KOMMENTAR: Magnus Carlsens sponsoravtale kan være starten på slutten for den norske enerettsmodellen

Flere norske kommentatorer harselerer med at Magnus Carlsen heller ikke neste år vil bli invitert til Idrettsgallaen. Årsaken er at han denne uken inngikk en sponsoravtale med det utenlandske spillselskapet Unibet. Det er et sidespor.

Sjakk er ikke med i Idrettsforbundet og Magnus Carlsen er ikke med i Sjakkforbundet. Samtidig er Magnus Carlsen en av Norges mest kjente og kanskje tidenes beste idrettsutøver, for dem som definerer sjakk som idrett.

Kommentaren fortsetter under lenken.

At han velger å peke nese til alle dem som ønsker å bevare den norske enerettsmodellen (eller spillmonopolet som de fleste kaller det) er ikke overraskende. Han er kjent for å gå sine egne veier.

Samtidig er denne avtalen en trend i tiden og viser at idretter utenfor den organiserte idretten lever sitt eget liv og at den enten styres av utenlandske spillselskaper eller tjener penger på de samme selskapene. I mange av tilfellene er disse idrettene knyttet til TV-kanaler som tjener store penger på utenlandsk spillreklame.

Hadde det vært en egen idrettsgalla for dart, snooker, boksing, motorsport og andre idretter hadde Magnus Carlsen vært en selvskreven gjest og han hadde sikkert gått av med seieren i flere kategorier og holdt takketalen på en kanal som konkurrerer med NRK og TV2.

Kommentaren fortsetter under Twitter-lenken.

Magnus Carlsen har siden i fjor sommer utfordret det norske sjakkmiljøet og norske myndigheter med sine avtaler med utenlandske spillselskaper. Når han nå inngår en avtale med Unibet om å bli internasjonal ambassadør, setter han seg selv i en helt ny posisjon.

I fjor sommer utfordret Magnus Carlsen Norges sjakkforbund ved å gå inn for en sponsoravtale med Kindred-gruppen. Han prøvde å kuppe Sjakktinget ved å sponse medlemskap i sin egen sjakklubb Offerspill SK for å få nok stemmer til å gå med på avtalen og på den måten utfordret han medlemsdemokratiet i Sjakkforbundet og i andre medlemsorganisasjoner.

Magnus Carlsen ble stemt ned og Sjakkforbundet gikk glipp av en avtale verdt 50 millioner kroner. Noe av det mest kontroversielle var at det i den skisserte sponsoravtalen sto at Sjakkforbundet skulle drive lobbyarbeid mot dagens spillovgivning.

Da Offerspill SK overraskende i begynnelsen av januar i år inngikk en egen sponsoravtale med det samme Kindred var slike krav ikke med i avtalen. Nå dreier det seg kun om utvikling av unge spillere, var forklaringen vi fikk.

Sjakkforbundet er som sagt ikke en del av Idrettsforbundet og er på den måten ikke bundet opp av Idrettsforbundets kamp for å bevare dagens spillmodell.

Og etter å ha tapt kampen om spillpenger fra Kindred på Sjakktinget, valgte Magnus Carlsen å melde seg ut av Sjakkforbundet. Det betyr at han står helt fritt til å velge sponsorer – her og i utlandet – og det er det har han altså gjort med avtalen med Unibet, som er en del av Kindred-gruppen.

Disse trekkene fra Magnus Carlsen kan få andre utøvere og klubber som mener de får for lite penger gjennom Norsk Tipping til å se til utenlandske spillselskaper for penger. Hvorfor skal ikke de gjøre det, når en av de største profilene i Norge gjør det?

Både små forbund og klubber som nyter mer eller mindre godt av den såkalte Tippenøkkelen og forbund og klubber som ikke gjør det, som for eksempel Offerspill SK vil i de fleste tilfellene mene at de har mye å hente hos utenlandske spillselskaper.

Idrettspolitikk.no har kjennskap til at flere klubber og foreninger har tatt kontakt med utenlandske spillselskaper etter at Magnus Carlsen startet sin aktivisme i fjor sommer for å sondere terrenget for egne sponsoravtaler eller samarbeidsavtaler.

Disse forespørslene blir det ikke færre av med Magnus Carlsens nye avtale med Unibet. Garantert.

Den utenlandske spillbransjen hevder at en lisensordning vil gi norsk idrett mer penger, mens norsk idrett med Idrettsforbundet i spissen mener at pengene bare flytter eier og at norsk spillpolitikk blir mer uansvarlig om man slipper de utenlandske aktørene inn i varmen.

Magnus Carlsen viser at han får penger ut av utenlandske spillselskaper uten at det går utover finansieringen av andre i norsk idrett. Det er i hvert fall det han og hans sponsor vil at vi skal tro med denne avtalen. Og det er mange som tror ham.

Jurister og forkjempere for enerettsmodellen diskuterer om Magnus Carlsen kan straffes for sponsoravtalen eller om det er mulig å straffe han på en eller annen måte. Det er en debatt som de utenlandske spillselskapene vinner.

For siden det ikke er lov å reklamere for Unibet og tilsvarende selskaper i Norge – og Magnus Carlsen har sagt at han ikke skal promotere selskapet i Norge – er denne diskusjonen med på å gi disse selskapene god reklame.

Det siste året har vi sett ishockeymesterskap, håndballmesterskap, skøytemesterskap, mange varianter av fotballturneringer med utøvere, klubber eller landslag som er knyttet til Idrettsforbundet på kanaler der Unibet-reklamen er vist før, under og etter TV-sendingene.

Mange skjønner ikke forskjell på Unibet og Norsk Tipping og mange skjønner ikke hvorfor Idrettsforbundet på den ene siden kjemper mot avtaler som Magnus Carlsen inngår og samtidig lar de andre idrettene utfolde seg på kanaler som sender de samme reklamene.

Magnus Carlsen har med sin nye sponsoravtale skapt en ny situasjon i norsk spillpolitikk og ført den norske spillmodellen ett skritt nærmere stupet.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Når dobbeltmoralen skygger for den store debatten i norsk spillpolitikk

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Er vi godt nok forberedt på Esport?

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Idretten bør kjempe seg inn på statsbudsjettet

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/