Det slovenske drama

Austria Trend Hotel/Ljubljana, oktober 2016: Dejan Stefanovic sender meldinger og ringer oppgitt til sin mann i garderoben på Stocize stadion i Ljubljana.

Det er fem minutter til kampstart mellom erkerivalene NK Olimpija Ljubljana og NK Maribor og Stefanovic lurer på hvorfor spillerne ikke kommer ut av garderoben med Gi rasisme rødt kort-plakatene som de har gjort årlig i tolv år. Var det en kobling til sakene jeg hadde vært med å skrive sammen med Josimar tidligere på høsten?

Kritisk blikk på den nye UEFA-presidenten

Sammen med journalister i Josimar skrev jeg to håndfulle saker om renkespill i UEFA, FIFA, det norske og slovenske fotballforbundet i forbindelse med valget av sloveneren Aleksander Ceferin til ny UEFA-president.

Også FIFAs daværende nye leder for kontrollkomiteen (Audit & Compliance Committee) Tomaz Vesel, som også er slovener, hører med til denne historien.

Josimars artikler vakte enorm internasjonal oppsikt og ble referert til og omtalt i medier som BBC, CNN, ESPN, L’Equipe, Sky News, Suddeutche Zeitung, svenske, spanske, danske og latinamerikanske medier for å nevne et lite utvalg. Og det var en enorm sak i slovenske medier.

Dejan Stefanovic står sentralt i denne saken. Han er leder for spillerforeningen i Slovenia – tilsvarende norske NISO – og er arkitekten bak den såkalte Svarteboka som avdekket omfattende kampfiksing i europeisk fotball.

Stefanovic er en meget kontroversiell person i slovensk og europeisk fotball og er en innbitt forkjemper for idrettsutøveres rettigheter.

Hans skarpe tunge og uredde stil sørget blant annet for at han ble truet med søksmål av Jose Mourinho i august i 2016 fordi han uttalte seg om saker Mourinho ikke likte.

Da Josimar skrev sine artikler om UEFA-valget var Stefanovic en av få kilder som turte å stå fram med eget navn. Jeg og mine kolleger i Josimar er også svært upopulære i Slovenia etter alle oppslagene om de slovenske fotballederne.

Overraskende invitasjon

Derfor ble jeg svært overrasket da jeg 23. september i 2016 fikk en henvendelse fra den slovenske olympiske komité om jeg kunne komme til Ljubljana for å holde foredrag om idrettens utfordringer etter alle avsløringene om korrupsjon og doping i internasjonal idrett de siste årene.

Etter noen runder med familien og avtale med flere kilder i Slovenia som ikke ønsket å korrespondere på email eller SMS og svært nødig ville snakke med meg på telefon bestemte jeg meg for å dra til Ljubljana og presentere Play the Game-undersøkelsen (SGO15) om tilstanden i alle de 35 olympiske særforbundene, for den olympiske familien i Slovenia.

Det skulle vise seg å bli en svært spesiell tur.

En av avsløringene vi gjorde i Aleksander Ceferin-saken var at Ceferin og Vesel var gode venner og blant annet spiller på samme fotballag. Dette er informasjon de har prøvd å holde skjult og i alle sammenhenger Ceferin har blitt spurt om hva han syns om Josimars artikler har han gått til kraftig motangrep på oss som skrev artiklene og anklaget oss for en svertekampanje mot ham og Slovenia.

Disse angrepene på oss viste seg også å være svært effektivt mot slovensk presse og derfor var det ingen der i gården som fulgte opp vårt kritiske blikk på de slovenske fotballederne eller turte å snakke med oss som åpne kilder.

Det gikk derfor er støkk gjennom meg da jeg ble sittende sammen med de to nevnte herrer fra Slovenia på flyet fra Zürich til Ljubljana. Jeg vurderte å gå bort å presentere meg, men unnlot å gjøre det. Jeg tenkte at de sikkert skulle på samme konferanse som meg og ville spare det ubehagelige møtet til seinere.

De to satt sammen på business-klasse og snakket muntert sammen på hele turen, som om de var bestevenner. Jeg satt bakerst i flyet og gjemte meg bak et glass rødvin. Jeg så ikke noe mer av dem på resten av turen, men jeg følte allikevel at de var med hele veien.

Den mystiske sjeiken

På flyplassen i Ljubljana ble plukket opp i en luksus-Audi, som tilhørte presidenten i den slovenske olympiske komité, av en ung hyggelig mann og på vei mot hotellet der jeg skulle bo og konferansen skulle finne sted ble jeg fortalt at hele opplegget til konferansen hadde blitt endret i siste liten fordi en sjeik plutselig hadde meldt sin ankomst.

Sikkerhetsopplegget måtte gjøres helt om og de måtte endre rekkefølgen på programmet på grunn av dette. Merkelig, tenkte jeg.

Jeg ble også fortalt at da arrangørene oppdaget hvem jeg var ETTER at de hadde sendt meg invitasjon og at det var derfor de hadde bedt meg om å sende power-point-presentasjon min og manuskriptet mitt på forhånd for å kontrollere at jeg ikke skulle snakke om UEFA-saken. Mer merkelig skulle det bli.

Da jeg kom til hotellet ble jeg møtt av en bekjent som driver et nettsted i Paris om midtøstenpolitikk og som jeg tidligere hadde møtt sammen med anerkjente journalister på Hotel Baur au Lac i Zurich på den ekstraordinære FIFA-kongressen i februar 2016.

Baur au Lac er stedet der alle FIFA-pampene bor når de er på FIFA-møter og det er der de ble arrestert en etter en i forbindelse med FIFA-kongressen i Zürich i 2015.

Mannen fra Paris hadde også tilfeldigvis en sentral rolle i møtene mellom kuwaitiske myndigheter og IOC før Kuwait ble utestengt fra internasjonal idrett i 2015 og han hjalp meg med en merkelig sak om det internasjonale skytterforbundet som jeg skrev for Play the Game og som involverte maktkamp rundt emiren av Kuwait, russiske oligarker og en korrupt mexicansk idrettsleder. Han spurte om jeg ville være med til hotellet hans for å spise middag der. Det takket jeg høflig ja til.

I taxien til hotellet fortalte han meg at Janez Kocijancic (som var president i den slovenske olympiske komité fra 1991 til 2014 og fordi han var visepresident i den europeiske olympiske komité (EOC) i 2016 måtte ta over som president i EOC etter OL i Rio, fordi den irske presidenten og IOC-medlemmet Patrick Hickey ble arrestert under OL i Rio mistenkt for omfattende billettsvindel) hadde ønsket å avlyse hele konferansen fordi han var redd for at det skulle komme kritikk av EOC på konferansen, blant annet i mitt foredrag.

Statsministeren i Slovenia som er sønn av presidenten til den slovenske olympiske komité hadde presset på for at konferansen skulle gå som planlagt.

Da vi kom fram til hotellet til min franske venn ble jeg møtt av presidenten i det kuwaitiske og arabiske skytterforbundet Duaij Khalaf Al-Otaibi (og som nylig hadde blitt visepresident i den kuwaitiske olympiske komité) og bedt på middag sammen med ham og tre slovenere som han presenterte som journalister.

I tillegg var det en annen person fra Kuwait til stede som jeg ikke fikk navnet på, men som tydelig var en såkalt Mr. Fix i den kuwaitiske delegasjonen.

Tidligere på dagen hadde disse folkene vært på fasanjakt i de slovenske skoger sammen med de såkalte journalistene. Hvordan Al-Otaibi visste at jeg var i Slovenia og hvorfor kuwaiterne plutselig hadde kommet til Ljubljana er jeg ikke sikker på.

Da jeg spurte min franske venn om hva grunnen kunne være, svarte han lurt at jeg var en kjent mann i Kuwait etter at Jan Jensen i Ekstra Bladet og jeg hadde avslørt hvordan IOC-medlem og FIFA-styremedlem sjeik Ahmad fikk stengt ute Kuwait fra all internasjonal idrett i et hevntokt mot den kuwaitiske regjeringen.

Jeg var trøtt og følte meg ikke helt komfortabel med situasjonen og trakk meg etter hvert tilbake – jeg skulle tross alt holde mitt foredrag tidlig dagen etter.

Da jeg gikk ut fulgte Mr. Fix etter meg og sa at han ønsket at jeg skulle hjelpe Kuwait med å få FIFA og IOC til å oppheve suspensjonen som sjeik Ahmad hadde påført dem.

Kuwaitisk minister filmet hele foredraget

Han mente at de måtte bruke nye virkemidler og at de visste hvor de svake punktene til FIFA og IOC var. For meg virket det som folkene Jan Jensen og jeg møtte i Kuwait i mars hadde fått en intern rival i arbeidet med å få Kuwait inn i varmen igjen. Jeg takket høflig nei.

Etter at ministre og presidenter hadde holdt sine innlegg på konferansen fikk jeg mine tilmålte 20 minutter og jeg fikk gode tilbakemeldinger under lunsjen av folk som jobbet i det olympiske akademi og i antidopingbyrået i Slovenia.

Jeg måtte også svare på mange spørsmål og jeg ble intervjuet på slovensk tv om mitt foredrag og om Therese Johaug(!) som like før hadde blitt tatt i doping.

Under hele foredraget ble jeg filmet fra telefonen til den kuwaitiske sjeiken og sportsministeren Ahmed Al-Mansour Al-Ahmad Al-Sabah. Det var sjeiken som hadde kommet i siste liten og som hadde endret på opplegget på hele konferansen.

Han hadde kommet for å høre meg snakke negativt om Det internasjonale skytterforbundet fordi de er et av de dårligste forbundene på åpenhet og demokrati.

I etterkant ble jeg fortalt at sakene mine om Det internasjonale skytterforbundet ble brukt i en ankesak i Den internasjonale voldgiftsdomstolen (CAS) da Kuwait fikk opphevet sin suspensjon og som skapte presedens for flere opphevelser av sanksjoner.

Sensurert bort fra nettsidene

Jeg snakket aldri med Ahmed Al-Mansour, men Al-Otaibi kom flere ganger bort til meg og sa at vi burde samarbeide. Selv om jeg ble behandlet godt under hele oppholdet i Ljubljana fikk jeg en liten indikasjon på hvor lite ønsket jeg var på konferansen da jeg klikket meg inn på nettsiden til den slovenske olympiske komité i etterkant og så at alle bildene av meg var sensurert bort.

I spørsmålsrunden fikk jeg et par spørsmål av Dejan Stefanovic, som er leder for spillerforeningen i Slovenia. Som sagt var han en av Josimars åpne kilder i UEFA-saken og er Aleksander Ceferins største fiende i Slovenia.

Etter konferansen inviterte han meg på fotballkamp mellom hatlagene NK Olimpija Ljubljana og NK Maribor samme kveld. Stolt fortalte han meg at årets første antirasisme-kampanje (som er en UEFA-kampanje og som har foregått i flere år) finner sted denne kvelden.

Kampanjen ble avlyst og etter flere telefoner forteller Stefanovic meg at sportsdirektøren til NK Olimpija, ti minutter før kampstart kom ned til spillerne i garderoben og sa at kampanjen ikke ble noe av.

Stefanovic spøkte med at årsaken kanskje var at vi to ble sett sammen tidligere på dagen. Man kan bli paranoid av mindre.

LES HELE DEN UTROLIGE HISTORIEN: Kuwait-konspirasjonen 2.0

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/