Kina er klar for FIFA-president Gianni Infantinos nye kjempeturnering

Fredag møtes FIFA Council (styre) i Shanghai i Kina og der vedtar de mest sannsynlig at Gianni Infantinos utvidete Club World Cup legges til Kina i 2021. Turneringen består av 24 klubber og spilles hvert fjerde år. Det er blant annet New York Times som melder dette.

Det er har lenge vært strid om det nye klubbturneringskonseptet til FIFA-president Gianni Infantino.

Både fordi det lenge var usikkert hvem som ville betale for turneringen og fordi flere av de rikeste klubbene i Europa antydet at de ikke ville være med. Men nå ser det ut som Infantino får viljen sin.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Nå er det Kina for alle penga – det ser ikke pent ut

Skal erstatte upopulære turneringer

Den nye turneringen skal erstatte Confederations Cup som i dag er en landslagsturnering med åtte lag og som spilles i forkant av hvert fotball-VM for herrer og der VMs vertsnasjon er arrangør, og dagens Club World Cup som spilles av de beste klubbene på hvert kontinent hvert år.

Qatar er arrangør av de to neste Club World Cup som består av syv lag, deretter er det altså ventet at Kina skal arrangere den nye 24-lagsturneringen.

Dette passer fint inn i Kinas planer om å bli den nye fotballstormakten i verden, et prosjekt som startet i 2015 og som skal krones med at Kina arrangerer fotball-VM i 2030, om Kina får viljen sin.

De har allerede gått inn med store sponsormidler i FIFA og mange vil se på Club World Cup i Kina som en tilbakebetaling fra FIFAs side.

Gianni Infantino ønsket i utgangspunktet at tolv europeiske lag skulle delta i 2021, men slik forslaget ser ut nå vil Europa stille med åtte lag, Sør-Amerika med seks lag og de andre kontinentene med mindre kvoter.

Siden turneringen foregår hvert fjerde år er det usikkert om hvordan de europeiske lagene skal plukkes ut, men mest sannsynlig vil de åtte lagene være vinneren av Europa League og Champions League de fire årene i forkant av turneringen.

Fotball en del av kinesisk langtidsplan

Club World Cup til Kina passer fint inn i president Xi Jinpings storslåtte fotballplaner. Kinas president er svært fotballinteressert og den mektige presidenten tatt mål av seg til å bli verdens fotballstormakt.

Og som vanlig når kinesiske myndigheter setter alle røde kluter til, skjer ting raskt.

I november 2014 vedtok den kinesiske regjeringen en plan om å bli verdens største sportsøkonomi før 2025, og suksess på fotballbanen er nøkkelen til å nå dette målet.

Satsingen på sport som en egen industri i Kina vil bidra til at dagens globale sportsøkonomi ikke bare får en ny mektig statlig aktør å ha med å gjøre, men også at markedet endrer seg dramatisk.

Økonomisk er målsettingen at fotball og annen idrett skal skape en sportsindustri verdt 850 milliarder dollar og at sportsindustrien i Kina skal bidra med 1% av nasjonalproduktet.

I dag står den for ca. 0,6%. Greier kineserne å nå dette målet, vil Kina stå for over halvparten av omsetningen i den globale sportsindustrien.

Store visjoner for herrene

Da dagens kinesiske president Xi Jinping var visepresident in 2011 sa han at han hadde tre ønsker for fotballen i Kina at:

  • landet skulle kvalifisere seg til nok et VM (Kina har bare deltatt i herrefotball-VM én gang, i Japan og Sør-Korea i 2002),
  • Kina en gang skal arrangere fotball-VM og
  • Kina skal vinne fotball-VM.

Han snakket da ikke om kvinnefotball: det kinesiske damelaget har deltatt i seks verdensmesterskap, Kina har arrangert dame-VM to ganger og Kina har en andreplass å skilte med i dame-VM.

Etter at Xi ble president i 2012 satt han alt inn på å oppnå sine tre mål og i 2015 fikk han på plass et eget kinesisk fotballdirektiv og en egen arbeidsgruppe som skal få skikk på den nasjonale fotballen, en idrett som lenge har vært plaget av kampfiksing, korrupsjon og dårlig ledelse.

Xis politikk strekker seg langt utover kinesiske kantoner og er ikke bare et innenrikspolitisk tiltak, men også en del av en strategi for å få innflytelse internasjonalt.

Fotball er med andre ord et nytt virkemiddel for å oppnå målsettinger i internasjonal politikk.

Xi Jinping og det kinesiske kommunistpartiet tenker langsiktig. I april i 2016 lanserte det kinesiske fotballforbundet i samarbeid med Den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen og Sports og utdanningsdepartementet en 35-årsplan der målet er at landet skal ha 50 millioner aktive fotballspillere i løpet av 2020 og at Kina er Asias beste landslag i løpet av 2030.

Dette er første gang Kina lanserer konkrete planer og mål om å vokse på fotballhimmelen.

Store endringer på kort tid

For å få fart på fotballen i Kina er det foreslått mange konkrete tiltak:

  • 0,5-0,7 fotballbaner per 10.000 innbygger,
  • hvert lokalsamfunn skal ha minst to fotballbaner åpent for alle,
  • dobling av antall fotballdommere, og
  • etablering av amatørligaer i 100 kinesiske byer i løpet av fire år.

I den fantastiske boken Bamboo Goalposts: One Man’s Quest to Teach the People’s Republic of China to Love Football skriver Rowan Simons om hvordan han ble hindret i å spille fotballkamper med kamerater fordi det ikke var lov å samle mer enn 10 personer på ett sted.

Nå er ikke det et problem for det kinesiske kommunistpartiet lenger. Nå oppfordrer de alle som vil til å spille fotball sammen.

Statskapitalisme og kommersielle idrett

Kinesisk statskapitalisme også på dette området vil påvirke alle andre aktører i dette markedet.

Ikke bare fordi staten er en sterk aktør, men også fordi kinesiske myndigheter har gitt mye av ansvaret for å oppnå målsettingene i denne politikken til de rikeste forretningsmennene i Kina.

Kinas fotballpolitikk bidrar til at de rikeste i Kina blir rikere og får mere makt.

Milliardærene Wang Jianlin og Jack Ma er de viktigste forretningsmennene i den kinesiske fotballpolitikken. I tråd med denne kinesiske strategien har de med støtte fra kinesiske myndigheter startet oppkjøp av klubber i og utenfor Kina.

Eieren av Alibaba, Jack Ma, den kinesiske versjonen av E-Bay, kjøpte i 2014 Guangzhou Evergrande fotballklubb for å gi kinesiske fotball et løft. Jack Ma er Kinas rikeste mann.

En annen av Kinas rikeste menn Wang Jianlin, styreformann Dalian Wanda Property Group, kjøpte 20% av den spanske fotballklubben Atletico Madrid. Målet er å bruke Madrid-klubben som utgangspunkt for å skape et globalt underholdningsimperium.

Dette var bare starten på kinesiske oppkjøp i sportsverdenen.

Den sterke koblingen mellom Kinas autoritære myndigheter og den private industrien, der private aktører skal sørge for at myndighetene oppnår sine nasjonale planer, er uvanlig i sportens verden. Og det kan gi noen spesielle utslag.

Da den svært omstridte FIFA-presidenten Sepp Blatter (som måtte trekke seg fra FIFA fordi han er anklaget for korrupsjon) ble gjenvalgt i 2015 satt Wang ved hans side og ga ham full støtte. Det er mange måter å vise makt på i fotballens verden.

Kopierer Qatar

Kinas planer om å erobre sportsverdenen ligner svært mye på Qatars tiltak for å dominere på sportsfeltet.

I 2008 lanserte myndighetene i Qatar Qatar National Vision 2030 og i 2010, bare noen måneder før Qatar overraskende og kontroversielt ble tildelt fotball-VM i 2022, lanserte Qatar Sports Sector Strategy 2011-2016, som forteller hvordan Qatar skal bli en dominerende sportsnasjon både på og utenfor idrettsarenaen.

Det kan nesten virke som Kina har kopiert disse dokumentene og strategiene.

I sin sportsplan har Qatar også investert stort i europeiske klubber som Paris St Germain og Barcelona. Nå følger kineserne opp.

I stedet for å satse på et pensjonsfond som vi i Norge har gjort har Qatar investert i sport og satser på at det skal sikre pensjonene i framtiden. Qatar skal leve av sporten når oljen tar slutt.

Samtidig bruker de sport som et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Sport skal bidra til å bygge Qatars identitet og styrke deres image utad, men de har også troen på at å være arrangør av store idrettsmesterskap og å være storinvestor i store europeiske fotballklubber gjør at de ikke blir angrepet av fiender i nærområdene.

På mange måter har Qatar endret maksimen fra «demokratier aldri går til krig mot hverandre» til «vertskap for store idrettsarrangementer blir aldri invadert». Men der Qatar mener sport gir harde sikkerhetsgarantier, tenker Kina mer på økonomisk sikkerhet.

Infantino oppfyller Kinas våte drøm

For å få opp fotballinteressen har kinesiske klubber rekruttert vestlige fotballstjerner til kinesiske fotballklubber for å trekke folk til kampene og for å få opp sponsorinteressen, men også for å få andre land til å interessere seg for den kinesiske fotballigaen.

Også fotballtrenere som har gjort stor suksess på fotballbanen blir også rekruttert til kinesiske klubber. Derfor finner du spillere som Didier Drogba og trenere som Marcello Lippi og Luis Filipe Scolari der.

Nå skal FIFA-president Gianni Infantino hjelpe Kina med å oppfylle sine fotballdrømmer. Og blir 24-lagsturneringen i 2021 en suksess borger det for flere lag i turneringen i 2025.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Friidretts-VM i Qatar er en tragedie

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/