VARs inntog i fotballen III: Dommerne har fått tunge flagg

Av Mads Skauge, doktorgradskandidat i sosiologi ved Nord universitet

En av mine hovedinnvendinger mot VAR er at video-bruken tilsynelatende tenderer til å redusere dommerens autoritet, noe som fremmer bruken av «tunge» flagg.

Med «tunge flagg» mener jeg at om dommeren er noe i tvil er det fristende å la situasjoner gå snarere enn å gripe inn fordi man har VAR i bakhånd og som potensielt kan rette opp eventuelle avgjørende feilvurderinger eller oversette situasjoner.

For å forstå bakgrunnen for en slik praksis må man gå tilbake til VARs inntreden på fotballfeltet.

LES OGSÅ: DEBATT: VAR er dømt til å mislykkes

Med Jo Nesbø som konsulent

I forkant av fotball-VM i Russland 2018 rådførte FIFA seg med forfatter og fotballentusiast Jo Nesbø, og brødrene Petter Rudi (tidligere toppspiller) og Nils Rudi (professor i sportsanalyse ved Yale University’s School of Management).

FIFA ville ha moldenser-trioens betraktninger om hvordan VAR best kunne anvendes.

For mest mulig flyt i spillet foreslo nordmennene bruk av tunge flagg: Når dommeren er i tvil, skal man la spillet gå for å skape flyt i spillet. Deretter kan VAR rette opp feil i etterkant.

Jeg er ikke fremmed for at dette var et fornuftig forslag, men dets konsekvenser er imidlertid ikke egnet til å overraske særlig mange.

Artikkelforfatteren Mads Skauge som i denne artikkelserien tar for seg VARs (Video Assistant Referee) vitenskapelige grunnlag i fotballen. Artikkelserien springer ut fra hans tekst om VARs paradoksale logikk som etter hans mening medfører at VAR er nødt til å mislykkes.

Lite forskning på dommerens rolle

For å se nærmere på denne tematikken, skal jeg presentere forskning på feltet med utgangspunkt i en studie som har fått mye oppmerksomhet.

Det kan synes noe suspekt å trekke generelle konklusjoner basert på funn fra én studie. Det er to grunner til at jeg velger en slik tilnærming.

For det første er forskningstradisjonen knyttet til VAR såpass ny at det foreløpig er lite forskning å ta av.

For det andre er det slik at man i forskningens verden omtrent kan finne støtte for enhver påstand, og jeg har derfor avgrenset meg til det jeg anser som solide studier publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Leseren må likevel ha i bakhodet at det på generelt grunnlag trengs mer forskning på VAR-feltet for å kunne trekke sikre konklusjoner.

Studien jeg referer til er utført av forskere ved universitetet i Vigo i Spania, publisert i The International Journal of Performance Analysis in Sport i juli 2019.

Den studerer hvordan innføringen av VAR påvirker toppfotballen på generelt grunnlag. Frispark, mål, offside, straffespark, spilletid samt gule og røde kort undersøkes.

Over 1000 kamper fra italienske Serie A og tyske Bundesliga fordelt på kamper fra sesongen henholdsvis før og etter implementeringen av VAR-systemet i de respektive ligaene, brukes som data.

Basert på kampstatistikk fra nettstedet «Whoscored» og på robuste statistiske analyseteknikker, er resultatene tydelige:

  • I Serie A er det en reduksjon i antall mål, frispark og gule kort etter VAR-implementeringen.
  • I Bundesliga er det en reduksjon i antall offsideavblåsninger og gule kort, mens det er en økning i spilletiden i førsteomgangene og for kampene sett under ett.

Dommeren blåser mindre i fløyta

Studien ser altså delvis ut til å bekrefte (selv om forskjellene er små) min hypotese om at VAR normalt medfører at dommerne er mer tilbøyelige til å la situasjoner gå, situasjoner som de tidligere (uten VAR) antagelig hadde dømt på.

Hvorfor det generelt «dømmes» mindre med enn uten VAR er ikke umiddelbart gitt.

Det er mulig å tenke seg flere mulige forklaringer enn at dommerne – bevisst eller ubevisst – hever «listen» for forseelser etter at de fikk tilgang til VAR.

For eksempel kan man ikke se bort fra at utviklingen, i hvert fall delvis, også kan skyldes at spillerne er mer varsomme i sin fremtoning når de vet at de kan bli plukket opp av VAR.

Jeg tror likevel at dommerne har hevet listen i kjølvannet av VAR.

Dommerens autoritet svekkes

Så hva er egentlig problemet? Det er jo rimelig å anta at jevnt over færre dommerinngrep for eksempel gir desto mer flyt i spillet.

Fotballen trenger imidlertid ikke flyt for enhver pris.

Dersom VAR-teknologien medfører at dommerne hever lista for hvordan de praktiserer oppstykking av spillet med ulike forseelser risikerer vi at dommerens autoritet svekkes i en slik grad at fotballen utvikler seg i en retning fjernt fra slik reglementet opprinnelige var ment å håndheves.

En slik utvikling er ikke helt uproblematisk hvis det bidrar til å flytte grensene for hvordan fotball spilles og oppleves.

Umiddelbart fremstår det noe overraskende at det ikke er noen signifikant endring i tildelte straffespark før og etter VAR-implementeringen i Tyskland og Italia.

Med nye handsregler og dommerpraksiser knyttet til hands er min hypotese at straffespark blir en hyppigere del av fotballen fremover enn det vi har vært vane med de senere årene.

En annen utfordring er at det er usikkert om avgjørelsene som tas faktisk er korrekte, noe som uansett ville vært problematisk å undersøke grunnet fotballens subjektive natur.

Forskjell mellom land

VAR-effektene er dessuten ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare i ulike land/ligaer i og med at spillet praktiseres noe ulikt i ulike fotballkulturer, blant annet fordi det har utviklet seg særskilte dommerpraksiser ulike steder.

Praktiseringen av VAR i Premier League har for eksempel fått mye kritikk for å skille seg (for) mye fra bruken i andre kontekster (f.eks. både ved ikke å bruke on-field review og ved at listen er for høy knyttet til blant annet tildeling av straffespark).

I den refererte studien finner man forskjeller mellom Serie A og Bundesliga – både i hva som ble påvirket av VAR og styrken i effektene – som forskerne tilskriver ulike fotballkulturer.

Dette peker i retning av at videre forskning bør søke å undersøke i hvilken grad VAR-effekter kan studeres på generelt grunnlag eller om de bør studeres separat mellom land/ligaer.

VAR fører til regelendringer

Man skal heller ikke se bort fra at systematiske endringer i dommeravgjørelser mellom sesonger og land/ligaer kan ha mange andre årsaker enn VAR. Både måten å spille på og dømmes på er i stadig utvikling.

Det er for eksempel mulig at færre dommerinngrep i en sesong delvis kan ha å gjøre med nye dommerretningslinjer eller utvikling av nye praksiser.

Det ser uansett ut til at dommere generelt tenderer til å dømme mindre i første instans når VAR er tilgjengelig.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com