SKRÅBLIKK: Den ukjente historien om «plinget» til Tippekampen

NRK skal markere 50-årsdagen for Tippekampen med ett døgn med gamle Tippekamper. Dagens ungdom vil sikkert stusse over at disse langtekkelige kampene på TVer med dårlig TV-bilde skapte den formidable interessen for engelsk fotball i Norge. Her en ukjent historie om en viktig detalj i Tippekampen.

De fleste menn på min alder har et sterkt forhold til Tippekampen og mange av oss valgte et favorittlag etter å ha sett på en helt vilkårlig kamp kl. 1600 på en lørdag ettermiddag.

Hekta på engelsk fotball

Selv kan jeg eksakt stadfeste når jeg begynte å holde med Everton. Det var 26. november 1977 da Everton banket Coventry 6-0 og Bob Latchford skåret tre mål. Fra da av har det bare vært Everton og Bob Latchford for meg.

Det finnes sikkert tusenvis av tilsvarende historier.

Tippekampen førte til at nordmenn faktisk er mer opptatt av engelsk fotball enn engelskmenn. Dette er noe blant andre Simon Kuper og Stefan Szymanski skriver om i boka Soccernomics (originaltittelen Why England Lose: & Other Curious Football Phenomena Explained) i kapittelet «The country that loves soccer the most».

Der er for øvrig undertegnede intervjuet om den norske fascinasjonen for engelsk fotball og om hvorfor Fattern holder med Leyton Orient (det har med Tippekupongen og ikke Tippekampen å gjøre). Orient spilte for øvrig 0–0 mot Chelsea i Tippekamp nr. 121, 18. februar 1978.

Oppslag i Aftenposten i mars 1987 om at Janco fikk to Tippekamper.

«Plinget»

Ved siden av den tidvis elendige, men svært viktige fotballen som ble vist på NRK fra åpningskampen 29. november 1969 (Wolverhampton-Sunderland) og senere på Janco, TVNorge, TV3, Filmnet, Supersport og TV2, er «plinget» det som sitter sterkest igjen fra Tippekampen.

Hver gang det ble mål i en av de andre kampene på Tippekupongen (grunnen til at det heter Tippekampen er at TV-kampen sto på Tippekupongen til Norsk Tipping, som stort sett har hatt tolv kamper og i en liten periode tretten kamper) kom det et «pling» (en lyd) og det foreløpige resultatet i akkurat den kampen kom opp øverst på skjermen.

Da TV2 tok over de engelske tv-kampene i 1995 var et at TV2 store jippoer nettopp hvordan det nye «plinget» skulle høres ut.

Plingfesten og NRK-monopol

Blant de fotballinteresserte ungdommene (helst over 18 år) var det en tradisjon å arrangere plingfest der man drakk en slurk alkohol hver gang det kom et pling.

Målrike kamper ga en stund best stemning, men etter at TV2 og andre aktører som fikk rettighetene til kampene begynte å «plinge» på alle kampene i alle land, ble det raskt litt slitsomt. Folk ble for fulle.

Tippekampens historie er også historien om hvordan NRK-monopolet ble utfordret og det skapte stor oppstandelse da den lille kommersielle TV-kanalen Janco Visjon, med Halvard Flatland i spissen, fikk rettighetene til to kamper i februar og mars 1987. Kampene det var snakk om var Manchester United-Everton og Chelsea-Arsenal. Dette var ikke noe annet enn en norsk TV-revolusjon.

Revolusjonen kunne skje fordi NRK ikke brukte forkjøpsretten til disse kampene, fordi Norges fotballforbund ikke hadde noen innsigelser og fordi Norsk Tipping så et kommersielt potensiale i et slikt opplegg.

Kampen som sendetid på Janco i 1987.

Startproblemer

Men sendingene var ikke uten komplikasjoner. TV-studio lå i et lite kontor i fjerde etasje i Torggata Bad i Oslo og de sendte over lokalnettet i Oslo.

Kamp nummer to ble truet med å bli kuttet klokka 1700 fordi da hadde Norges Godtemplar Ungdom sendetid!

Samtidig sendte de en meget uerfaren Halvard Flatland til England for å kommentere kampene. Flatland var en dreven fjernsynsmann, men hadde aldri kommentert fotballkamper før. Hans erfaring med engelsk fotball var at han hadde sett fire kamper «live», som han sa til Aftenposten i 1987.

Reddet av svensk TV på Langhus

Men de hadde også ett annet stort problem. De visste ikke hvordan de skulle oppdatere seerne på resultatene i de andre kampene og dermed fore publikum i Stor-Oslo med det dødsnødvendige «plinget».

SVT skulle sende de to kampene NRK ikke ville sende, men problemet for Janco var at de ikke hadde tilgang til svensk TV i det knøttlille og varme lokalet i Torggata Bad og hadde da heller ikke anledning til å stjele «plingene» fra SVT.

På Langhus der vi bodde hadde vi svensk TV og redaktøren i Janco, Geir Øvrevik, tok en sjefbeslutning og ba Fattern om å holde telefonlinjen åpen mellom Langhus og Oslo (da var tellerskritt VELDIG dyrt) samtidig som vi så på kampene på SVT og plystret i røret hver gang det plinget på svensk TV.

Deretter leste vi opp resultatene til Øvrevik som deretter skrev resultatene inn på skjermen til Jancos sendinger.

Derfor var ikke de norske og svenske «plingene» synkrone i de to kampene i 1987. For dette fikk Fattern 1000 kroner og jeg ekstra stor Stjernepose to lørdager på rad.

Der satt vi altså i de samme brune cordfløyelsstolene fra IKEA som vi satt i ca. ti år tidligere da jeg ble hektet på Everton og Bob Latchford, og så på svart-hvitt-tv og bidro til norsk TV-historie. Plingfesten var reddet, og det norske TV-monopolet var i ferd med å falle.

De to første Tippekampene utenfor NRK ga mersmak.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/