KOMMENTAR: Har ski-Norge et ansvar for det som skjer i Xingjiang?

Hvorfor bidrar norsk idrett til kinesiske overgrep i Xingjiang? Hvorfor er det ingen som bryr seg? Hvorfor er det ingen som sier i fra?

Denne uken avslørte International Consortium of Investigative Journalists hemmeligstemplede dokumenter som viser hvordan kinesiske myndigheter har planlagt internering og kontroll av uigurer i Xingjiang-provinsen i Kina.

Et uhyggelig mønster

Dokumentene bekrefter de mange rapportene som har kommet fra denne delen av Kina det siste året. Og det er brutal lesning. Det er lett å trekke parallellen til Hitler-Tysklands konsentrasjonsleirer når man går gjennom dokumentene.

Det er en sørgelig kobling mellom disse politiske leirene og engasjementet norsk idrett har i Kina.

I de lekkede dokumentene og annen informasjon som har kommet ut av denne lukkete provinsen, der kinesiske myndigheter har internert over en million innbyggere for å tvinge dem av seg sin muslimske tro, får vi blant annet vite at representanter for kommunistpartiet blir lagt i ektesengen til koner som har mennene på rehabilitering, at kommunistpartiet tvinger uigurer til å pugge kinesiske gloser for å glemme sitt eget språk, eller at de isolerer barn for at de skal ta avstand fra sine foreldre.

For å nevne noe.

Den norske langrennsbobla

Samtidig som dette skjer har Norges skiforbund engasjert skitrenere som driver sine egne treningsleirer i den samme provinsen, som en forberedelse til vinter-OL i Beijing i 2022.

Når du leser uttalelser fra nordmenn som er med på dette prosjektet, som sponses av Swix Kina, er det lite som tyder på at alvoret i denne regionen har sunket inn. Snarere tvert imot virker det som om ski-Norge har svelget den kinesiske propagandaen med hud og hår.

Her er noen sitater fra VG i 2017, da dette prosjektet ble satt i gang:

«Tidligere i år lyste Norges Skiforbund ut en stilling som langrennstrener for Kinas største provins, Xinjiang… [J]obben gikk til norske Kristian Bjune Sveen (26) fra Bodø. Han var på plass i Kina i mai, og på et besøk hjemme i Norge fem måneder senere forteller han VG om den nye hverdagen – som bærer preg av mangel på frihet og strenge rutiner. 26-åringen bor nemlig på inngjerdet område med 20 vakter, hvor kun én person snakker engelsk. Det er tolken.»

«Satsingen handler ikke kun om gode prestasjoner og suksess under OL på hjemmebane. Sveen er ansatt i SWIX Kina, som har ambisjoner om å selge klær. Hvis Kina får frem gode skiløpere, vil langrenn bli populært og alle må ha seg en skijakke. Da vil de etter all sannsynlighet kjøpe en skijakke fra SWIX.

– Så dette handler om penger?

– Det er business, ja.

– Ingen norsk utøver ville klart å være en del av laget vårt. Det handler om at vi bor på et innelåst område, og vi kommer oss ikke ut. Jeg tror de fleste ville fått brakkesjuke, sier Bjune Sveen.

På spørsmål om hvorfor de trener på et inngjerdet område, svarer Bjune Sveen:

– Det er sånn man gjør det i Kina. Det er en vanlig måte å organisere folket på for å få kontroll, og stammer fra Mao Zedongs måte å kontrollere folket på. Man lager samfunn innenfor for eksempel en fabrikk eller en skole. Sånn sett er idretten i Kina veldig isolert.»

Videre kan man lese:

«Men det er ikke det beinharde treningsregimet som er det mest alvorlige, det er måten utøverne er plukket ut på. Uigurene er utpekt som de som best kan lære seg langrenn. Skulle de vinne OL-gull for Kina vil det være optimalt for kinesiske myndigheter. Det viser at treningsleirer fungerer.»

Offer for kinesisk propaganda?

Vi fikk mer informasjon om det som skjer i den lukkete provinsen på nettstedet langrenn.com i april 2019:

«Løperne er svært disiplinerte og har, kanskje ikke uventet full tillit til den norske treneren og det opplegget han har følger. De fleste kommer fra Xinjang-provinsen i den nord-vestlige delen av Kina. Hovedkvarteret ligger i byen Urumqi Xinjang.»

«Mange forbinder kanskje Urumqi-regionen med alt annet enn langrenn. Vestlige media har fortalt historien om ugurene, og denne folkegruppens problemer med å bli integrert med den kinesiske han-kulturen. Men også her har idretten, ifølge Kristian (Bjune Sveen, jorun.anm.), en velsignet fredsskapende effekt.

«Han og hans utvalgte langrennstalenter har små problemer med å gjøre de forberedelser som etter Kristians mening er nødvendig for å nå målet, med utgangspunkt nettopp i Urumqi. Og det er ingen kjære mor; gruppa kjører et ganske spesielt opplegg. Det siste året har de eksempel vis vært på samling i 340 dager. Og Kristian hevder at ingen har hatt flere timer på ski enn hans elever. Slå den.»

Uttalelsen «denne folkegruppens problemer med å bli integrert med den kinesiske han-kulturen» faller sikkert godt i smak hos den kinesiske ambassaden i Norge.

Ingen reaksjoner?

Det er merkelig at flere ikke reagerer på dette prosjektet, og på alt det andre som foregår i denne regionen.

Det kan virke som norsk idrett – vitende eller uvitende – er tatt som gissel i kinesisk assimileringspolitikk.

Hvorfor der det ingen i media eller blant oppegående idrettsledere som reagerer på rapporter om nazi-liknende leirer i Kina?

Var det noen som spurte langrennsløperne fra Xingjiang om hvordan det går hjemme da de gikk Beitosprinten i helgen? Neppe.

Dette dreier seg ikke bare om at Swix Kina skal tjene penger eller at norske trenere skal få nyttig kompetanse i utlandet. Dette dreier seg om at kinesiske myndigheter vil utslette en folkegruppe, blant annet ved å få dem til å vinne OL-gull for Kina.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/