MEDIEKOMMENTAR: Hva skal Bjørndalen fortelle TV2-seerne om en kineser blir tatt for doping?

Norske (og utenlandske medier) er i ferd med å rote seg inn i en alvorlig troverdighetskrise. Det holder ikke å være åpen om bindinger.

I dag kom gladsaken om at Ole Einar Bjørndalen og kona Darja Domratsjeva er ansatt som trenere for kinesiske skiskyttere fram mot OL i Beijing i 2022.

Norge er Kinas beste venn

Kina er i ferd med å ta godt for seg av norsk kompetanse for å prestere i sitt første vinter-OL på hjemmebane.

Kinesiske utøvere er hyppig i Norge og er en integrert del av flere skigymnas og norske trenere bistår kinesiske langrennsløpere, blant annet i den lukkede kinesiske provinsen Xingjiang, som på verste vis undertrykker de muslimske uighurene som ønsker selvstendighet fra Kina.

Det dreier seg om norsk idretts troverdighet.

LES OGSÅ: DEBATT: Hvorfor lar de seg sponse av Huawei?

Holder ikke med åpenhet om bindinger

Ole Einar Bjørndalen har også vært TV2s ekspert på skiskyting og denne ansettelsen blir kjent bare noen dager etter at TV2s sportsredaktør gikk ut med et langt forsvarsskrift for TV2s håndteringer av eksperter som har dobbeltroller.

Det gjaldt blant annet Petter Northug som jobber for TV2 og samtydig er sponsor for skilandslaget og Bengt Svele som kommenterer håndballkampene til sin datter.

Det er fint med åpenhet i slike saker, men det holder ikke.

Like i etterkant av at det ble kjent at Bjørndalen var ansatt som kinesisk skiskyttertrener gikk TV2s sportsredaktør, Vegard Jansen Hagen, ut og sa at denne jobben var uforenelig med det å være TV2-ekspert. Og det er bra.

Jeg kan tenke meg at jobben står åpen om Bjørndalen og kona skulle få sparken i Kina. Da er vi egentlig like langt.

Kommentaren forstsetter undet Twitter-meldingen.

For problemet er ikke hvordan de har løst oppgaven til nå og at det har gått bra, problemet oppstår når de blir en del av en sak som de burde eller kunne hatt kjennskap.

Det er ikke bare TV2 som står i denne problemstillingen. De fleste mediehus med medierettigheter står overfor slike problemstillinger og det gjør at dette er et langt større problem enn et spørsmål om åpenhet.

Hva skjer når det smeller?

Hva skjer med troverdighetene til de enkelte ekspertene og kanalene de jobber for hvis for eksempel en kinesisk skiskytter blir tatt for doping mens Bjørndalen er trener eller etter han kommer hjem, hva om laget til Sveles datter blir tatt for kampfiksing og hva om det blir kjent at Petter Northug har visst om andres juks uten å fortelle om dette til omverdenen?

Da har disse personene null troverdighet og det samme gjelder kanalen de jobber for fordi vi som seere ikke vet om de snakker sant eller gir oss sin ærlige mening om det som har skjedd, til tross for at de kanskje er de som vet mest om akkurat dette temaet.

At norske medier kan leve med dette kan kun forklares i en algoritme. At norske seere kan leve med dette kan kun forklares med latskap. At norsk journalister kan leve med dette er uforståelig.

LES OGSÅ: MEDIEKOMMENTAR: Vi trenger en helt ny utredning om sportsrettigheter

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Legg ned Sporten?

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller sett inn penger på kontonr. 9801.36.55871.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/