Annonsere her
spot_img

Minneord: #24 Kobe Bryant 1978-2020

Kobe Bryant var uten tvil en av de beste bestebasketballspillere verden har sett. Men han var også far og ektemann.

Han engasjerte seg i veldedig arbeid og han utforsket sine kunstneriske sider. The black Mamba, kallenavnet han ga seg selv, en av historiens aller største basketballspillere, har forlatt denne verden så altfor tidlig.

Marcela Montserrat Fonseca Bustos begynte med basketball som 14-åring, har barn som spiller basketball og er baskettrener i Kjelsås. Hun har vært styremedlem i Norges idrettsforbund og er i dag lektor ved OsloMet. Foto: Geir Owe Fredheim

Allerede som ung gutt drømte han om å bli profesjonell basketspiller, og Kobe skilte seg tidlig ut som et eksepsjonelt talent, spesielt hans mentale styrke og «work ethics» var uovertruffet.

Han jobbet hardt og målrettet fra han var en ung gutt, brettet sammen farens sokker til en ball som han brukte for å avgjøre «fantasikamper» i siste sekund, på gutterommet sitt.

Dette er vakkert skildret i kortfilmen hans Dear basketball, som han vant en Oscar for i 2018.

Han hadde også kunstneriske talenter selv. Han skrev bøker, også beskrevet i Dear Basketball. Dear Basketball avsluttes med teksten «There is power in understanding the journey of others to help create your own».

Vakrere kan det nesten ikke skrives.

Minneordet fortsetter under videoklippet.

Hans ekstreme fysiske talent og hans målrettete arbeid for å stadig bli bedre gjorde at han ble draftet direkte fra High School til NBA i 1996, en ære som er få spillere forunt. Og herfra gikk det bare oppover.

Kobe hadde en glimrende karriere, han ble fem ganger NBA-mester, ble kåret til MVP; ligaens mest verdifulle spiller, og han ble tatt ut på ligaens all-star team 18 ganger.

Han vant også to OL-gull. I tillegg til dette vant han utallige priser og utmerkelser for sine fantastiske prestasjoner på banen.

Men det er også en episode utenfor banen tidlig i karrieren som involverte anklager om overgrep, som kaster skygger over Kobes karriere. Han benektet anklagene, men innrømmet å ha hatt en utenomekteskapelig relasjon. Saken ble henlagt.

Kobe Bryant var en ballkunstner, og han elsket å ta tøffe avslutninger i avgjørende situasjoner, når Lakers trengte det mest. Spilleren med nummer 24 på ryggen var ekspert på å avgjøre kamper i det 24-sekundersklokken gikk ut. Akkurat slik han øvde på, på gutterommet.

Han var ekspert på å score de avgjørende poengene i viktige kamper, han fortalte selv at han spilte med feber eller etter våkenetter med barna, uten å senke forventningene til seg selv.

Denne vinnermentaliteten fikk navnet the Mamba Mentality; mamba-mentaliteten, og den handler om å alltid strebe mot å bli den beste versjonen av seg selv.

Denne mamba-mentaliteten var avgjørende for Kobes innstilling til spillet. En historie som beskriver Bryants mentale innstilling til spillet var da han i en avgjørende kamp om å nå sluttspillet i NBA, røk akillesen i det han gikk opp på en tøff avslutning.

Han ble feilet i situasjonen, men istedenfor å gå av banen haltet han bort til straffemerket hvor han satte sine to avgjørende straffer for laget.

Mamba-mentaliteten har også ført ham til 2. plass over flest scorede poeng i en enkelt NBA-kamp gjennom tidene, da han scoret 81 poeng i en kamp mot Toronto Raptors i 2006. Han er også på 4. plass over spillere som har scoret flest poeng i NBA.

Minneordet fortsetter under videoklippet.

Noe annet som kjennetegner ham var også hans lojalitet til spillet, til lagkameratene, og ikke minst lojaliteten til klubben LA Lakers, som han spilte for i hele sin 20-årige karriere da han la opp i 2016.

I en tid hvor idrettsutøvere bytter klubb til der hvor
pengene er flest og vinnersjansene til enhver tid er størst, gikk Bryant mot
strømmen og var lojal mot klubben i sitt hjerte gjennom hele karrieren.

Kobe Bryant var mye mer enn bare en av verdens beste basketballspillere gjennom tidene. Det er mennesket Kobe Bryant jeg minnes i dag.

Kobe viste at det å elske basketball er mye mer enn bare å
bli verdens beste basketballspiller. Å være en av verdens beste innebærer også
et sosialt ansvar. Og Kobe var et menneske som tok dette sosiale ansvaret.

Han ønsket å gi nye generasjoner muligheten til å kjenne på
den kjærligheten han hadde for basketball; å sette seg individuelle mål og
strebe etter å bli den beste utgaven av seg selv, men også det å være en del av
et lag som jobber sammen og stiller opp for hverandre for å sammen skape noe som
er større enn det en enkeltspiller kan skape alene.

Dette engasjementet bidro til Mamba Sports Academy, som har en holistisk tilnærming og setter den unge utøveren i sentrum for idrettsaktiviteten. Sammen med konen Vanessa startet han opp Kobe and Vanessa Bryant Family Foundation for å redusere antall unge hjemløse i Los Angeles.

I tillegg var han en fast støttespiller for National Museum of African History and Culture.

Minneordet fortsetter under videoklippet.

Men aller mest minnes jeg faren og ektemannen Kobe Bryant.

Det er rørende å se den kjærligheten han viste for sine fire døtre og konen Vanessa, som var hans kjæreste. De forlovet seg seks måneder etter at de traff hverandre da hun var 17 og han var 21 og selv om de hadde en tøff periode i ekteskapet var de lykkelig gift.

De som fulgte Kobe i sosiale medier vil se en hengiven far og ektemann som ofte delte bilder av familien sin; en far og ektemann som var så glad i og stolt av gjengen sin at han bar kjærligheten for dem utenpå drakten.

Datteren hans Gianna på 13 år, som han kjærlig kalte for
mambacita, delte hans store kjærlighet for spillet. Hun var en meget talentfull,
lik sin far både i spillestil og mentalitet.

Kobe var en dedikert far, og han sa at som far strebet etter å være en god rollemodell for barna sine. Etter at karrieren som basketspiller var over, førte far og datters felles kjærligheten for basket ham inn i rollen som trener, de var ofte å se sammen både på banen og som tilskuere på basketkamper.

Og det var Giannas basketkamper de var på vei til da den forferdelige ulykken inntraff.

Gianna, Mambacita, ble bare 13 år. Som mor gjør ulykken dette så ufattelig og fortvilende. En 13-åring skal ikke få oppleve livets utfordringer og enorme gleder. Søstre, mor og familien må leve videre uten sin mambacita og Black Mamba.

I dag går mine bønner først og fremst til familien.

Minneordet fortsetter under videoklippet.

Mens jeg minnes Kobe begynner jeg å tenke på låten I can av Nas. Nas disset Kobe for hans mislykkete rap-karriere, men de var venner de siste årene. Strofer fra låten blander seg med følelsene.

«I know I can»
Takk Kobe for mamba-mentaliteten. Takk for at du inspirerer oss til å alltid
jobbe mot å bli den beste utgaven av oss selv. Alltid.

«Be what I wanna be»
– Takk Kobe for sosiale prosjekter og utdanning for alle, også utsatte barn og
unge. Takk for at du inspirerer oss til å alltid huske de rundt oss, du var
verdens beste, men det var ikke nok for deg, du ville gi andre samme
mulighetene som du hadde hatt. Alltid.

«If I work hard at it»
– Takk Kobe for at du alltid gav det lille ekstra. Takk for at du inspirerer
oss til å jobbe hardt både på og utenfor banen. Alltid.

«I’ll be where I wanna be» – Takk for alt Kobe. Takk
for mamba-mentaliteten, takk for ditt sosiale ansvar og for at du inspirerer
meg til å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Tusen takk for deg. Jeg
lover å jobbe for å bringe arven etter deg videre hver eneste dag.

Hvil i fred.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no

Related Articles

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG OSS

1,307FansLik
3,535FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT