DEBATT: Syv grunner til å skrote VAR

Av Mads Skauge, doktorgradskandidat i sosiologi ved Nord universitet

I flere artikler har jeg prøvd å rette søkelyset mot hvor feil introduksjonen av VAR i fotball har vært. Jeg har forsøkt å vise hva forskningen sier, men forskningen er på noen felter svært mangelfull. Vi trenger mer informasjon for å vise hvor dårlig det egentlig står til med denne teknologiendringen!

Jeg er ingen mostander av alle teknologiske innslag i fotballen. Mållinjeteknologi gjør fotballen med rettferdig, men å tro at mållinjeteknologi-inspirerte løsninger har overføringsverdi til offsidesituasjoner er naivt.

Ved hårfine og avgjørende offsidesituasjoner, tegnes amatørmessige digitale streker på skjermen, som attpåtil har kornede stillbilder som vi dessuten ikke vet om er fryst på nøyaktig rett tidspunkt: Idet foten/kroppsdelen treffer ballen, ikke idet den forlater den.

Med VAR har offsideavgjørelser en feilmargin på omtrent 20 cm. Millimetermålinger er derfor prinsipielt meningsløst.

Artikkelforfatteren Mads Skauge som i denne artikkelserien tar for seg VARs (Video Assistant Referee) vitenskapelige grunnlag i fotballen. Artikkelserien springer ut fra hans tekst om VARs paradoksale logikk som etter hans mening medfører at VAR er nødt til å mislykkes.

Hva mener egentlig supporterne?

Gruppen som har beredet grunnen for VAR (IFAB) oppgir at analyseinstituttet Nielsen Sports finner at åtte av ti fotballsupportere er positive til VAR.

En undersøkelse gjort av Sports Fan Panel, gir imidlertid et annet bilde. Nær alle respondentene (britiske fotballentusiaster) oppgir at de har vært sterkt uenig i en VAR-avgjørelse.

Flertallet tror ikke VAR vil få bukt med spillerprotester mot dommeravgjørelser, og bare ti prosent mener VAR har vært en suksess. Halvparten tror VAR gjør fansen motvillige til umiddelbart å feire mål. Nær ni av ti mener tidsbruken knyttet til VAR er irriterende, og tre av fire mener en VAR-avgjørelse burde ha et tak på to minutter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Asbjørn Slettemark trekker frem et godt poeng i VAR-debatten: Hvordan VAR påvirker opplevelsen for publikum på stadion har fått (for) lite oppmerksomhet.

Syv grunner til å skrote VAR

Mitt opprinnelige poeng i VAR-debatten var at VAR har mange potensielt negative implikasjoner som det ikke umiddelbart er lett å tallfeste.

For det første – og dette er min hovedinnvending – har VAR et umulig utgangspunkt fordi det ikke finnes noen objektiv og eksakt grense for hva som er «clear and obvious» og hva som ikke er det.

Fotball er som oftest ikke svart-hvitt eller uttrykk for en konstant størrelse, men snarere et spill fullt av gråsoner.

Hva som kvalifiserer til «clear and obvious error related to game-changing decisions» og hva som ikke gjør det, lar seg simpelthen ikke definere, men vil alltid være uttrykk for dommernes faglige skjønn.

VARs utgangspunkt er derfor helt umulig. VAR-protokollen motsier seg selv fordi dommeravgjørelser betraktes som svart-hvitt når praktiseringen er subjektiv.

Artikkelen fortsetter under Twitter-tråden.

Mer urettferdighet!

Selv om andelen korrekte dommeravgjørelser eventuelt har økt i kjølvannet av VAR, så er fotballen neppe blitt mer rettferdig.

Se for deg følgende: I en kamp som før VAR ville endt 1-1, er begge lags scoringer beheftet med dommerfeil. Imidlertid vurderes kun én av situasjonene som en tilstrekkelig «klar» dommerfeil, selv om forskjellen på situasjonene er marginal.

Med VAR oppstår det en subjektiv gradering av regelovertredende forseelser. Når VAR griper inn på noen dommerfeil og lar andre gå, vil urettferdigheten øke!

Sakte film går for fort

For det andre er det rimelig å anta at sakte film får forseelser til å se mer alvorlige ut, noe forskning bekrefter: I sakte film antar man at den «skyldige» har bedre tid til å tenke seg om enn det som er tilfellet. Bortimot alle VAR-avgjørelser tas på bakgrunn av sakte film.

For det tredje har fotball en underliggende «alt henger sammen med alt-logikk» hvor den ene situasjonen glir over i og får konsekvenser for den neste.

VARs tilbakevirkende kraft i situasjonsrekken er derfor i seg selv problematisk fordi det ikke er noe åpenbart eller naturlig punkt å sette «grensen» på.

I Champions League-kampen mellom Slavia Praha og Inter, scoret tilsynelatende Inter et viktig 0-2-mål. VAR brøt imidlertid inn, målet ble annullert og Slavia Praha fikk i stedet tildelt straffespark for en situasjon som hadde skjedd 20 sekunder forut for scoringen. Er det riktig?

Vi risikerer altså at VAR går tilbake flere minutter i situasjonsrekken om den aktuelle situasjonen kommer etter lang ballbesittelse og en tilsynelatende ubetydelig avgjørelse som et feildømt innkast, kan til syvende og sist være kampavgjørende (i hvert fall indirekte).

For det fjerde fremmedgjør videobruk stadionpublikummet og delvis også TV-seerne med begrenset informasjon om hva som foregår.

For det femte skaper VAR større avstand i rammebetingelsene for topp og bredde, både i forhold til hvordan fotball utøves og når det gjelder konsumering.

For det sjette kompliserer VAR fotballens enkle logikk og gjør spillet vanskeligere å forstå for folk flest. Fotballens popularitet kan i stor grad tilskrives at spillet er enkelt å forstå og kan spilles omtrent likt over alt.

VAR ødelegger «øyeblikkets magi», noe vi har sett utallige eksempler på ved at fotballens emosjoner settes på vent. Fotballsupportere vil ikke bli fortalt når de skal juble!

Ødeleggelsen av øyeblikkets magi er som påpekt av idrettssosiolog Arve Hjelseth ekstra skummelt i en poengfattig idrett som fotball. Fotball er ikke populært på tross av at det scores få mål, men på grunn av det.

Dommerens autoritet

Til slutt svekker VAR dommerens autoritet og fremmer bruken av «tunge flagg». Dersom dommerne lar straffbare forseelser gå i påvente av VAR, risikerer vi at en del forseelser havner i et vakuum: Fordi VAR bare skal ta de store og avgjørende feilene, vil andre straffbare forseelser verken bli plukket opp av dommerne i første instans eller av VAR i andre instans.

Et straffespark (ifølge regelboken) som overses av dommeren, men som ikke representerer en tydelig nok feil, vil ikke tas av VAR. Dette avgjør fotballkamper og øker urettferdigheten.

VAR-fansen har bare ett argument og det er tynt

Jeg ser kun ett argument som taler til VARs fordel, nemlig at en større andel avgjørende dommeravgjørelser blir riktige.

Det er imidlertid to betydelige forbehold som må tas når det gjelder dette argumentet.

For det første finnes det ingen dokumentasjon på at VAR bidrar til å redusere andelen avgjørende dommerfeil – og i hvert fall ikke når det gjelder VARs evne til å gjøre fotballen mer rettferdig – utover at IFAB rapporterer å ha funnet en slik effekt.

Å måle om andelen korrekte dommeravgjørelser har blitt større med VAR, er uansett vanskelig fordi man er nødt til å ta stilling til en rekke tvilstilfeller. Man kan ikke presentere subjektive data som objektive fakta, slik IFAB gjør.

Hvorfor trekke bastante konklusjoner på et skjønnsmessig grunnlag?

For det andre: Om vi likevel tar resultatet fra IFABs oppsiktsvekkende lite transparente prøveprosjekt om VAR (hvor resultatene rapporteres uten at vi får innsikt i selve analysene) for god fisk, er VAR-effekten minimal.

VAR har ifølge IFAB ført til en økning på 5.9 prosentpoeng i andelen korrekte avgjørende dommeravgjørelser. 93% av avgjørende dommeravgjørelser var korrekte før VAR!

IFAB sier her mot seg selv. Først begrunner de prøveprosjektet med at de vil finne ut hvorvidt videoteknologi kan redusere andelen avgjørende dommerfeil, for deretter å oppgi at andelen korrekte avgjørende dommeravgjørelser allerede (før VAR) kan beskrives som «extremely high».

Hvorfor vil IFAB endre på noe som de allerede hevder at fungerer ekstremt godt?

Vi kan ikke annet enn å undre oss over hvilke bakenforliggende motiver VAR-innføringen egentlig hadde.

VAR-romantikernes halmstrå

VAR-romantikerne spør ofte: «Er det ikke bra for fotballen at de viktige avgjørelsene blir rette og at rettferdigheten øker?»

Joda, det er vel og bra i og for seg, men bare om man tar stilling til disse VAR-aspektene isolert sett. Når man posisjonerer seg i VAR-debatten bør man ta hensyn til alle VAR-implikasjoner.

Man må gjøre opp regnskap ved å spørre: Til hvilken pris trenger fotballen en tilsynelatende ørliten økning i andelen korrekte dommeravgjørelser? Er VAR verdt alt maset, alle problemene og all misnøyen bare for noen få prosentpoeng mer korrekte dommeravgjørelser?

Hvorfor bruke så mye tid og ressurser på avgjørelser som uansett er kontroversielle?

Dommeravgjørelser har alltid vært gjenstand for debatt. Forskjellen med VAR er at avgjørelsene får mer (ikke mindre!) oppmerksomhet og tar lenger tid, uten at de nødvendigvis blir mer korrekte og uten at rettferdigheten øker. Hva er da vitsen?

Ut fra VAR-filosofien om minimum interference – maximum benefit, er det i hvert fall ikke vanskelig å konkludere. Utfallet har vært stikk motsatt: maximum interference – minimum benefit.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com