubbene fikk innsyn i beslutningen eller uttalt seg om den nye ordningen.
Det kom tilsynelatende også overraskende på den påtroppende UEFA-presidenten.
Det er verdt å merke seg at Villar i 2015 fikk nesten 250.000 kroner i bot av FIFAs etiske komité fordi ikke ville fortelle om sin rolle i kampen om å få VM i 2018 og 2022. Han representerte da Portugal og Spania som ønsket VM i 2018 og skal ha inngått stemmesamarbeid med noen av de andre kandidatene for å få VM.
I 2017 trakk han seg fra alle fotballverv fordi han ble arrestert for korrupsjon.
Koalisjonen som smuldret opp?
Sentralt i beslutningen om framtidens europacuper er samarbeidet mellom UEFA og Den europeiske klubbforeningen (ECA).
ECA med Juventus-president Andrea Agnelli ved roret har fra 2016 kjempet de store klubbenes sak og for at de største ligaene skal ha flest mulig sikre plasser i den gjeveste fotballturningen i verden.
Den kampen har til nå vært svært vellykket, blant annet ved
at ECA har to faste plasser i UEFAs eksekutivkomité, uten at UEFA-kongressen
kan påvirke hvem som velges. Det har blant annet ført til at PSG-president Nasser
Al-Khelaifi har en plass i UEFAs styre, selv om han er fra Qatar.
ECA og UEFA har ved flere anledninger inngått egne avtaler om å frede Champions League slik det er i dag gjennom såkalte memorandumer, og det kan se ut som at UEFA-president Aleksander Ceferin har vært tilfreds med at Champions League er som det er, selv om han i enkelte sammenhenger har sagt at de små klubbene og nasjonene lider under de store klubbenes rikdom.
Men denne borgerfreden kan nå se ut som tar slutt. Det er nemlig full konflikt om hvordan Champions League og de andre europacupene skal utformes fra 2024.
Alle utspillene vitner om kaos
I denne debatten har UEFA og Aleksander Ceferin satt seg i en svært vanskelig situasjon. Uansett hva Ceferin sier i Ljubljana neste uke og måten han manøvrerer seg på vil han bli utsatt for kritikk. Og det store spørsmålet for land som Norge er om han er til å stole på.
Den store trusselen for alle små nasjoner er at Champions League blir en turnering for de store og rike og med et mikroskopisk nåløye for å komme med for alle andre eller om de rikeste klubbene finner sine egne løsninger.
Idrettspolitikk.no er det norske medium som først har presentert de forskjellige forslagene til et nytt europacupkonsept det siste halvåret og som har hatt tilgang til de fleste grunnlagsdokumentene til de forskjellige forslagene.
Bildet som tegner seg etter gjennomgang av alle grunnlagsdokumentene er at det råder vilt kaos.
Hovedproblemet for UEFA er at det er andre aktører som har styrt agendaen og på den måten ført til at prosessen fram mot en ny cupkalender fra 2024 er svært uoversiktelig.
De små klubbene mobiliserer
Det startet i april med at UEFA presenterte ECAs tanker om et nytt Champions League-konsept, et konsept som vil føre til åtte klubber i fire grupper, opp- og nedrykk mellom de forskjellige europacupene, helgekamper og med minimal sjanse for små klubber å nå helt til topps.
Det vakte sterke reaksjoner blant små klubber og nasjoner og har ført til en mobilisering i ECA.
De siste månedene har ECA økt medlemstallet fra 132 til 169 klubber og tilskuddet er først og fremst fra klubber som føler at ECAs opprinnelige forslag vil skade dem.
Blant klubbene som frykter de store klubbenes dominans kom
FCK, Celtic og Ajax fram til en modell de kalte Copenhagen Access Model, en
kvalifiseringsordning som skal ta hensyn til historiske resultater i europacupene
og der en egen koeffisient skal avgjøre om klubber må spille kvalifisering
eller ikke.
I etterkant av dette har De europeiske ligaene (EL) sok organiserer alle de øverste ligaene i Europa kommet med flere forslag til endringer som skal ta hensyn til både de store og de små, men det forslaget spriker i alle retninger.
Med andre ord er det fullt kaos og ingen vet hvordan dette
vil ende.
I forrige uke var det kongress i ECA, der blant andre Odds ballklubb ble tatt opp som nytt medlem.
På denne kongressen ble ECA-president Andrea Agnelli gjenvalgt som president uten at det gjorde ham i bedre humør.
Han var veldig sur fordi hans forslag om et lukket Champions League ikke har fått større støtte.
Mulige utfall
UEFA som var med på leken i starten har avlyst flere møter om framtiden europacuper, simpelthen fordi de ikke aner hva de skal gjøre i den nåværende situasjonen.
På pressekonferansen var Agnelli bitter og han ga inntrykk av at han ikke vil gi opp kampen for å kjempe gjennom sin modell. Spørsmålet er hva som skjer hvis han mislykkes.
Flere kilder Idrettspolitikk.no har snakket med hevder at Agnellis kamp er en kamp for de fattigste av de rike og tradisjonelle klubbene.
Italienske, tyske, franske og spanske klubber er for eksempel svært misunnelig på engelske klubber som tjener mer enn de andre store klubbene i Europa til sammen.
Engelske klubber stritter i mot Agnellis forslag fordi det vil gå utover deres egne inntekter og de vil aldri i verden godta å flytte Champions League-kamper til helgene.
Agnelli og hans støttespillere kjemper altså for sin syke tante og skulle han mislykkes er det tre mulige utfall.
For det første kan dagens ordning videreføres med noen få justeringer. Det betyr at de største nasjonene fortsatt får fire sikre plasser til Champions League.
For det andre kan vi se for oss at mange klubber ønsker å
bryte ut av dagens ordning og skape sine egne turneringer.
For det tredje kan spanske, tyske og italienske klubber
satse tungt på FIFAs forslag om en utvidet global cupturnering for klubblag.
Mange har gjort et poeng ut av at Aleksander Ceferin er fadder til et av Agnellis barn. På møtet i Ljubljana får vi se hvor sterke disse båndene er og om Ceferin stiller seg lojal til italienerens forslag eller om han oppfyller noen av de nordiske landenes ønsker om å være en president som støtter opp om de små fotballnasjonene i Europa.
LES OGSÅ: Nå rigges Champions League som en lukket rikmannsklubb
LES OGSÅ: Mobilisering mot lukket Champions League – Odds Ballklubb melder seg på
LES OGSÅ: Nytt Champions League-forslag: Vanskeligere å kjøpe seg til suksess i Europa
LES OGSÅ: NFF-president Terje Svendsen: – Uten UEFA blir det ingenting av FIFAs forslag
PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller sett inn penger på kontonr. 9801.36.55871.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/
