LINDA H. HELLELANDS BOK: Tidvis spennende, men ufullstendig

Linda Hofstad Hellelands bok Ren idrett, skittent spill er tidvis spennende og den gir et unikt innblikk i møtevirksomheten i Det internasjonale antidopingbyrået (WADA), sett gjennom øynene til den første kvinnelige visepresidenten i en organisasjon som sliter med troverdigheten.

Etter å ha lest boka lurer jeg likevel på hva hensikten med boka er og hvorfor den kommer akkurat nå.

På vei ut

Helleland har vært visepresident i WADA siden 2017 og går ut av styret i 2020 etter en mislykket kampanje for å ta over plassen til den kontroversielle skotten, Craig Reedie, som har sittet som WADA-president i tre perioder.

Han har blant annet hatt det overordnede ansvaret for å håndtere den massive russiske dopingskandalen som ble avslørt i etterkant av OL i Sotsji i 2014. Det har han ikke gjort på en god måte.

Og det er den russiske dopingskandalen som er den røde tråden i boka. Helleland har vært knallhard mot Russland og de i WADA-systemet og i den olympiske bevegelse som har behandlet Russland med silkehansker og i boka prøver hun å vise hvilke krefter hun har kjempet mot. Det er ikke smågutter, bokstavelig talt.

Sterke personkarakteristikker

Beskrivelsen av de mektige herrer er god og flere ganger kostelig.

Hellelands møte med IOC-president Thomas Bach under ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 og opprørtheten til Bachs mesterhjerne, IOC-direktør Christophe Kepper når hun ikke ønsker et spontant ansikt-til-ansiktmøte med IOC-presidenten gir et godt bilde på selvgodheten og arrogansen til IOCs maktpersoner.

Beskrivelsene av WADA-president Craig Reedies reaksjoner på Hellelands ønske om åpenhet på lukkete styremøter i WADA, arrogansen og ufyselighetene til visegeneralsekretær i Europarådet, Gabriella Battaini-Dragoni og den mektige lederen for De olympiske sommeridrettene (AISOF), Francesco Ricci Bitti, og sluheten til generaldirektøren i WADA, Olivier Niggli er både skremmende og til å le av.

Med disse beskrivelsene får vi et unikt innblikk i en verden som er fremmed for mange og som kan bidra til at fler for øynene opp for hvor råttent det faktisk er på toppen av internasjonal idrett.

Vi trenger flere slike vitnesbyrd.

Lite nytt

Men bortsett fra noen saftige personkarakteristikker og beskrivelser av møter hun har hatt med sentrale personer i toppen av internasjonal idrett kommer ikke Helland med veldig mye nytt som kan bidra til særlige forandringer på toppnivå i verken WADA eller IOC. Dessverre.

Til det er boka for omtrentlig, mye er allerede kjent stoff og den utelater både kontekst og informasjon som kunne gjort boka til et viktig politisk dokument.

Boka har et rikt persongalleri, men flere av personene får ikke den plassen de fortjener og noen personer som skal ha spilt en viktig rolle i Hellelands kamp mot pampene i WADA og IOC blir ikke nevnt i det hele tatt.

Man kan lure på hvorfor? Er det en forglemmelse, er de ikke viktige nok for Helleland eller er de bevisst utelatt?

Helleland gir en kort og grei oppsummering av sitt konfliktfylte forhold til NIF og daværende idrettspresident Tom Tvedt og skriver om hvordan hun mener de motarbeidet henne i hennes kamp mot doping og for et sterkt arbeid internasjonalt.

Hun klistrer også NIF tett til IOC i mange sammenhenger, og det er ikke for å skryte av dem.

Mitt inntrykk er at Helleland skal få oss til å tro at hun fikk visepresidentposten i WADA på tross av norsk idrett, ikke på grunn av dem, en slag ensom kamp til toppen. Så enkelt tror jeg det ikke er.

Sentrale personer

I den sammenheng hadde det vært mer enn interessant å få vite hvilken rolle tidligere kulturminister Thorild Widvey spilte da Helleland ble valgt inn i WADA. Hun satt allerede i WADA-styret da Helleland kom inn og i en liten periode satt de to sammen i WADA-styret.

I 2017 intervjuet jeg Olivier Niggli og Francesco Ricci Bitti i Nice i Frankrike og de var svært interessert i å få vite av meg hvordan Helleland hadde greid kunststykket å komme seg inn i WADA.

Det kunne jeg ikke svare på skyldig (og jeg vet ikke om jeg ville gitt dem svaret heller) og det hadde vært svært interessant om en bok om spillet i og rundt WADA hadde sagt litt om dette. Det gjør den ikke.

Den mystiske konferansen

Det har blitt slått stort opp i norske medier at Linda Hofstad Helleland har blitt overvåket av russerne. Dette er selvfølgelig skremmende, men ikke overraskende.

Som norsk statsråd og kraftig kritiker av Russland som visepresident i WADA er det ikke noe annet å forvente.

Dette har Idrettspolitikk.no skrevet om tidligere.

LES MER: Oberstløytnant: – Hellelands uttalelser er del av en bredere vestlig retorikk

At hun blir redd i slike sammenhenger, frykter for familien er naturlig og sekvensene i boka om denne frykten og frykten for å sove alene på hotellrom på Seychellene fordi man føler seg overvåket er gode. Spekulasjoner eller informasjon om hvem det kan ha vært får vi ikke.

Konferansen der Helleland får beskjed av PST om at norske firmaer sannsynligvis overvåker henne på vegne av russiske interesser blir ikke beskrevet i det hele tatt. Hvorfor ikke?

Konferansen som ble arrangert på Grand Hotel i slutten av juni 2017, var på mange måter Hellelands lanseringskonferanse som presidentkandidat til WADA.

Konferansen ble gjentatt sommeren 2018 og begge gangene ble den arrangert av Antidoping Norge, FairSport og World Forum for Ethics in Business. Hvilken rolle har disse tre aktørene spilt i Hellelands kamp mot doping?

Saken fortsetter under bildet.

Linda Hofstad Helleland på dopingkonferansei Oslo i juni 2018. Foto: Stian Schløsser Møller.

Rollefordelingen

Som en av Helleland rådgivere nevnes ofte Rune Andersen i Ren idrett, skittent spill, men man får nesten inntrykk av at han er en bifigur og en svært forsiktig mann i antidopingsammenheng.

At han har vært en av de mest sentrale personene i den internasjonale kampen mot doping og særlig i Russland, i WADA, Antidoping Norge og i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) kommer ikke tydelig nok fram.

Inntrykket vi får er at han kun har hjulpet til med talene til Helleland og noen råd her og der. Hvis det stemmer er det i seg selv oppsiktsvekkende. Hvis han og Antidoping Norge har hjulpet med mer hadde det vært mer enn interessant å få vite noe om det.

At Jan Åge Fjørtoft er en god samtalepartner, lynavleder og en god møtefikser er sikkert riktig, men man får nesten inntrykk i boka at det er Fjørtoft som er den sentrale personen i Hellelands antidopingkamp. Det er i så fall rart.

Et større innblikk i de strategiske vurderingene, underhånden møtene og bruken av andre ressurspersoner hadde gitt boka en annen dimensjon.

FairSport er heller ikke uinteressant i denne sammenheng. Det er en stiftelse som blant andre Johann Olav Koss har vært med på å etablere og har vært svært viktige i arbeidet med å beskytte den russiske varsleren Grigorij Rodtsjenkov.

Hvordan har de bidratt til å fremme Hellelands kandidatur eller gi henne strategiske råd? Det står det ingenting om.

Og når det gjelder World Forum for Ethics in Business er jeg mer enn nysgjerrig. Forumet ledes av en guru og det hadde vært interessant å få vite hva han kan bidra med for å endre ledelsen i WADA og IOC?

LES MER: KOMMENTAR: Trenger vi en guru i kampen mot doping?

Den interne maktkampen

Den tidligere underdirektøren i WADA, Rob Koehler er også så vidt nevnt i boka. Han hadde ansvaret for Russlandporteføljen i WADA og gikk fra jobben sin av ukjente grunner.

Han ble etter hvert oppfattet som en rival til Jonathan Taylor, som har hatt en sentral rolle i Russlands-saken og som gjorde at WADA til slutt opphevet suspensjonen av Det russiske antidopingbyrået (RUSADA).

Hvilke råd eller informasjon ga han til Helleland i de hektiske periodene som beskrives i boka? Hvis han gjorde det er det av stor interesse for dem som ønsker ny informasjon om det som skjer i WADA.

LES MER: Kampen om WADA – Linda H. Hellelands motkrefter

Varsler?

Det er tre setninger i boka jeg har bitt meg merke i.

Den ene setningen er bokas første: «Denne boka er et varsel». Jeg er litt usikker på hva denne setningen prøver å si og jeg håper ikke det antydes at Linda Hofstad Helleland er en varsler.

For selv om hun har en drøy måned igjen i sitt verv som visepresident i WADA når boka kommer ut setter hun ikke sin egen jobb på spill med denne boka, slik varslere gjør.

Boka kommer for seint og den inneholder ikke nok ny informasjon til at den kan skape vei i vellinga.

Og kanskje mest av alt, en slik hentydning er å kaste blår i øynene på dem som er ekte varslere og som lever i skjul i frykt for sitt eget liv, for eksempel Julia og Vitalij Stepanov og Grigorij Rodtsjenkov, som alle tre skapte den russiske krisen som Helleland har engasjert seg i.

Journalistenes rolle

Den andre setningen er «Når skal journalister begynne å skrive om doping som organisert kriminalitet og svindel, med kyniske bakmenn som tjener millioner?» (s. 172).

For det første er det faktisk journalister som har skapt den russiske krisen, så den anklagen treffer ikke helt.

For det andre risikerer journalister som graver seg ned i disse problemstillingene en god del. Den tyske journalisten Hajo Seppelt, som startet de russiske avsløringene, lever tidvis med livvakter, tør ikke reise til Russland og er stadig i frykt for at hans avsløringer skal føre til at kildene hans blir drept. Det kjenner flere som har de samme truslene og bekymringene hengende over seg.

Jeg kan også vise fram noen brev fra advokater som ikke er glad for at vi skriver om de mørke sidene i idretten.

Kanskje like viktig: sentrale personer som Linda Hoftstad Helleland og andre som er sentralt plassert i WADA, sitter på informasjon som journalister er svært interessert i og stedet for å skyve varslere foran seg og hylle dem på store konferanser, kan de hjelpe varslerne ved å bidra med informasjon til journalister som kan bidra til at systemet endres.

Saken fortsetter under bildet.

USADA-sjef Travis Tygart, Linda Hofstad Helleland og Rune Andersen i hyggelig passiar på Play the Game i Colorado Springs i 2019. Foto: Andreas Selliaas

I begynnelsen av oktober var jeg på en stor konferanse i Colorado Springs i USA der mange av de sentrale aktørene som Helleland skriver om i boka si (og andre sentrale personer) var tilstede og i samtaler over en kopp kaffe forteller de noen ganger historier som langt overgår det Helleland beskriver i boka si, men som de ikke ønsker å gå ut offentlig med.

Det gavner ikke dem, er visa vi får høre. Proppen er med andre ord dem som sitter på informasjon og dem som ønsker å skrive om det.

LES MER: Kuwait-konspirasjonen 2.0

Er vi for naive?

Den tredje setningen jeg har bitt meg merke i er «Selv om stemningen var god, fikk jeg en følelse av at IOC-medlemmene så på oss i Norge som naive» (s. 32).

Her tror jeg IOC har rett. Det er kanskje derfor vi ikke har en norsk president i WADA i 2020.

Linda Hofstad Helleland skriver flere ganger i boken at hun heller vil si de riktige tingene og tape kampen enn å være på feil side. Det mener jeg er en ærlig og god rettesnor. Men betyr det at hun har valgt de riktige løsningene, valgt den riktige strategien? Jeg er usikker.

Boka er vel verdt å lese, men den kunne vært bearbeidet mer. Slik den framstår nå virker den som en kjapt omskrevet dagbok, der Helleland setter seg selv i fokus i en veldig omfattende og kompleks sak, og der det er gjort lite research for å forstå seg selv inn i det som oppleves.

Om ikke annet bør den bidra til en debatt om hva som skal til for å gjøre idretten renere og hvilken strategi norsk idrett og norske myndigheter skal legge for å komme til topps i en organisasjon som ikke fungerer slik den skal.

LES MER: Russisk antidopingsjef: – Hvorfor er de så nervøse?

LES MER: Norske antidopingtopper skeptisk til russisk antidopingsjef

LES MER: KOMMENTAR: WADA-presidenten fortjener ingen pris

LES MER: Russiske Fancy Bear med nye dataangrep på antidopingorganisasjoner

LES MER: Grigorij Rodtsjenkov: Flukten fra Vladimir Putin

LES MER: MEDIEKOMMENTAR: Sportsjournalister som aktivister

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/